Sted: NTNU Vitenskapsmuseet, Trondheim
Tid: 12:00 - 17:00
Tilstede: Nils Anfinset, Kjetil Fretheim, Siri Forsmo, Tora Hultgreen, Jens Rytter, Sean Dexter Denham, Elin Rose Myrvoll, Therese Robertsen Almaas, Birgitte Skar, Lene Os Johannessen
Forfall: Unn Yilmaz Eide
Referent: Lene Os Johannessen

1. Konstituering av møtet 

Møteinnkalling ble godkjent. 

Utvalgsmedlemmene vurderte egen habilitet i behandlingen av sak 2019/233, 2019/234 og 2019/235. Nils meldte seg som inhabil i sak 2019/233, Sean meldte seg som inhabil i sak 2019/233 og 2019/234, Birgitte meldte seg som inhabil i sak 2019/233, 2019/234 og 2019/135. 

I behandling av sak 2019/233, hvor utvalgsleder er inhabil, er det behov for en setteleder. Kjetil ble foreslått som setteleder og godkjent av utvalget 

Saker til Eventuelt:  

  • Orientering om arbeidet med Stordata-rapporten v/Sean 

  • Avtakking av utvalgsmedlemmer 

2. Orientering 

Nils orienterte om: 

  • at nytt mandat for utvalget er vedtatt av Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) og publisert på De nasonale forskningsetiske komiteenes (FEKs) nettsider 

  • i forbindelse med at NESH har gitt utvalget nytt mandat, har NESH vedtatt at utvalget også skal ha et medlem fra Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvienskap og teknologi (NENT), på lik linje med at utvalget har et medlem fra NESH og et medlem fra Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM) 

  • status for utlysning av nye utvalgsmedlemmer for perioden 2020-2024. Ved fristen 22. november 2019 var det kommet inn 26 søknader. Vidar, sekretariatsleder i NESH har, i samråd med Lene og Nils, utformet et begrunnet forslag til tre nye medlemmer (herunder ett varamedlem), samt en liste på ytterligere tre kandidater i prioritert rekkefølge. Forslaget er basert på formelle kriterier i utlysningsteksten (faglig kompetanse, kjønn, alder og geografi, samt kompetanse om samlinger og nordområdene og representasjon fra instituttsektoren), utvalgets sammensetning og bredde, samt vurdering av søkernes personlige egnethet, kjennskap til forskningsetikk og forståelse for utvalgets mandat og arbeidsform. NESH skal vurdere forslaget og oppnevne nye medlemmer i sitt møte 13. desember 2019. 

  • møtet i samarbeidsutvalget (SU) i FEK 7. november. SU består av direktør i FEK, ledere og sekretariatsledere for komitéene og utvalgene i FEK. SU har møter 1-2 ganger i året. I SU-møtet 7. november 2019 ble disse temaene tatt opp: presentasjon av Stordata-rapporten, oppfølging av RINO-prosjektet, FEK strategigruppe, faglig prioriterte temaer, årskonferansen, lederforum og orientering om bemanningssituasjonen i sekretariatet i FEK 

  • på invitasjon har utvalget v/Nils og Lene deltatt på workshop om repatriering som del av plenumssamling i Sametinget i Sverige, Haparanda (27. november) og på møte i "Nätverket för mänskliga kvarlevor" i Visby (28. – 29. november). Nettverket består av forskere og fagpersoner fra samlinger i Skandinavia. Nils og Lene holdt presentasjoner om utvalgets arbeid begge steder. Det var svært nyttig å delta i begge disse møtene, mye fordi debattene i Sverige går i andre retninger enn i Norge. I Sverige oppfattes Skjelettutvalgets funksjon og arbeid som viktig og nyttig, som de også ønsker å dra erfaringer fra.  

  • presentasjon av utvalget og utvalgets arbeid v/Nils på årets Norsk Arkeologi Møte (NAM).  

  • Nils og Lene har sendt inn et abstract til en sesjon om repatriering på WAC, som avholdes i juli 2020 i Praha 

Lene orienterte om: 

  • endringer i bemanningen i sekretariatet i FEK. Direktør Espen Engh sluttet i sin stilling f.o.m. 1. desember 2019. Kunnskapsdepartementet har oppnevnt Helene Ingierd som fungerende direktør frem til ny direktør blir ansatt. Lene fungerer som sekretariatsleder for NENT i perioden Helene fungerer som direktør. Camilla B. Iversen har blitt ansatt som sekretariatsleder for NEM. FEK har lyst ut en stilling som jurist (Camillas tidligere stilling). Hannah M. Sandvik slutter i sin stilling i løpet av januar, og hennes stilling vil ikke bli videreført. 

  • FEK, inkludert Skjelettutvalget, har sendt inn felles høringssvar til NOU 2019:5 Ny forvaltningslov. 

  • en henvendelse fra UiB, som ønsket utvalgets råd i forbindelse med et kranium som en av UiBs professorer besitter og ønsker å overlate til UiB før han går av med pensjon. 

