Møtet fant sted i Kongens gate 14, Oslo, kl. 10:00–15:00

Til stede: Bjørn Hvinden (leder), Elisabeth Staksrud (nestleder), Ingegerd Holand, Kjersti Fjørtoft, Anne Nevøy, Kirsten Johanne Bang, Tor H. Monsen, Ivar Kolstad, Roar Johnsen, May-Len Skilbrei

Forfall: Pål Ulleberg, Erling Sandmo, Knut Martin Tande og Lisbeth Øyum

Fra sekretariatet: Vidar Enebakk (referat), Johanne Severinsen (referent)

1. Konstituering av møtet

Innkalling og dagsorden ble godkjent uten merknader. Ingen spørsmål og habilitet ble reist, og ingen saker ble meldt inn til Eventuelt.

2. Orientering fra sekretariatet

Enebakk orienterte om lanseringen av "Generelle forskningsetiske retningslinjer" og om notatet fra FEK til Ekspertgruppen for finansiering av universiteter og høyskoler. Severinsen supplerte med informasjon om Forskningsetisk forum, som ble avviklet på Litteraturhuset i Oslo 18. september, samt om det forestående møtet i regi av NENT om "Petroleumsforskning og etikk", som finner sted på Litteraturhuset i Oslo 23. oktober 12:00-16:00. Enebakk orienterte videre om viktige datoer for kommende arrangementer, deriblant oppsummeringskonferansen for 22. juli-forskning 12. desember 2014 og FEKs årskonferanse 4. mars 2015. Neste møte i NESH er 4. desember 2014, og muligheten for en tur til Bergen og NSD ble luftet. Til slutt orienterte Enebakk om at NESH vil få til behandling den omfattende SIGMA-saken ved Kulturhistorisk museum (KHM, UiO). Det ble påpekt at spørsmål om habilitet må avklares for styremedlemmer ansatt ved Universitetet i Oslo.

3. SAK 2014/159 Internettforskning på Piratpartiet

Elisabeth Staksrud orienterte om saken og løftet frem en rekke momenter til diskusjon, dels med henvisning til SAK 2014/12 om Facebook som kilde i et MA-prosjekt om LIM (Likestilling, Integrering, Mangfold).

Bakgrunn

Henvender ønsker å analysere debatter og diskursive mønstre i et materiale innhentet fra e-postlisten til Piratpartiet i perioden fra 10. september 2012 til 15. september 2013. Søker har selv vært medlem av gruppen ut fra en faglig interesse, før prosjektet var påtenkt, og gruppen er ikke innforstått med at de kan bli gjort til gjenstand for forskning. Henvender ønsker å gjøre aktiv bruk av innlegg fra navngitte enkeltpersoner og lurer på om det er nødvendig med anonymisering. Det første spørsmålet til NESH er "om de har hatt grunn til å forvente at ytringene er anonyme", noe søker selv imøtegår med flere argumenter og i sin tentative konklusjon: "Det vil uansett være unaturlig å ikke bruke navnene fra e-postene, da man også kan hente ut deres uttalelser til media i samme tidsperiode." Det skisseres to alternative planer for bruk av materialet, enten i et doktorgradsprosjekt eller i en fagartikkel. Det andre spørsmålet til NESH er "hvorvidt materialet egner seg i stipendiatutlysning" (ved UiA) og hvorvidt søker, på et generelt grunnlag, "kan gjennomføre slike prosjekter".

Vurdering

Diskusjonen og vurderingen viser til gjeldende Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi (NESH 2005) med løpende referanser til bestemte punkter.

Ad. spørsmål 1: NESH presiserer at i et forskningsetisk perspektiv er spørsmålet om hvorvidt deltakerne av gruppen har hatt grunn til å forvente å være anonyme ikke det samme som hvorvidt de må kunne ha forventet at deres uttalelser skulle kunne bli gjenstand for forskning og analyse. Helt generelt har forskeren et selvstendig ansvar for at forskningsetiske krav og hensyn er ivaretatt. Det er vanskelig for komiteen å gi et mer spesifikt svar da flere aspekter i beskrivelsen er uklare og mangelfulle, men en videre vurdering må reflektere en rekke krav og hensyn.

