Sted: Norges forskningsråd, klokken 12:00-16:00, med lunsj fra 11.00.
Tilstede: Oddbjørn Sørmoen, Jon Kyllingstad, Ingrid Sommerseth, Hallvard Fossheim, Ingegerd Holand, Marit Anne Hauan.
Forfall: Anne-Karin Hufthammer, Patricia Ann Melsom, Dag Bruusgaard

Fra sekretariatet: Espen Gamlund, Lise Ekern, Helene Ingierd (referent)

Internseminar: Foredrag ved Arnfinn Haram

Møtet startet med et foredrag av Arnfinn Haram, katolikk og prior for dominikanerne i St. Dominikus kloster, Oslo. Haram var invitert for å presentere katolske perspektiver på døde legemer generelt, og forskning på menneskelige levninger spesielt. Haram skisserte tre menneskesyn, inkludert det katolske, der mennesket betraktes som et hele der både det åndelige og det fysiske er vesentlige komponenter. Dette tilsier respekt ved behandling av døde legemer og legger føringer på hva vitenskapen kan tillate seg å gjøre med disse.   
Konstituering av møtet; godkjenning av innkalling og dagsorden. Vurdering av habilitet. Saker til Eventuelt.

Sak 06/10 Godkjenning av referat:

Referatet ble godkjent med noen mindre språklige endringer.

Sak 07/10 Osteologisk analyse av skjeletter fra yngre jernalder i Norge

Ingegerd Holand innledet. Utvalget har mottatt en henvendelse fra Elin T. Brødholt, doktorgradsstudent ved Arkeologisk seksjon, Kulturhistorisk Museum, angående hennes prosjekt ”Sosial identitet belyst ved arkeologiske og osteologiske undersøkelser av graver fra yngre jernalder. Tilnærming til studiet av graver”. Prosjektet utgjør en del av SIGMA-prosjektet, Kulturhistorisk Museums overordnede forskningsplan og målsetninger for arbeid med skjelettgraver. Målet ved Brødholts prosjekt er å undersøke sosial identitet knyttet til kjønn, alder, sosial status, regional og geografisk tilhørighet, slik det er uttrykt i gravsammenheng. Søker vil undersøke ca 160 ubrente skjeletter fra yngre jernalder, som befinner seg i De Schreinerske Samlinger ved Universitetet i Oslo. Det vil foretas en arkeologisk undersøkelse av gravfunnet, samt en osteologisk analyse av skjelettmaterialet. Ved å bruke disse to ulike tilnærmingene, vil søker undersøke om den arkeologiske undersøkelsen alene er tilstrekkelige for å belyse sosial identitet og om de arkeologiske forklaringsmodellene vil bekreftes eller avkreftes av det osteologiske materialet.

Utvalget var i hovedsak positive til prosjektet, men diskuterte følgende forskningsetiske utfordringer:
Søker understreker at samiske graver ikke inkluderes i forskningsmaterialet, men at hun bare vil undersøke førkristne graver av tradisjonell norrøn karakter. Utvalget mener imidlertid at søker ikke uten videre kan avvise at materialet hun skal bruke er samisk. Skjelettmaterialet fra yngre jernalder er sterkt tilknyttet Nord-Norge. Den geografiske fordelingen av de funnene søker oppgir viser mer bestemt at mer enn 60% av skjelettene kommer fra Nordland og Troms. Dette tilsier at man ikke kan se bort fra at dette materialet inneholder individer med en samisk bakgrunn. Søker bør vurdere denne muligheten grundigere, og i så fall ta kontakt med Sametinget for en eventuell godkjenning.

Det fremgår at undersøkelsen kan innebære destruktive analyser. Utvalget mener at søker bør tallfeste hvor mange skjeletter det i tilfelle dreier seg om. Destruksjon av menneskelige levninger innebærer at materialet ikke vil være tilgjengelig for fremtidig forskning og reiser særegne etiske krav. Forskningsprosjektet bør være viktig nok til å rettferdiggjøre destruksjon; dersom det finne alternative måter å nå svarene på uten destruksjon bør disse velges; det bør være en god mulighet for at prosjektet lykkes og så lite materiale som mulig bør ødelegges. I dette tilfellet mener utvalget at prosjektet reiser interessante og viktige forskningsspørsmål. Det er imidlertid uklart for utvalgsmedlemmene om søker trenger å utføre destruktive analyser for å få svar på det hun ønsker, og hvor mange skjeletter som eventuelt vil destrueres. I tillegg ønsker utvalget å påpeke at dette er et omfattende prosjekt, og det stilles spørsmål ved om det er realistisk at søker skal få svar på det hun ønsker å finne ut av gitt prosjektets person- og tidsbegrensinger. Dette poenget er viktig ved vurderingen av alle prosjekter som innebærer forskning på menneskelige levninger, men er særlig vesentlig der undersøkelsen innebærer destruksjon av materialet.

