Sted: Zoom (digitalt)
Tid: 10.00-12.30
Tilstede: Kjetil Fretheim, Therese Robertsen, Lene Os Johannessen, Jens Rytter, Nils Anfinset, Siri Forsmo, Elin Rose Myrvoll, Tone Druglitrø, Torgeir Sørensen, Asgeir Svestad, Marianne Hem Eriksen
Forfall: Sean Dexter Denham
Fra sekretariatet: Aisha Bibi, Lene Os Johannessen. Elin Fugelsnes deltok under punkt 4. 
Referent: Lene Os Johannessen

1. Konstituering av møtet

Innkalling ble godkjent
Ingen meldte seg som inhabile
Ingen saker ble meldt til Eventuelt

2. Orienteringer

Nytt medlem i utvalget. Tone Druglitrø ble ønsket velkommen som nytt medlem i Skjelettutvalget. Tone er førsteamanuensis ved TIK med kompetanse innen blant annet STS, medisin- og vitenskapshistorie. Tone har vært medlem i Den nasjonale komité for forskningsetikk i naturvitenskap og teknologi (NENT) siden 2014, og er representant fra NENT i Skjelettutvalget.

Ny medarbeider i FEK. Aisha Bibi er f.o.m. 3. mai ansatt som juridisk rådgiver i sekretariatet i FEK. Aisha har studert juss i Norge og England, og har tidligere jobbet blant annet i Hafslund. Aisha deltar på dagens utvalgsmøte.

Ny strategi for FEK. FEK utarbeidet i 2016 en strategi for perioden 2016 til 2020, og denne skal nå oppdateres. Det er nedsatt en arbeidsgruppe bestående av ett medlem fra hver komité/utvalg, samt tre personer fra sekretariatet. Jens er Skjelettutvalgets representant i arbeidsgruppa (bestemt i utvalgsmøte 10.12.2019). Arbeidsgruppa får i oppdrag å utarbeide et forslag til ny strategi for FEK. Strategien skal bidra til å gi en klar retning for arbeidet i FEK de neste årene.

Møtedatoer høst 2020. Vi planlegger for digitale møter også i høst. Det er ikke ønskelig med digitale heldagsmøter, og vi legger derfor opp til å dele oktobermøtet i to. Oppsatt møtedato 12. oktober beholdes – Lene sender ut doodle for en ekstra møtedato i september. For den videre utviklingen av arbeidet i utvalget er det ønskelig med fysisk møte, og vi håper at det kan la seg gjøre på møtet i desember.

Henvendelsen fra Ageliki Lefkaditou ved Teknisk museum, om undersøkelser av den såkalte «Maren i myra» (vår ref.: sak 2020/43). Henvendelsen ble vurdert i utvalgsmøte 17.03.20. Utvalget etterspurte mer informasjon før det kunne gi en forskningsetisk vurdering av prosjektet (se referat fra møtet 17.03.20). Lefkaditou informerer om at Teknisk museum har vært nødt til å legge arbeidet på is inntil videre. Prosjektgruppa er takknemlige for utvalgets foreløpige vurderinger. Når det gjelder bruken av navnet «Maren i myra», vil de ta refleksjonene fra utvalget til etterretning og endre språkbruken. Selv om de ikke kan fortsette forskningsprosjektet opplever de dette som viktig.

Henvendelse fra Kulturarvseksjonen i Innlandet fylkeskommune. I forbindelse med arbeid med et tilretteleggings- og formidlingsprosjekt i Valdres, ønsker henvender råd om formidling og C14-datering av et skjelett fra en hellekistegrav som ble funnet på 1950-tallet. Skjelettet oppbevares på Anatomisk institutt, UiO. Henvender fikk veiledning av Lene. Henvender kontakter Anatomisk institutt for en første gjennomgang, innhenting av informasjon om skjelettet osv., før en henvendelse sendes til utvalget.