3. FEK: Faglig prioriterte temaer i og årskonferanse 2020  

Lene orienterte om at de faglige prioriterte temaene i FEK 2020 er institusjonenes ansvar og stordata, vedtatt av SU i møte 7. november. Disse temaene vil være i fokus på FEK sin årskonferanse 18. mars 2020.   

4. Deltagelse i FEK strategigruppe 

Nils orienterte utvalget om arbeid med ny strategi for FEK. I FEK skal det nedsettes en arbeidsgruppe bestående av ansatte i sekretariatet, samt ett medlem fra hver av de komiteene/utvalgene som ønsker å delta. Arbeidsgruppen får i oppdrag å utarbeide et forslag til ny strategi for FEK. Strategien bør ha som mål å omfatte både sekretariatet og komiteene i den grad det er mulig. Arbeidsgruppen foreslår strategiens varighet. Arbeidet påbegynnes i 2020. Ønsker Skjelettutvalget å delta?  

  • Utvalget ønsker å delta. Jens foreslås som utvalgets representant i strategigruppa, noe han sier ja til. 

 5. Seminar om repatriering 

Utvalget skal arrangere seminar om repatriering i 2020. Utkast til call for papers, liste over personer og institusjoner det er ønskelig med innlegg fra er sirkulert på e-post tidligere. Tentativ dato er satt til 6. -7. mai 2020. Diskusjon rundt innhold, form og tidspunkt: 

  • Innhold 

  • Call for papers: Teksten bør kuttes noe ned. Det bør poengteres tydeligere at utgangspunktet er forskningsetikk. Få inn lengde på presentasjoner. Skriv at det skal redigeres en bok, hvor speakers inviteres til å sende inn bidrag 

  • Utvalget ønsker å invitere to key note speakers, hvorav den ene har fokus på samisk materialet og problemstillinger som er relevante for Norge, mens den andre kan være en med et internasjonalt perspektiv.  

  • Hvis vi vil nå ut internasjonalt, må vi sende ut mer bredt til internasjonale miljøer 

  • Det er vesentlig at seminaret løfter blikket og holder fokus på forskningsetikk; det er viktig å vektlegge dette tydelig. 

  • Valg av tidspunkt 

  • Utvalget ønsker at seminaret utsettes til oktober for å få tilstrekkelig med tid til å planlegge seminaret på en god måte og å sende ut informasjon til relevante personer og fagmiljøer 

  • Det bør nedsettes en arbeidsgruppe med spesielt ansvar for planlegging og organisering av seminaret. I tillegg til Nils og Lene, er det behov for 1-2 utvalgsmedlemmer til i arbeidsgruppa. Sean og Elin melder seg til arbeidsgruppa. Når nye medlemmer er på plass fra januar, er det ønskelig å invitere dem til å delta i arbeidsgruppa  

  • Videre progresjon 

  • Få på plass key note speakers og call for papers i januar, med bidrag fra arbeidsgruppa 

6. Begrepet "menneskelige levninger" 

I møte 27. mai på Svalbard diskuterte utvalget begrepet "menneskelige levninger" (se tidligere referat). Det var enighet om at begrepet ikke er optimalt, men vanskelig å finne gode alternativ. Lene har innhentet Språkrådets råd:  

Hva menneskelige levninger «egentlig betyr», kan diskuteres. Her bør i alle fall tradisjonen trekkes inn ved siden av teorien. Menneskelige levninger kan nok teoretisk tolkes som ikke bare levninger av mennesker i form av likrester («menneskerester»), men også andre levninger av (etter?) mennesker (kulturelle levninger, avføring? o.a.). Det kan tale for å gå over til et strammere begrep. 

Men hva med faktisk bruk? Hvis menneskelige levninger nesten bare har vært brukt med referanse til bein og andre likrester, er det ikke nødvendig å skifte det ut. Da er det jo i praksis = human remains. Ordbøkene avgjør ikke saken. Ordet levning kan vise til f.eks. oldtidslevninger og helgenlevninger, jf. levning 1.2 og 1.3 i Ordbog over det danske Sprog, og det er ingen eksempler med adjektivet menneskelig. Vi finner heller ikke i farten noe klargjørende i metodebøkene til Langholm, Dahl eller Clausen. Vi har derfor tatt stikkprøver i litteratur fra andre halvdel av attenhundretallet og litt framover (se nb.no). Vi har bare funnet den snevre «skjelettbetydningen». Menneskelige levninger står i praksis for 'levninger/rester av mennesker', ikke 'levninger/etterlatenskaper etter mennesker' eller begge deler. Eller har dere sett eksempler på bruk i den vide betydningen fra den senere tid? Dersom dere velger å skifte ut uttrykket, mener vi at menneskelevninger slett ikke er så dårlig (jf. Andre materielle levninger som dyrelevninger og kulturlevninger på den andre siden). Kanskje er det bare en vanesak? Ordet har faktisk vært brukt en god del, se nb.no. 

