Møtet fant sted på Kulturhistorisk museum, UiO, St. Olavs gate 29, kl. 10:00–17:00

Til stede: Nils Anfinset, Dag Bruusgaard, Finn Audun Grøndahl, Ingegerd Holand, Anne Karin Hufthammer (leder), Jon Kyllingstad, Birgitte Skar, Ingrid Sommerseth og Unn Yilmaz

Forfall: Tora Hultgren

Fra sekretariatet: Vidar Enebakk (referat), Johanne Severinsen (referent), Elin Fugelsnes (redaktør)

Formøte med KHM

Før selve utvalgsmøtet var det et dialogmøte kl.10:00–12:00 mellom Skjelettutvalget og Kulturhistorisk museum, som stilte med direktør Håkon Glørstad og seniorrådgiver Arve Monsen. Bakgrunnen var et behov for å rydde opp i uklarheter og uenigheter om utvalgets mandat og funksjon blant annet når det gjelder før-reformatorisk materiale, som forvaltningsmessig ligger til de arkeologiske landsmuseene. Samtidig spiller Skjelettutvalget en viktig rolle når det gjelder etter-reformatorisk materiale, som ikke har et tilsvarende automatisk vern i Kulturminneloven. Møtet var konstruktivt og bidro til å tydeliggjøre ansvarsfordelingen mellom utvalget og forskningsinstitusjonene.

For utvalgets del var det viktig å understreke den rådgivende og veiledende funksjonen til de nylig lanserte Etiske retningslinjer for forskning på menneskelige levninger. Dette er i tråd med utvalgets selvforståelse og fortolkning av mandatet, som er gitt av NESH. Opprinnelig var mandatet bredere, men etter en revisjon i 2009 ble utvalgets rådgivende funksjon presisert. En egenevaluering av Skjelettutvalget (08.02.2010) påpekte at det behov for ytterligere klargjøringer i mandatet, for eksempel at formuleringer som å ”tilråde eller fraråde” prosjekter kunne være misvisende. Disse siste endringene ble imidlertid ikke nedfelt i en ny revisjon av mandatet, som følgelig har vært uklart frem til i dag.

I forkant av møtet med KHM tok derfor Skjelettutvalget initiativ til en etterkontroll og gjennomgang av mandatet, samt utvalgets hjemmesider og skjema for etisk vurdering, for å rydde opp i liknende uklarheter. Kort sagt handler det om å presisere at Skjelettutvalgets etiske vurderinger er rådgivende og ikke juridisk bindende: Det handler om hva forskerne og institusjonene ”bør” gjøre, ikke hva de ”skal” eller ”må” gjøre. Alt dette ble ryddet opp i forutfor møtet med KHM – med unntak at den nevnte revisjonen av selve mandatet, som må behandles av NESH på det førstkommende møtet 4. desember 2014.

Dagsorden

1. Konstituering av møtet

  • Innkallingen ble godkjent uten merknader.
  • Til referatet fra forrige møte bemerket Birgitte Skar at uttalelsen om skjelettfunn i Steigen (2014/143) hadde været upresis. Det hadde vært større uenighet på møtet enn det som fremgikk av referatet.
  • Ingegerd Holand meldte seg innhabil i behandlingen av sak 4 om resolusjon fra Svalbard.
  • Anne Karin Hufthammer og Birgitte Skar meldte seg innhabile i sak 6 om Bleivikskjelettet.

2. Orientering fra sekretariatet

  • Johanne Severinsen orienterte kort om presseklipp og nye nettsider for FEK.
  • Elin Fugelsnes orienterte om Forskningsetikk og ønsket saker til tidsskriftet.
  • Vidar Enebakk orienterte om aktuelle saker fra FEK, spesielt knyttet til revisjon av Helseforskningsloven og etterkontroll av Forskningsetikkloven.

3. Orienteringssak: Etterkontroll av nettsider, mandat og retningslinjer

Vidar Enebakk oppsummerte arbeidet med etterkontroll av nettsider, mandat og skjema for etisk vurdering. Med den kommende revisjonen av mandatet på møtet til NESH 4. desember 2014 vil prosessen være fullført.

Når det gjelder den videre lanseringen av retningslinjene, kan det være aktuelt med liknende dialogmøter for eksempel med Universitets- og høgskolerådets Museumsutvalg (UHRM) og Det arkeologiske museumsmøtet (DAM). Formålet med retningslinjene er jo at de skal være nyttige i praksis for forskerne, og da er det viktig at institusjonene har en riktig oppfatning både av utvalget og retningslinjene.

4. Diskusjonssak: Resolusjon fra møtet på Svalbard 8. oktober 2014

Toras Hultgreen var dessverre forhindret fra å delta på møtet, så Anne Karin Hufthammer redegjorde for arbeidet med resolusjonen fra Svalbard. Det var enighet om å videreføre arbeidet med uttalelsen på e-post i etterkant av møtet, og den endelige versjonen blir oversendt til både Riksantikvaren og Sysselmannen på Svalbard.

5. SAK 2014/202 Humane levninger fra kirkegården til Nikolaikirken

Birgitte Skar orienterte om henvendelsen fra NIKU om etisk vurdering av Follobaneprosjektet F04. Saken ble sett i sammenheng med en annen og senere innsendt sak fra NIKU om Hollenderkvartalet. I begge tilfeller er det snakk om forvaltningsgravninger hvor det også inngår omfattende naturvitenskapelige analyser, samt planer om forskningssamarbeid blant annet med CEES, UiO. For utvalget er det vanskelig å vurdere prosjektene før det foreligger uttalelse vedrørende prøveuttak fra Kulturhistorisk museum, UiO. Det er uklart hvem som er rette forvaltningsmyndighet. Det er også uklart for utvalget hvem/hvilken arkeolog som skal utføre forskningen basert på analysene og hvem som skal ha eiendomsrett til analyseresultatene. Utvalget avventer derfor sin endelige behandling til uttalelsen fra KHM blir ettersendt. Så snart den foreligger, vil utvalget behandle søknadene så raskt det lar seg gjøre.