Det første er kravet om å informere dem som utforskes (jf. NESH Retningslinjer, punkt 8) knyttet til spørsmålet om listen er å betrakte som åpen og offentlig. I et forskningsetisk perspektiv er det underordnet om deltakerne selv "i Piratpartiet ånd" burde være tilhengere av åpenhet. Det er heller ikke relevant at de har ytret liknende ting i media i samme periode. Spørsmålet er om listen i utgangspunktet er å betrakte som åpen, samt om medlemmene på listen har fremsatt sine ytringer offentlig. I følge NESH Retningslinjer, punkt 8, kan observasjoner på åpne arenaer vanligvis skje "uten å informere dem det gjelder", men for NESH er det ikke et gitt premiss at e-postlisten er åpen da det for eksempel er nødvendig å melde seg på. I ettertid er listen dessuten lukket, og den åpne dialogen avsluttet, uten at det blir redegjort for hvilke implikasjoner dette har for vurderingen av om den er å betrakte som åpen og offentlig. Det fremstår følgelig ikke som "unaturlig å ikke bruke navnene fra e-postene." En forskningsetisk forsvarlig tilnærming må snarere reflektere hvordan informasjonskravet best kan bli ivaretatt. For å kunne besvare mer utfyllende hvorvidt deltakerne har hatt grunn til å forvente at ytringene er anonyme, trenger komiteen mer detaljert kunnskap om e-postlistens funksjon, påmelding, tekniske begrensninger etc.

Ad. spørsmål 2: Slike prosjekter kan, på et generelt grunnlag, gjennomføres, men det krever en rekke forskningsetiske avveiinger.

Helt sentralt er kravet om informert og fritt samtykke (jf. NESH Retningslinjer, punkt 9). Gitt at listen ikke opplagt er åpen, skal forskningsprosjekter som inkluderer personer, som hovedregel bare settes i gang etter deltakernes informerte og frie samtykke. Dette er viktig for å forebygge krenkelser av personlig integritet, noe som blir enda viktigere hvis det er snakk om sensitiv informasjon. Det opplagte ville være å kontakte deltakerne på e-postlisten av hensyn til både informasjon og samtykke, noe som ikke burde utgjøre noen uoverstigelig utfordring ovenfor en e-postgruppe med navngitte deltakere, men det fremgår ikke av henvendelsen om dette over hodet er vurdert? Alternativt ville det være mulig å henvende seg direkte til Piratpartiet med forespørsel om tillatelse til å bruke materialet, gitt at de innhenter samtykke fra medlemmene på listen. I den sammenheng vil det også være nærliggende å reflektere over at bedrifter, interesseorganisasjoner o.l. kan ha legitime grunner til ikke å få offentliggjort opplysninger om seg selv, sine medlemmer og sine planer (jf. NESH Retningslinjer, punkt 20).

Dernest kommer spørsmålet om anonymisering. Hvis anonymisering er mulig, kan det være på sin plass å spørre deltakerne hva de foretrekker. Det er forskerens ansvar å sikre kvaliteten på anonymiseringen, eventuelt å informere om forholdet hvis det er usikkert om anonymisering kan gjennomføres. Dersom personene er direkte identifiserbare for eksempel via navn, faller prosjektet inn under personopplysningsloven og skal følgelig meldes til NSD (jf. NESH Retningslinjer, punkt 10).

Det er uklart om henvender selv har vært aktiv på e-postlisten og i så fall har vært med på å prege eller påvirke diskusjonene. Uansett er det forskerens ansvar å fremtre med klarhet og tydeliggjøre grensene for forskningsrelasjonen i situasjoner hvor vedkommende opptrer med flere roller i forhold til sine informanter. Dette gjelder også henvenders aktivitet i forumet mer generelt (jf. NESH Retningslinjer, punkt 19).