Konklusjon: Utvalget endrer ikke begrepsbruk. 

7. Møtedatoer utvalgsmøter 2020 

Første møte i Skjelettutvalget i 2020 er satt til 17. mars for å korrespondere med FEK årskonferanse. 
Øvrige møtedatoer for 2020 settes til:  

4. juni. 

9. september 

3. desember 

  

Birgitte er inhabil i behandling av de tre neste sakene og forlater møterommet. 

8. Sak 2019/235: Henvendelse om prosjektet "Biographies of the Dead"  

Lene orienterte om tilleggsinformasjon innhentet fra Valstrand om det komparative materialet fra Bergen og om materialet som er overført fra NIKU til NTNU Vitenskapsmuseet. 

Sean legger frem saken. 

Se egen uttalelse i sak 2019/235

 

Sean er inhabil i behandling i de neste to sakene og forlater møterommet.  

9. Sak 2019/234: Henvendelse om prosjektet

"Bacterial genomic characterisation of Mycobacterium leprae (leprosy) and Treponema pallidum (syphilis) circulating in Trondheim from 1100-1897 AD" 
 
Jens legger frem saken. 

Se egen uttalelse i sak 2019/234

  

Nils er inhabil i behandling av neste sak og forlater møterommet. Kjetil trer inn som setteleder. 

10. Sak 2019/233: Henvendelse om prosjektet "Towards a New European Prehistory - the genetic history of late Neolithic and Bronze Age populations of Norway" 

Kjetil legger frem saken, og utvalget diskuterer den.

Prosjektet i seg selv vurderes å inneha solide faglige kvaliteter som antas å kunne gi ny kunnskap om befolkningsgrupper i Skandinavia. Samtidig er det noen aspekter ved henvendelsen som utvalget har behov for mer informasjon om før det kan gi kompetente råd om forskningsetikken i prosjektet. 

Utvalget ønsker derfor at prosjektet sender: 

  1. en mer konkret beskrivelse av det partikulære ved funnstedene og materialet. Det er skrevet en generell tilnærming og føringer for prøvetaking som vil avgjøres nærmere basert på materialets beskaffenhet, og prosjektet vil sørge for at det vil være igjen tilstrekkelig restmateriale. Det er bra. Imidlertid savnes det en mer konkret vurdering av dette sett opp mot de ulike funnene. Altså om enkelte funn er mer sjeldne enn andre og at man derfor bør være enda mer restriktiv. Jfr. pkt. 5. Respekt for materialets sjeldenhet og pkt. 7. Respekt for andre forskere i Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger

  1. en grundigere forskningsetisk egenvurdering av materialets sjeldenhet sett opp mot prosjektets formål og potensiale. Jfr. pkt. 6. Vurdering av forskningsprosjektets realiserbarhet og konsekvenser i Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger

  1. en forskningsetisk refleksjon rundt det å sende skjelettmaterialet til lab i København for prøveuttak kontra det å utføre prøveuttak der materialet oppbevares for så å sende prøveuttakene for analyser ved lab i København, samt en redegjørelse for hvordan materialet skal sikres under transport til GeoGenetics i København. Jfr. pkt. 5. Respekt for materialets sjeldenhet i Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger

  1. en konkretisering av bakgrunnen for ønsket om utvalgets innspill til prøvetaking fra Otic-kapselen/pars petrosa. Vi tolker det slik at prosjektet spør om utvalgets synspunkt på valget mellom en metode som gjør et større inngrep i kraniet, men som ikke vil være synlig for en betrakter, kontra en metode som gjør et mindre inngrep, men som er mer synlig for en betrakter. Har vi forstått det riktig? Fra et forskningsetisk ståsted vil det viktige her være å vurdere hvor mye materiale som ødelegges (og utgangspunktet vil være at minst mulig materiale ødelegges), ikke hvordan materialet blir seende ut. Men kanskje er det andre hensyn - for eksempel ulik kvalitet på materialet eller andre aspekter - som peker i en annen retning? For å kunne imøtekomme prosjektet med mer substansielle råd, ville det være nyttig å få mer informasjon om hva som oppleves som utfordrende i valg av metode og hvilke forskningsetiske vurderinger prosjektet selv har gjort rundt bruk av de to ulike metodene.   

Lene sender henvender en tilbakemelding basert i utvalgets innspill. 

Birgitte, Nils og Sean kommer inn i møterommet igjen. 

11. Eventuelt 

Sean orienterer utvalget om arbeidet med Stordata-rapporten. 

Nils takker av Birgitte og Tora. Etter å ha sittet to perioder (åtte år) hver i Skjelettutvalget trer de nå av som medlemmer. Deres ekspertise og kompetanse har vært helt uvurderlig for utvalget. Tusen takk for alt dere har bidratt med i åtte år!