1.      Konstituering av møtet

  • Innkalling og dagsorden ble godkjent uten merknader
  • Spørsmål om habilitet: Birgitte meldte seg som inhabil i sak 2019/48 og Nils meldte seg som inhabil i sak 2019/54, begge pga. institusjonstilhørighet ved de respektive henvendende institusjoner. Sean meldte seg som inhabil i sak 2019/48 pga. overlappende forskningsinteresser.
  • En sak satt opp til eventuelt

 

2.      Til orientering

  • Lene orienterte om planlegging av Skjelettutvalgets tur til Svalbard.
  • Lene orienterte om at siste frist for å melde seg på FEK årskonferanse 28. mars er 1. mars. Tema for årskonferansen er Big Data, og Sean skal holde innlegg.
  • Henvender sendte inn utdypende informasjon i forbindelse med Lise Mariann Strands phd-prosjekt (sak 2018/364). Notatet med utdypende informasjon er forelagt utvalget, som ikke har flere innvendinger til prosjektet.
  • Lene orienterte om oppdatering fra Stavanger museum ang. henvendelse om «Tagholt-mannen» (sak 2018/67). Museet har forsøkt å finne informasjon om individet eller evt. gjenlevende slektninger, men uten hell. De har vært i lengre dialog med Lund kommune og Lund kirke i Rogaland, som vedtok begravelse av skjelettet på kirkegården i Lund. Sean orienterte om at skjelettet nå er kremert og skal begraves til våren.
  • Nils orienterte om Skjelettutvalgets innspill til ny kulturminnemelding. Forskerforum har kontaktet Nils ang. innspillet og vil lage en sak om dette.

 

3.            Diskusjonssaker

  • Henvendelse fra Stavanger museum om repatriering av skjelettmateriale til Sør-Afrika (2019/52)
    • Den 6. februar 2019 fikk Skjelettutvalget en henvendelse fra Stavanger museum, avdeling for naturhistorie angående «funn» av en gammel kasse med menneskeskjeletter i forbindelse med en gjennomgang av de naturhistoriske samlingene på museet. Esken inneholder fem hodeskaller og bein fra kroppen til ett ungt individ. I esken lå det en delvis ødelagt lapp der det står «Buskmænd. Skjeletter, stenredskaber ……. fra måltider…… i Caplandet. Gave ….». Museet har ikke funnet noe mer dokumentasjon på dette, men regner med at levningene stammer fra 1800-tallet, museets eldste fase. På denne tiden foregikk det mye gravrøving i Sør-Afrika, spesielt av San-folket. Museet kjenner til at San-folket selv er interessert i repatriering av menneskelige levninger, og ønsker råd til en evt. repatrieringsprosess.
    • Det er ingen i utvalget som har direkte erfaring med eller kjenner noen i Norge som har erfaring med repatriering av skjeletter fra San-folket.
    • IZIKO (Museums of South Africa) kom i 2012 med en uttalelse om repatriering av menneskelige levninger i samlingene sine, og har tidligere utarbeidet en policy for forvaltningen av menneskelige levninger i sine samlinger.
    • Utvalget vil anbefale at museet kontakter IZIKO for å få råd i denne saken.
    • Videre, har Tyskland repatriert skjelettrester til Namibia og Østerrike repatrierte levninger etter ekteparet Klaas og Trooi Pienaar til Sør-Afrika for noen år siden. Erfaringer som ble gjort i disse prosessen vil nok også være nyttig for museet.
    • Lene kan kontakte nettverket i Sverige for å høre om noen i Sverige har erfaringer med dette.

 

  • Opprydding av Skjelettutvalgets mandat
    • I møte 7. desember 2018 ble det bestemt å starte en opprydding av Skjelettutvalgets mandat fordi det inneholder en del uklarheter, utdatert informasjon og sammenblanding av mandat, retningslinjer, lover. Lene har startet dette arbeidet.
    • Utvalget diskuterte mandatet og ulike endringsforslag. Det er enighet om at mandatet må struktureres mer som et mandat, altså hva som er utvalgets oppgaver, og ta ut det som er retningslinjer for forskere. Videre er det enighet om å tydeligere hvilke typer saker utvalget kan behandle, rydde i og oppdatere språket og strukturere mandatet på en ryddigere måte.
    • Lene jobber videre med oppryddingen av mandatet og sender utkast ut til utvalget.

