Oslo 11.11.2008

 

 

Referanse: 2008-C-HCI

Referat fra  
komitémøte mandag 10. november


Sted: Prinsens gate 10

Tilstede under hele møtet:
Anne-Hilde Nagel, Hallvard Fossheim, Marit Anne Hauan, Stig Andre Haugen,

Tilstede under behandling av sak 17/08, 18/08 og 19/08

Cecilie Schjatvet, Jone Salomonsen, Kristian Berg Harpviken

Meldt frafall:
Alexander Cappelen, Arne Tostensen, Arne Grønningsæter, Anne-Julie Semb; Hilde Pape

Fra sekretariatet: Helene Ingierd (referent)

Komitémøte mandag 10. november, klokken 10:00 – 15:00

Konstituering av møtet; godkjenning av innkalling og dagsorden. Det ble meldt om to saker til Eventuelt.

Sak 16/08      Orientering fra sekretariatet

Hallvard Fossheim informerte om at de nye websidene til de nasjonale forskningsetiske komiteene vil være i drift fra midten av februar 2009. I den forbindelse er det behov for lesere fra komiteen.                    

Sak 17/08      Diskrimineringstesting

Helene Ingierd innledet på bakgrunn av et notat utarbeidet av Arne Grønningsæter, som ikke kunne være tilstede.

NESH mottok en henvendelse fra Institutt for samfunnsforskning 19. september 2008, vedrørende et prosjekt om dokumentasjon av diskrimineringens art og omfang i Norge. Forskerne ønsker å bruke metoden situasjonstesting, en metode som er utviklet av International Labour Office og som er benyttet i flere land. I korthet går metoden ut på å sammenlikne behandlingen som to iscenesatte personer, en med minoritetsbakgrunn og en med majoritetsbakgrunn, møter når de for eksempel søker på en jobb. Ved å gjøre forsøkspersonene identiske ved alle relevante variabler bortsett fra etnisk bakgrunn, er det mulig å trekke konklusjoner når det gjelder betydningen av etnisk bakgrunn for muligheten til å bli tilbudt jobb. Metoden gjør det mulig å gi et presist anslag på omfanget av diskriminering innenfor et visst felt. Samtidig bryter metoden med det vesentlige forskningsetiske kravet om informert samtykke. Forskerne argumenter for at fremgangsmåten likevel er etisk forsvarlig ved å vise til følgende: For det første er kartleggingen av diskriminering av stor samfunnsmessig betydning, og det er ingen alternative metoder som vil gi så presis kunnskap. Samtidig understrekes det at arbeidsgiverne her opptrer i en profesjonell rolle og at kravet om anonymisering vil bli opprettholdt. For det andre ønskes det å utvikle metoden ytterligere ved å bruke kvalitative intervjuer. Dette vil, ifølge forskerne, bidra til å heve prosjektets verdi.

NESH behandlet henvendelsen på møtet 10. november. Komiteen fremholdt at dette er et svært viktig prosjekt av stor samfunnsmessig betydning. Det er også en styrke ved prosjektet at forskerne utviser en stor bevissthet om forskningsetiske vurderinger. Kravet om informert samtykke er vesentlig, men det er ikke ufravikelig ifølge de Forskningsetiske retningslinjene for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. I punkt 8 heter det at unntak fra informasjonskravet må begrunnes i forskningens verdi og mangelen på alternativer, og ellers rette seg etter krav som er formulert i punktene 5.-9. Ifølge punkt 9, kan forskning uten samtykke være aktuelt der forskningen ikke innebærer fysisk kontakt med forsøkspersonene, opplysningene som behandles er lite sensitive, og der forskningen samtidig har nytteverdi som klart overstiger ulempen som kan påføres den enkelte.

Komiteen påpekte at man her ikke bare vil unnlate å informere, men i tillegg aktivt vil lure folk, og en slik fremgangsmåte kan på sikt skade tillitten til forskningen. Dessuten er metoden etisk, så vel som juridisk betenkelig da den kan innebære at forskerne lurer folk til å begå lovbrudd (jfr. Diskrimineringsloven, 3. juni 2005, nr. 33).    

Det ble også reist spørsmål om metoden man ønsker å bruke er den eneste metoden som kan gi kunnskapen man er ute etter. Komiteen etterlyste en grundigere redegjørelse for at dette faktisk er tilfelle.  

Dessuten ble det fremholdt at flere forhold omkring de planlagte intervjuene trenger en grundigere vurdering. Det er mulig at kunnskapen som oppnås blir bedre ved å gjøre intervjuer i etterkant. Samtidig kan intervjuene medføre en ny krenkelse for forskningsobjektene. Det opplyses om at de vil ha rett til å trekke seg, og NESH var enige i at samtykke og retten til å nekte å delta videre må være et absolutt krav. Det kan imidlertid oppleves som en tvangssituasjon for forskningsobjektene siden de allerede er ”testet”, og det er viktig at det tenkes grundigere gjennom hvordan man kan unngå at deltakerne opplever tvang. Videre kan det bli et problem å ivareta anonymiteten til forskningsobjektene, og NESH etterlyste en nærmere beskrivelse av hvordan forskerne vil gjøre dette.  

Vedtak: Sekretariatsleder utarbeider utkast til svarbrev på grunnlag av diskusjonen i komiteen, som sendes på sirkulasjon til medlemmene. Forskerne inviteres til en videre samtale om prosjektet på neste komitémøte.

Sak 18/08      Godkjenning av referat

Vedtak: Referatet godkjennes

Sak 19/08      Eventuelt

Den ene saken som var meldt ble trukket. Den andre saken gjaldt et tilbud fra Kristian Berg Harpviken om å svare på spørsmål vedrørende sak 09/08, i kraft av sin rolle som biveileder for det aktuelle prosjektet. Saksbehandlingen av saken var avsluttet, men komiteen benyttet muligheten til å stille spørsmål om vurderinger som ble gjort i forkant av NESH’ behandling av saken.

Sak 20/08      Orienteringssaker

1.     Medforfatterskap

Kartlegging av praksis er i gang og sekretariatsleder informerte om resultatene så langt. Det ble bestemt at det skal innhentes flere svar fra sentrale personer fra HF fag.  

2.     Forhåndsgodkjenning

Helene Ingierd orienterte om møter med personer fra den regionale etiske nemnden for ikke-medisinske forskningsprosjekter og den sentrale etiske nemnden i Stockholm. Erfaringene så langt tyder på at det ikke er en økning i antall søknader om behandling av ikke-medisinske forskningsprosjekter etter utvidelsene av loven om etisk prøving, som trådte i kraft 1. juni i år. Mangelen på god empiri på området gjør det vanskelig å trekke en entydig konklusjon om hvorvidt det faktisk er behov for en tilsvarende godkjenningsinstans i Norge. I første omgang vil sekretariatsleder systematisk gå gjennom henvendelsene NESH har mottatt, for å kartlegge nærmere hvilke fagmiljøer som ser ut til å etterspørre etisk rådgivning.

3.     Seminar om betaling av informanter

Seminaret skal være i Bergen 27. februar 2009, og invitasjoner sendes ut i løpet av kort tid.