6. SAK 2014/206 DNA-analyse fra Bleivikskjelettet

Nils Anfinset orienterte om henvendelsen fra Per Persson ved Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, som leder prosjektet”Pioneers of North-Western Europe. Determining the hidden sources of human colonisation of Norway” (2014–2017). Prosjektet søker ny kunnskap om den menneskelige koloniseringen av Skandinavia etter siste istid (holocen) på basis av teknologiske studier av gjenstander og analyse av menneskelig DNA.

Bakgrunn

Søknaden til Skjelettutvalget omhandler kun prøvetaking av Bleivikskjelettet, som i dag er oppbevart ved De naturhistoriske samlinger, Universitetsmuseet i Bergen. Prosjektet som helhet ønsker å undersøke omtrent ti individer fra mesolittiske kontekster for mtDNA i Sverige og Norge. I tillegg vil individene bli testet for nDNA ved studier av autosomal genetiske markører (SNP). Dette baserer seg på NGS-teknikk. Prosjektet samarbeider med Senter for økologisk og evolusjonær syntese – CEES, UiO, og Uppsala Universitet, Institutionen för arkeologi og antikk historia.

Henvender ønsker å ta prøver av Bleivikskjelettet, hvor målet er en total sekvensering av det genetiske arvematerialet. I første omgang er det snakk om såkalt ”shotgun sequencing”, hvor mindre enn 0,5 gram borres ut av et massivt bein eller en tann før DNA blir ekstrahert og sekvensert. Om det viser seg at menneskelig DNA er bevart, vil det være nødvendig med en større beinprøve (ca. 1 gram) til en C-14 datering. I så fall, står det i den vedlagte etiske egenevalueringen, vil det bli oversendt en ny henvendelse til utvalget.  

Henvender peker på at prøvene ikke kan knyttes til noen levende mennesker i dag, og at de mesolittiske individene i hovedsak faller utenfor alle nålevende populasjoner. Det er heller ingen som i dag kan kreve at man er spesielt nært knyttet til de mesolittiske gruppene som en har gang eksisterte i Skandinavia. Det er også tatt i betraktning at prøvene er destruktive, men at prosjektet kun vil ta ut prøver av individer med mye materiale, slik at det vil være tilstrekkelig materiale igjen. Det blir også pekt på at prøvetakningen ikke vil skade ostelogiske analyser.

Vurdering

Skjelettutvalget mener prosjektet er forsvarlig og at den forskningsetiske egenevalueringen er god. Det er uklart hvorvidt prosjektet har tenkt å ta prøver bein eller av en tann, men et råd vil være å bevare tennene dersom undersøkelser av bein kan gi like gode resultat. Materialet befinner seg ved De naturhistoriske samlinger ved Universitetet i Bergen, og de anbefaler at det samtidig bør gjøres flere analyser for eksempel av morfologi, eventuell patologi og isotopanalyser, samt ny C14-datering. Utvalget stiller seg positive til denne vurderingen. Flere av disse undersøkelsene kan utføres ved Universitetet i Bergen, men Skjelettutvalget overlater til partene å avklare hvor og hvordan de ulike prøvene best kan utføres.  

De etiske betraktingene er altså godt ivaretatt, og undersøkelsene kan fint gjennomføres under forutsetning av at forhold omkring materialet nevnt over blir avklart. Samarbeidet og avtalen mellom Kulturhistorisk museum i Oslo og De naturhistoriske samlinger i Bergen bør også være tydelig hva angår tilgang og eierskap til data og rådata fra undersøkelsene.

Bleivikskjelettet er unikt, men samtidig lite undersøkt og utforsket. I dag finnes det flere nordiske prosjekter som jobber med liknende problemstillinger, og det er viktig at resultatene blir formidlet og publisert slik at også andre forskere kan få nytte av nye funn. Utvalget mener derfor at resultatene fortrinnsvis ikke bør ha en sperrefrist på mer enn fire år, slik også De naturhistoriske samlinger i Bergen foreslår.

7. Runder rundt bordet

  • Jon Kyllingstad orienterte fra konferansen ”Rethinking Sámi cultures in museums”, som ble avviklet 26.–28. november ved IKOS, UiO.
  • Ingegerd Holand orienterte om seminaret ”Repatriering”, som ble avviklet 18. november ved KHM, UiO
  • Anne Karin Hufthammer orienterte om en artikkel av Elisabeth Irgens.
  • Vidar Enebakk orienterte om henvendelse fra kirkeverge i Stange, samt om status i SIGMA-saken.

8. Eventuelt

  • Arbeidet med utredningen av behovet for vern av etter-reformatorisk materiale blir en hovedsak for utvalget i 2015. Arbeidsgruppen som før besto av Ingegerd Holand og Ingrid Sommerseth, blir utvidet med Anne Karin Hufthammer og Unn Yilmaz, mens Vidar Enebakk bistår som sekretær.
  • Møtedatoer for 2015 - etter Doodle og diskusjon:
  • 3. mars (et sted på Østlandet, i forbindelse med FEK fellesmøte 4. mars) (ved behov kan det være aktuelt med ett møte til før sommeren, for eksempel i Tromsø)
  • 17. september
  • 11. november