 

4.      Sak 2019/48: Henvendelse fra Hans K. Stenøien ang. Martin Ellegaards phd-prosjekt

Birgitte og Sean har meldt seg som inhabile i saken og går ut av møterommet under behandling

Den 6. februar fikk utvalget en henvendelse fra NTNU Vitenskapsmuseet v/ prof. Hans K. Stenøien angående prøvetaking av skjelettmateriale i phd-prosjektet 'Epigenomic investigation of the 2nd plague pandemic across Northern Europe'. Den overordnede problemstilling er å studere genetisk sårbarhet og genetisk tilpasning til en ytre faktor, her bakterien Yersinia pestis. I prosjektet inngår også å studere genetisk sammensetning i befolkningen, betydningen av migrasjon (f.eks. pilgrimmer) og om dette påvirket befolkningens sårbarhet for ytre faktor (Y. pestis). Dette skal gjøres vha. aDNA fra tenner, fra Norge (Trondheim) og Nederland (Eindhoven). Henvendelsen ble diskutert i Skjelettutvalgets møte 28. februar.

I vurderingen av prosjektet legger Skjelettutvalget til grunn Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger og Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi.

Prosjektet i seg selv vurderes som solid med jevnt over gode etiske refleksjoner. Før utvalget kan vurdere saken skikkelig, bes det imidlertid be om noen klargjøringer og vurderinger fra prosjektet:

  1. Bruk av      prøver fra MedHeal600 er beskrevet slik i innledning til tabellen i      vedlegget "(9) Description of research material": "Note      that most samples have already been subjected to aDNA analysis (or at      least approved) in a previous study, MedHeal600 (indicated by Yes/No).      Sampling of these, is with the intention to re-use available      samples". Utvalget synes det er uklart om prosjektet planlegger å      ta nye prøver av MedHeal600-materialet, eller om det kun er resultatene av      analysene som skal brukes, og ber om en oppklaring rundt dette.
  2. En klargjøring av hva som evt. blir igjen av      restmateriale etter at det er tatt ut prøver fra tennene (i det norske      materialet).
  3. Evt. samisk opprinnelse for materialet. I den oppdaterte henvendelsen står det: “The      human individuals are considered of non-Saami origin, as there has been no      evidence (either in form of grave goods or tombstones etc.) indicating      this. While most of the requested samples have been excavated in anonymous      graves, there have been no indices to link any of the requested      individuals to saami origins. Further, preliminary genomic analyses of 30      medieval samples gave no indication of Saami origin of any individuals in      the respective time period” (side 4 i "Form for ethical evaluation of      research on human remains"). Levningene er fra anonyme graver,      de fleste datert til 1100-1200, men også noen med mer usikker og bredere      tidsangivelse, opp til 1600-tallet. Jfr. pkt. 4. «Respekt for andre      grupper» i Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige      levninger      ønsker utvalget at prosjektet åpner mer opp rundt og bedre begrunner      vurderingen av at ikke noe av materiale er samisk eller evt. hybridgraver.      Videre, at det reflekteres rundt hvordan prosjektet under gjennomføringen      vil forholde seg til muligheten for at noen av gravene kan vise seg å være      samiske eller hybridgraver.
  4. Prosjektets institusjonelle forankring på NTNU      Vitenskapsmuseet og hensynet til andre forskere som jobber med samme      materiale. Prosjektet MedHeal600, også med tilhørighet på NTNU      Vitenskapsmuseet, er kjent for Skjelettutvalget fra tidligere      behandlinger. Når det norske datagrunnlaget i prosjektet utgjøres av 65      allerede undersøkte tenner i et prosjekt ved samme institusjon, og det er      en del overlapp i tematikk mellom de to prosjektene, kan det stilles      spørsmål ved om det er tatt tilstrekkelig hensyn til MedHeal600 (og/eller      andre prosjekter). Ett forskningsetisk hensyn i denne forbindelse er en      vurdering av nødvendigheten av å ta nye prøver av et sjeldent og ikke-evigvarende      materiale når det allerede er tatt prøver i et forskningsprosjekt med      lignende tematikk (jfr. pkt. 6. «Vurdering av forskningsprosjektets      realiserbarhet og konsekvenser» i Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige      levninger).      Skjelettutvalget har ingen forutsetninger for å ha innsikt i hvordan      prosjektet eller institusjonen har vurdert disse forskningsetiske normene,      og ber derfor om at institusjonen oppklarer den institusjonelle      forankringen av prosjektet og relasjonen mellom de to prosjektene. Jfr. Forskningsetikkloven er det institusjonen som har      ansvaret for at forskningen skjer i henhold til anerkjente      forskningsetiske normer.

 

5. Sak 2019/54: Henvendelse fra Universitetsmuseet i Bergen ang. utstilling av menneskelige levninger

  • Nils meldte seg som inhabil i saken og forlot møterommet under behandling
  • Se egen uttalelse

 

6.      Eventuelt

Utvalget bestemte i møte 7. desember 2018 å sette fokus på repatriering som tema i videre arbeid. I diskusjon om hvordan det kan jobbes rundt dette temaet var det enighet om å arrangere et åpent seminar om temaet, hvor relevante personer i forskning og forvaltning inviteres til å holde innlegg. Seminaret kan legges til enten høst 2019 eller vår 2020. Et resultat av seminaret bør være en antologi om repatriering.