En egen utfordring angår opplysninger om tredjepart som omtales og som ikke har samtykket (jf. NESH Retningslinjer, punkt 11). Her bør forskere unngå å formidle informasjon som kan personidentifiseres, samt vurdere og foregripe virkninger for privatliv og nære relasjoner hos personer, som ikke selv inngår i forskningen. Hensynet til vern av tredjepart blir spesielt viktig i kvalitative undersøkelser som foregår i små og gjennomsiktige miljøer.

Henvender har ikke angitt hvorvidt gruppen har mindreårige brukere. Hvis det også er ønske om å benytte bidrag fra mindreårige, krever dette ytterligere hensyn hva angår barns krav på beskyttelse (jf. NESH Retningslinjer, punkt 12). Dette gjelder også i den grad barn er indirekte involvert som tredjepart.

I tillegg bør prosjektet ha en plan om tilbakeføring av resultatene fra studien til gruppen (jf. NESH Retningslinjer, punkt 47).

Endelig vil NESH ta høyde for at prosjektet, når det finner sin endelige form, også kan utløse andre forskningsetiske problemstillinger. NESH vil derfor anbefale at henvender sender inn hele prosjektet til vurdering om/når det skulle bli aktuelt.

4. Sak 2014/158 – Vurdering av forskningsprosjekt ved Politihøgskolen

'Ingegerd Holand orienterte om saken og redegjorde for sentrale uklarheter og utfordringer.

Bakgrunn

Henvender er førsteamanuensis ved Politihøgskolen i Oslo og ønsker en generell uttalelse om prosjektet "Erfaringslæring og refleksjon i politiutdanning og trening: Utforskning av metoder for å stimulere reflektiv praksis", som etter planen skal gjennomføres i perioden 15.09.2014–31.12.2017. Prosjektet vil studere og evaluere forskjellige metoder som fremmer "reflektiv praksis" hos politistudenter på bachelor-og instruktørnivå blant annet ved bruk av digital video. Opptak skjer ved hjelp av hjelmmonterte videokamera (Sub-Cam, subjective camera) som filmer situasjoner i førstepersons perspektiv (FPP, first-person perspective), med påfølgende refleksjon basert på "subjective evidence-based ethnography". Formålet er å stimulere refleksjon i erfaringslæring innenfor politiutdanningen og bidra til bedre stresshåndtering og beslutningstaking i praktisk politiarbeid. Prosjektet har imidlertid nylig etablert et samarbeid med kolleger ved London School of Economics (LSE), som skal gjøre liknende studier med samme utstyr, riktig nok i en annen og industriell sammenheng, og dette samarbeidet reiser flere forskningsetiske spørsmål.

Vurdering

I diskusjonen og vurderingen henviser komiteen til Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi (NESH 2005) med løpende referanser til bestemte punkter. Vurderingen til NESH tar forbehold om at NSD faktisk godkjenner opplegget databehandling, lagring og oppbevaring. Det oversendte materialet er imidlertid så mangelfullt (for eksempel mangler opprinnelig meldeskjema til NSD nr. 36539), at det ikke er mulig for NESH å gi noe annet enn en ganske generell uttalelse.

Når det gjelder generelle forskningsetiske avveininger, er prosjektlederen oppmerksom på mange potensielle utfordringer og har allerede foreslått modifiseringer for å unngå dem. Dette gjelder blant annet kravet om respekt for integritet, frihet, og medbestemmelse (jf. NESH Retningslinjer, punkt 6); krav om informert og fritt samtykke (jf. NESH Retningslinjer, punkt 9); krav til lagring og sikring av personopplysninger (jf. NESH Retningslinjer, punkt 16); hans egen dobbeltrolle som både lærer og forsker (jf. NESH Retningslinjer, punkt 33), samt bruken av politiinstruktører for å hjelpe til med å rekruttere informantene.

