1. Konstituering av møtet

  • Innkalling og dagorden ble godkjent uten merknader
  • Spørsmål om habilitet: Ingen meldte seg som inhabile
  • To saker ble meldt til eventuelt

 

 

2. Til orientering

  • Lene orienterte om planleggingen av lansering av ‘Veileder ved funn av menneskelige levninger’
    • Veilederen går i trykken i midten av oktober, og lansering planlegges til midten av november. Lansering skal foregå i Oslo, og relevante aktører/institusjoner inviteres til å gi en kommentar under lanseringen
  • Lene orienterte om de ulike utvalgsmedlemmenes tid igjen i utvalget
    • Birgitte, Unn og Tora har sittet lengst (snart syv år), og kan ikke sitte lenger enn ut 2019
  • Nils orienterte om NRK Verdibørsen-innslaget han ble intervjuet til og som ble sendt 1. september: Tema var NRKs oppslag om at den katolske biskop i Oslo tar til ordet for gjenbegraving av skjeletter fra Nikolai-kirken

 

 

3. Diskusjonssaker

 

  • Neste møte i Tromsø 7. desember
    • Utvalget legger sitt utvalgsmøte i desember til Tromsø, slik at det samtidig kan besøke relevante aktører/institusjoner
    • Utvalget ønsker å møte både Tromsø universitetsmuseum og Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi ved UiT. Agenda for et slikt møte: Erfaringsutveksling, presentasjon av utvalget og hva vi jobber for, rutiner rundt saksgang i saker som involverer forskning på menneskelige levninger, etablere kontaktpunkt og rutiner for gjensidig informasjons- og erfaringsutveksling, samisk materiale, forskning og repatriering, presentere utvalgets «Veileder ved funn av menneskelige levninger», gjerne omvisning i museet
    • Lene følger opp videre mht. organisering av reisen

 

  • Utvalget startet arbeidet med å sette datoer for møter i mars, juni, september og desember 2019

 

  • Nils har ytret et ønske om at de ulike utvalgsmedlemmene holder hverandre faglig oppdaterte på sine fagfelt, og har foreslått at det opprettes et ‘bibliotek’, hvor utvalgsmedlemmene kan laste opp artikler o.l. FEK er i en prosess for å få nye nettsider, og en slik løsning er trolig mulig på sikt
    • Utvalget synes dette er en god idé. Lene tar det videre med FEK.

 

  • Utvalget diskuterte om det på eget initiativ bør følge opp saker det tidligere har gitt uttalelser i disfavør til henvender
    • Utvalget konkluderte med at det i utgangspunktet ikke bør legge opp til en praksis hvor utvalget på eget initiativ følger opp saker det tidligere har gitt uttalelser i disfavør til henvender, med mindre man kommer over særskilt informasjon som gir utvalget en oppfordring til å invitere til videre forskningsetisk drøftelse.

 

4.      Sak 2018/262: Henvendelse fra Bryggens museum i Bergen angående bruk av humanosteologisk materiale i nye basisutstillinger

Se egen uttalelse i sak 2018/262.

 

5.      Eventuelt

Skjelettutvalget og nordisk nettverk

Nils har fått en henvendelse fra en forsker som reagerer negativt på at Skjelettutvalget ikke har meldt seg på til et nordisk nettverkstreff om menneskelige levninger i Sverige i november i år. Utvalget ønsker ikke å bruke store ressurser på dette til fordel for å bruke ressurser på andre møter/problemstillinger. Se for øvrig diskusjon i referatet fra møtet i desember 2017.

Henvendelse fra Helgeland museum v/ Kathrine Brekke

På museet er det funnet en sko med benrester etter en fot. Skoen ble funnet i fjæra på Rosøya i 1989 og levert inn til museet. Den antas å stamme fra Rigel-ulykken, og er derfor å anses som fra en krigsgrav. Spørsmålet nå er hva som blir videre prosess med ‘funnet’. Helgeland museum jobber med å finne ut av identiteten/nasjonaliteten til levningene ut ifra skoen, men det er vanskelig. Benrestene er ute av skoen og nå pakket inn og ligger sammen med skoen i en eske, de kan ha fysisk blitt tatt ut eller falt ut da sålen er løs.Museet ønsker å inkludere skoen (ikke knoklene) i en kommende utstilling, «Forræder» og lurer på hvordan de bør gå frem. Museet fremholder at skoen for dem er svært verdifull som et fysisk bevis (det eneste de har i museet) på tragedien som utspant seg utenfor Tjøtta om morgenen den 27. november i 1944. Museet har spørsmål rundt hva gjør de skal gjøre med levningene, om skoen må følge levningene.

Utvalget mener at museet først og fremst bør forsøke å stadfestes om skoen og benrestene faktisk kommer fra Rigel-ulykken, og slik er å anse som en krigsgrav. Dersom levningene tilhører en krigsgrav har de beskyttelse under § 23a i gravferdsloven. Dersom funnet ikke er fra en krigsgrav, er det allikevel en naturlig grav, og kan ha beskyttelse i gravferdsloven (§ 1, tredje ledd). Med utgangspunkt i at funnet er fra en krigsgrav, mener utvalget at museet gjør mye riktig i forsøkene på å finne frem til benrestenes nasjonalitet. Hvis ikke nasjonalitet kan stadfestes, blir riktig prosess å gravlegge på krigskirkegården på Tjøtta. Utvalget vil anbefale å ta kontakt med Krigsgravtjenesten i KD for videre veiledning.

Videre mener utvalget at skoen ikke bør stilles ut fordi det vil innebære å måtte bryte opp i funnkonteksten. Selv om knoklene var falt ut av skoen da museet fant dette funnet igjen i samlingene sine, er funnkonteksten klar og tydelig; benrestene var i skoen da funnet ble gjort. Utvalget stiller også spørsmål rundt formålet ved å stille ut skoen, og tar gjerne en diskusjon på dette dersom museet sender inn en formell henvendelse om det.