Repatrieringsseminar. Skjelettutvalgets seminar om repatriering av skjelettmateriale var planlagt gjennomført 13. oktober. Seminarets tema og form innebærer at det er behov for et fysisk seminar. På grunn av usikkerheten rundt gjennomføring av fysiske arrangementer og reiser denne høsten, må seminaret utsettes til våren 2021. Som en innledning til seminaret, planlegger vi en «teaser», et kort webinar den 13. oktober. Vi har allerede to key note-innledere til seminaret, som også vil holde innlegg på webinaret: Elina Anttila ved Nationalmuseet Finland som skal snakke om erfaringer fra hvordan institusjoner har løst utfordringer med tilbakeføring av menneskelige levninger, og Liv Nilsson Stutz ved Linnaeus University, som skal snakke om overordnede og teoretiske utfordringer knyttet til temaet. I tillegg har vi fått med Audhild Schancke, som skal snakke om erfaringer med tilbakeføring av samiske levninger i Norge. Vi vil invitere én innleder til. Det blir et kort innlegg fra utvalget, hvor det skisseres opp noen problemstillinger om seminarets formål. Hver presentasjon skal være korte (maks 10 min hver), og varigheten for «teaser» webinaret vil være maks 1 time og 30 minutter. Webinaret skal inngå som en del av FEKs markering av 30 års jubileum.

FEK 30 år. Dette jubileet skulle vært markert på Forskningsetisk Forum. Siden Forskningsetisk forum forskyves, legges det istedenfor opp til en jubileumsuke i uke 42 med flere korte webinarer. Hovedtema er: Hva har skjedd i FEK og i forskningsetikken på 30 år, hva skjer fremover? Tema for webinarer blir: etikerens rolle, genetiske undersøkelser (REK-NEM storfellesmøtet), lansering av Stordatarapporten, institusjonaliseringen av forskningsetikken, repatriering (Skjelettutvalget).

Introduksjon til Skjelettutvalget. I anledning at vi har et nytt medlem i utvalget, orienterer Nils kort om utvalget, om historikken, arbeidet og mandatet.

3. Runde rundt bordet

Utvalgsmedlemmene introduserte seg og oppdaterte hverandre på utvikling ved egen institusjon.

4. Om Magasinet Forskningsetikk

Magasinet Forskningsetikk utgis av FEK fire ganger i året, og ble utgitt første gang i 2001. Magasinet har som oppgave å skrive om aktuelle forskningsetiske spørsmål. Elin er redaktør og den eneste fast ansatte, men har et team av freelancer'e som skriver for magasinet. Magasinet er underlagt redaktørplakaten, som sikrer redaksjonell uavhengighet og frihet. Elin tar gjerne imot tips om saker som kan være aktuelle å skrive om, men har full frihet til å avgjøre Magasinets innhold og vinklinger. Målgruppen er bred, og retter seg blant annet mot forskere, studenter, myndigheter, og allmennheten. Magasinet Forskningsetikk endret nylig navn fra Forskningsetikk. Navneendringen ble gjort for å gjøre det lettere å skille mellom selve bladet og det mer generiske forskningsetikk i dagligtale. I tillegg er det ønskelig å tydeliggjøre skillet opp mot FEK for øvrig.

Magasinet har hatt flere reportasjer relatert til skjeletter og Skjelettutvalget; dette er et tema som engasjerer. Den siste reportasjen som omhandlet skjeletter, var saken om hodeskallene fra Påskeøya. Se her for å lese reportasjen. Elin fikk tips fra Lene om at dette kunne være en interessant sak å se nærmere på, og ba om innsyn i henhold til offentlighetslova i sakspapirer fra utvalgets behandling av saken, som går tilbake til 2013. I arbeidet med reportasjen intervjuet Elin alle parter og var opptatt av at alle skulle uttale seg for å få best mulig balanse i reportasjen.

Utvalgsmedlemmene kommenterte at Magasinet Forskningsetikk fungerer bra, setter aktuelle saker på dagsorden og har mange interessante reportasjer; noen snappes også opp i andre mediekanaler. Magasinet treffer bredt, men går også i dybden, slik at forskere og studenter også kan fordype seg. Mange av reportasjene egner seg også godt som caser i undervisning i forskningsetikk.