Utvalget stiller dessuten spørsmål ved en bestemt formulering i prosjektbeskrivelsen (s. 9), der søker spør: "Kan tradisjonelle arkeologisk tolkning av gravgods og etnisitet understøttes i de naturvitenskapelige analysene? Kan den naturvitenskapelige analysene belyse såkalte "blandede graver", hvor individets geografiske opphav står i kontrast til elementer gravskikk/gravgods tradisjonelt tolket som skandinaviske". Det er uklart for utvalget om søker her mener at aDNA og osteologiske analyser kan brukes til å fastslå individenes etniske identitet. I så fall må det innebære at man trekker en slutning fra visse anatomiske og genetiske kjennetegn ved skjelettet til slutninger om individers etniske identitet. Dette reiser et tema som er både innfløkt og omstridt, og bør derfor behandles med større presisjon.

Det ble bestemt at utvalget bør ha med en standardformulering i sine svarbrev som sier at dersom søker underveis bestemmer seg for å utvide sitt prosjekt og undersøke flere levninger, skal det søkes på nytt til Skjelettutvalget.  
Vedtak: Sekretariatsleder utarbeider utkast til svarbrev på grunnlag av innsendte papirer fra søker, notat fra Ingegerd Holand og Anne Karin Hufthammer og diskusjon på møtet. Utkast til svarbrev sendes til medlemmene på e-post for kommentarer.

Sak 08/10 Seminar høsten 2010

Oddbjørn Sørmoen innledet. Skjelettutvalget skal arrangere et seminar 20. oktober 2010, med arbeidstittelen ”More than just bones?” Utvalget diskuterte utkastet til program. Det kom nye forslag om foredragsholdere og vedrørende programmet forøvrig. Blant annet var det enighet om at problematikk knyttet til urbefolkning bør inn i programmet, og at leder Oddbjørn Sørmoen bør ha et innlegg på seminaret om Skjelettutvalgets arbeid. Medlemmer oppfordres til å sende han poenger til et slikt innlegg.

Vedtak: Sekretariatsleder utarbeider et ferdig program så snart som mulig. 

Sak 09/10 Orienteringssak: Skjelettskjema på nett

Espen Gamlund innledet. Meldeskjemaet er nesten klart til å legges ut på våre nettsider. Utvalget ble bedt om å kommentere introduksjonsteksten og enkelte punkter på skjemaet.

Vedtak: Sekretariatsleder ber nettredaktør Sigrid Skavlid om å gjøre noen siste endringer før skjemaet legges ut på nettet.

Sak 10/10 Orienteringssak: Fysisk antropologi/skjelettforskning

Utvalgsmedlem Jon Kyllingstad orienterte om Wenner-Gren-konferansen han har deltatt på i Brasil om den fysiske antropologiens historie. Innlegg fra konferansen blir publisert, og vil gjøres tilgjengelig for medlemmene. Medlemmene oppfordres til å rapportere fra seminarer de deltar på som kan ha interesse for utvalget.

Sak 11/10 Eventuelt

1. Lise Ekern orienterte om åpent møte 27. mai om pandemier. Hun foreslo at dagsorden bør har en fast post med tittelen ”Informasjon”, noe det ble tilslutning om.
2. Navnet ”Skjelettutvalget” ble igjen reist som tema. Det blir satt av tid på neste møte for å diskutere et eventuelt navnskifte. Sekretariatsleder undersøker de formelle sidene av saken. Inntil videre bruker vi hele navnet (”Utvalg for vurdering av forskning ved bruk av menneskelige levninger”)
3. Møtedatoer for høsten: 14.9 og 23.11.