Samtidig er flere spørsmål uklare for NESH: Beskrivelsen av sammenhengen mellom Fase 1 og Fase 2 i prosjektet er utydelig. Det er for eksempel uklart når i prosessen det er snakk om første- og tredjeårsstudenter? Hvilke konsekvenser vil det få for undervisningen til studenter som ikke ønsker i delta i prosjektet, all den tid prosjektet inngår som del av undervisningen? Skal øvelsene som filmes utelukkende være simulerte situasjoner, eller skal det også filmes på andre arenaer hvor hensynet til tredjepart blir relevant (jf. NESH Retningslinjer, punkt 11) – jf. opprinnelig søknad hvor det i appendikset blir oppgitt planer om å filme på Majorstuen stasjon?

NESH vil også poengtere at bruken av biometriske data, for eksempel kortisolnivå fra spyttprøver som indikator på stress, reiser ytterligere spørsmål som ikke er tilstrekkelig behandlet i det forlagte materialet. Innsamlingen av personopplysninger fra medisinske tester er heller ikke oppgitt i meldeskjema til NSD, punkt 8. Bruk, oppbevaring og destruksjon av dette materialet må være tydelig beskrevet også i forespørsel om samtykke fra deltakerne i forskningsprosjektet.

Videre er samarbeidet med LSE ganske nytt, og dokumentene som ligger ved søknaden er kanskje ikke helt samstemte ennå. Dette bør nok rettes på, også i forhold til informasjon overfor studentene som skal delta. Det er uklart hvilke data som faktisk skal deles og om deltakerne i studien er tilstrekkelig informert om mulig gjenbruk (jf. NESH Retningslinjer, punkt 15). Det er også uklart om formålet ved prosjektet ved LSE er rettet mot produktutvikling og kommersiell aktivitet, noe som også må være tydelig for studentene før de deltar i prosjektet.

En grundigere behandling av prosjektet er vanskelig fordi beskrivelsen av prosjektet er sprikende og usammenhengende. NESH håper likevel at uttalelsen vil være nyttig i det videre arbeidet med prosjektet.

5. Revisjon av retningslinjene for NESH

Bjørn Hvinden og Vidar Enebakk orienterte om prosessen med revisjon av retningslinjene for NESH og skisserte hovedlinjene i det videre arbeidet frem mot ferdigstillelse i løpet av 2015.

Retningslinjene som først ble lansert i 1993, og siden er revidert i henholdsvis 1999 og 2005, er allerede grundig behandlet av den forrige komiteen, så mye av jobben er gjort. Like fullt er det avgjørende at også den nye komiteen tar seg tid til en omfattende gjennomgang for å bli innforstått med de detaljerte formuleringene og den praktiske anvendelsen av retningslinjene i arbeidet med enkeltsaker i komiteen. Arbeidet skulle opprinnelig vært fullført i 2014, men fordi mange medlemmer i NESH er nye og trenger tid til å bli kjent med retningslinjene og arbeidsprosessen i komiteen, blir den reviderte utgaven ferdigstilt først neste år. Slik vil den nyoppnevnte komiteen både legge egne erfaringer til grunn i revisjonsprosessen og samtidig få eierskap til de nye retningslinjene, noe som vil sikre og styrke behandling av enkeltsaker i den inneværende perioden 2014-17.

I løpet av oktober sender Vidar Enebakk ut det foreliggende reviderte utkastet, samt notat om prosess for revisjon av retningslinjene. Så er det opp til den enkelte å bli god kjent med teksten frem til neste møtet 4. desember. I forkant av møtet vil medlemmene i komiteen bli tildelt hovedansvar for bestemte bolker i dokumentet med tanke på en mer overgripende drøfting.