5. Revidering av skjema for etisk vurdering

I utvalgsmøte 17.03.2020 ble det bestemt å starte arbeidet med en revisjon av skjema for henvendelser til utvalget, samt veiledningen til skjemaet, og at det nedsettes en arbeidsgruppe til dette formålet. Bakgrunnen for revisjon er at både skjema og veiledning inneholder utdatert og utilstrekkelig informasjon, og det er behov for en bedre teknisk løsning. En arbeidsgruppe bestående av Marianne (leder), Sean og Therese, samt Lene (fra sekretariatet) ble nedsatt 28.04.2020, og første møte i arbeidsgruppa avholdt 08.05.2020.

Marianne la frem arbeidsgruppas arbeid og videre prosess (se internt notat), som kan oppsummeres slik:

(1) Utbedre den tekniske løsningen, fortrinnsvis som et nettskjema med veiledningstekst. Lene undersøker med FEK om ulike løsninger her.

Endring/Tilføyelser i skjema

(2) Føre opp et nytt punkt som etterspør om institusjonen kjenner til prosjektet, jf. Forskningsetikkloven med vekt på institusjonens ansvar for forskningsetikk.

(3) Klarspråk og presisering av begreper er nødvendig for en riktig kommunikasjon ut om hva utvalget kan bidra med.

(4) I punkt 9 skilles det mellom materiale som er samlet inn og materiale som ennå ikke er samlet inn. Distinksjon mellom forvaltningsgraving og forskningsgraving er betydningsfull. Dersom henvendelsen omhandler en forskningsutgraving av skjelettmateriale, er det behov for at henvender reflekterer rundt dette?

(5) Basert på erfaring med behandling av henvendelser foreslås det å be om flere detaljer fra henvender når det gjelder beskrivelse og spesifikasjon av materiale som det skal tas prøver av, metode, funnkontekst, samt informasjon om det tidligere er tatt ut prøver av skjelettmaterialet (i den grad det er mulig).

(6) Ved prosjekter som inkluderer prøvetaking, foreslås det å inkludere spørsmål rundt lab, som årsak til valg av lab, om labundersøkelser gjøres som et bestillingsoppdrag eller som et samarbeidsprosjekt, og om rettigheter til og tilgjengeliggjøring av dataene er avklart. Årsaken til å inkludere spørsmål knyttet til lab er å oppfordre til refleksjon rundt temaet.

(7) Legge til spørsmål rundt planer for publisering og om det planlegges å tilgjengeliggjøre grunnlagsdata og analyseresultater åpent, samt legge inn en oppfordring om å tilgjengeliggjøre data åpent.

(8) Legge til en oppfordring om å sende utvalget oppdatering om prosjektet og en tilbakemelding om utvalgets rådgivning til prosjektet. Begrunnelsen for forslaget er å bidra til økt kunnskap om prosjektene utvalget gir råd til og på hvilken måte rådgivningen fungerer, for på den måten å utvikle rådgivningen videre.

Endringer/tilføyelser i veiledning til skjema:

(9) Fjerne beskrivelser av system, forvaltning, lover o.l. (under punkt 9 i veiledningen) og heller henvise til Veileder ved funn av menneskelige levninger.

(10) Bedre informasjon om hvordan Skjelettutvalget gjør sine vurderinger (saksgang og grunnlaget for utvalgets evaluering) – for å bidra til å skape transparens.

(11) Vektlegge betydningen av den etiske egenevalueringen og at henvender gjør en bred og åpen etisk refleksjon rundt egen forskning, samt tydeligere veilede henvender til å bruke Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger i egenevalueringen. Utvalgets arbeid skal først og fremst være som en støtte for henvenders egne etiske vurderinger.

(12) Forskning på skjelettmateriale er ofte en lang og krevende prosess, hvor flere aktører og institusjoner må involveres i «riktig» rekkefølge og til ulike tidsfrister. Det bør kommuniseres at utvalget er klar over at dette for mange forskere, særlig midlertidig ansatte, skaper utfordringer, og at forskere bør kontakte sekretariatet tidlig i prosessen, slik at de kan få best mulig veiledning på et så tidlig tidspunkt som mulig.

Oppfølging av henvendelsene

I tillegg til forslagene til revisjon – og i tråd med punkt 8 – foreslår arbeidsgruppa at det sendes ut en årlig epost til institusjonene for å spørre om hvordan det går/har gått med prosjektene utvalget har gitt råd til, og om utvalgets råd har kommet til nytte. Begrunnelsen for forslaget er å bidra til økt kunnskap om prosjektene utvalget gir råd til og på hvilken måte rådgivningen fungerer, for på den måten utvikle rådgivningen videre.

Innspill fra utvalget

Det ble åpnet opp for innspill fra øvrige utvalgsmedlemmer. Medlemmene støtter i all hovedsak arbeidsgruppas arbeid og forslag til revisjon, men har noen innspill som kan oppsummeres slik:

  • Forslaget om å føre opp et punkt som etterspør om institusjonen kjenner til prosjektet støttes, jf. betydning av institusjonens ansvar for forskningsetikk. Det poengteres at det kun bør etterspørres om institusjonen er informert; ikke be om institusjonens synspunkt om prosjektet.
  • Medlemmene uttrykte skepsis mot å legge inn en oppfordring i skjema / sende ut en årlig e-post med oppfordring om oppdatering om prosjektet og gi en tilbakemelding om utvalgets rådgivning til prosjektet. Utvalget ønsker ikke å bidra til mer byråkratisering for forskerne enn det som er nødvendig, samtidig som arbeidsgruppas begrunnelse for forslaget gjør forslaget forståelig. Det å oppfordre henvender til å sende en oppdatering om prosjektet er kanskje ok, men oppfordringen bør da sendes direkte til prosjektansvarlig og ikke til institusjonen. Det å be om en løpende evaluering av utvalgets rådgivning oppfattes som mer problematisk. En slik evaluering bør gjøres på en annen måte og ha en lengre tidshorisont. Mange prosjekter går over flere år, og det vil ikke nødvendigvis være hensiktsmessig å be om en evaluering etter ett år.
  • Det foreslåtte detaljeringsnivået under pkt. 5 oppfattes som for høyt, og det stilles spørsmål ved hvor mye informasjon som er nødvendig å ha for å kunne gjøre en forskningsetisk vurdering. Det stilles også spørsmål ved om dette egentlig er utvalgets anliggende, og ikke heller er institusjonens anliggende?
  • Arbeidsgruppa: Utvalget har de siste årene erfart å måtte be henvendere om å ettersende mer informasjon om detaljer rundt materiale og metode før det har kunnet gjøre en vurdering av etikken. Ved destruktive prøver av skjelettmateriale bør den forskningsetiske egenevalueringen være særlig grundig. For å ha et godt nok grunnlag for å vurdere forskningsetikken (særlig vurdering av pkt. 4-8 i Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger) i prosjekter som skal foreta destruktive prøver er det derfor behov for høyt detaljeringsnivå.
  • Arbeidsgruppa: Vi har stor forståelse for at en forsker ikke nødvendigvis har mulighet til å oppgi alle detaljer. Den fremste funksjonen til detaljeringsnivået er å ansvarliggjøre henvender ved å oppfordre til særdeles grundig forskningsetisk egenevaluering ved destruktive prøver og å forsøke å innhente så mye informasjon som mulig.
  • Informasjon om lover og forskrifter må oppdateres, ny forskrift til kulturminneloven om hvem som gir tillatelser til hva. Videre, Stortingsmeldingen varsler om at det er ønskelig at eksisterende lov revideres/erstattes av en ny kulturminnelov.
  • Åpen publisering er bra, men det er ikke alltid mulig av flere grunner. Det viktigste er at resultater publiseres, og at utvalget ikke legger føringer for åpen publisering spesifikt.
  • I veiledningen til skjema, hvor det skal legges inn mer informasjon om hvordan utvalget gjør sine vurderinger, kan det legges inn lenker til tidligere uttalelser. Da er det lett å lese seg opp og forstå hvordan utvalget jobber.
  • Til punkt 11: Det er fint å veilede henvendere til Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger, men her er det også viktig å balansere slik at dette ikke oppleves som en «sjekkliste».
  • Store deler av forslaget omhandler henvendelser som innebærer prøvetaking. Det foreslås at det legges opp til at henvender innledningsvis definerer hva henvendelsen gjelder, og det settes opp ulike kategorier for type henvendelse, f.eks. prøvetaking, osteologi, formidling, utstilling, vitenskapshistorie osv.