I arbeidet med retningslinjene er det viktig at den reviderte utgaven for NESH samsvarer med retningslinjene til andre komiteer og utvalg i FEK. Sekretariatet ivaretar oppgaven med å sikre intern konsistens og koherens. Her handler det ikke bare om å fastholde likheter, men også aktivt artikulere ulikheter og forskjeller mellom komiteenes fagområder for eksempel når det gjelder lovverk, skjønnsutøvelse, eller publiseringspraksis og -språk. Videre er det viktig at de nye retningslinjene innreflekterer nyere arbeider fra FEK, for eksempel om forskning på internett eller barn i forskning.

Publisering på internett gir nye muligheter for linker og krysshenvisninger mellom de ulike retningslinjene og publikasjonene. Kanskje kan også nettet brukes på nye måter for å innhente høringer og innspill videre i prosessen?

Revisjonen av retningslinjene blir hovedsak på NESH-møtene i hhv. desember 2014 og januar/februar 2015 med sikte på ferdigstillelse i forbindelse med FEKs årskonferanse 4. mars 2015. Deretter går de ut på høring med frist for innspill før sommeren. Etter planen bør de nye retningslinjene være klare til lansering i august/september 2015.

6. Etiske retningslinjer for forskning på internett

Elisabeth Staksrud orienterte om ferdigstillingen av de reviderte forskningsetiske retningslinjene for forskning på internett, som skal supplere både NESH Retningslinjer (2005) og Generelle forskningsetiske retningslinjer (2014). Ambisjonen er å ferdigstille dokumentet og sende det på høring allerede i forkant av neste møte. Planen er at retningslinjene kan lanseres i løpet av 2014.

Staksrud orienterte om prosessen så langt, både om forankringen hos tidligere sekretariatsleder i NESH og om runder med innspill fra forskere og kolleger med kompetanse på feltet. Det er også viktig å avpasse de norske retningslinjene til liknende internasjonale initiativ for eksempel fra Association of Internet Researchers (AoIR, Charles Ess).

Flere spørsmål gjenstår, blant annet knyttet til Big Data, overvåking, samt tekniske og regulatoriske hinder for folk med funksjonsnedsettelse. Det er opp til komiteens medlemmer og sende inn innspill til Elisabeth Staksrud, som koordinerer arbeidet og syr sammen det endelige utkastet i dialog med sekretariatet.

7. Innspill til KD om FEKs faste oppgaver

Vidar Enebakk og Bjørn Hvinden orienterte om den løpende dialogen mellom Kunnskaps-departementet (KD) og De forskningsetiske komiteene (FEK). I kjølvannet av omorganiseringen fra å være en satellitt tilknyttet Forskningsrådet (NFR) til å bli et forvaltningsorgan tilknyttet KD er det viktig å etablere en gjensidig forståelse av FEKs samfunnsoppdrag, mandat, ansvarsområde og arbeidsoppgaver.

FEK har formulert et notat (08.07.2014) som kommentar til KDs utkast til FEKs faste oppgaver (15.05.2014) med forslag til korrigeringer og endringer. NESH tilsluttet seg det fremlagte notatet, samtidig som det ble understreket at KD og FEK må ha en felles forståelse av mandat og faste oppgaver. Innspillene fra NESH tas med videre til FEKs Fagledermøte (på tvers av komiteer og utvalg) som samles 6. oktober, og til Etatstyringsmøtet (med KD), som finner sted 11. november.

8. Runde rundt bordet

Det kom ikke opp noen saker i denne runden.

9. Eventuelt

  • Møteplan for 2015 vil bli sirkulert på Doodle i forkant av neste møte 4. desember.
  • Møtet 4. desember finnes sted i Bergen i tilknytning til et halvdagsseminar hos NSD 5. desember.
  • Det er viktig at saker som forelegges NESH er godt forberedt av de som henvender seg til komiteen. Vidar Enebakk vil sørge for at alle kommende saker legges frem i tråd med føringene på våre hjemmesider om "Informasjon om henvendelser til NESH".