NESH

 

DEN NASJONALE FORSKNINGSETISKE KOMITÉ
FOR SAMFUNNSVITENSKAP OG HUMANIORA

Postboks 522 Sentrum

0105 Oslo

Tlf.: 2331 8300

Fax: 2331 8301

www.etikkom.no

 

Oslo 9.mars 2009

 

 

Referanse: 2009-A-HCI

referat fra  
komitémøte mandag 2.mars

 

Sted: Sem Gjestegård

Tilstede: Anne-Hilde Nagel, Marit Anne Hauan, Anne-Julie Semb, Arne Backer Grønningsæter, Arne Tostensen, Alexander Cappelen, Kristian Berg Harpviken, Cecilie Schjatvet, Stig Andre Haugen, Hallvard Fossheim

Fra sekretariatet: Lise Ekern, Helene Ingierd (referent)

Meld frafall: Hilde Pape

Komitémøte mandag 2. mars kl. 11.00-18.00 inkludert lunsj

Sak 01/09      Internseminar: Diskrimineringstesting

Møtet startet med et internseminar (11.00-13.00), der Jon Rogstad og Arnfinn Haagensen Midtbøen (Institutt for samfunnsforskning) presenterte rapporten ”Fra symptom til årsak. Metodiske utfordringer og forskningsetiske dilemmaer ved bruk av tester i studiet av diskriminering”, som er skrevet på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet. Rapporten diskuterer forskningsetiske utfordringer som reises ved bruk av situasjonstesting, en metode for å teste art og omfang av diskriminering på arbeidsmarkedet. NESH vurderte forskningsetiske sider ved prosjektet på møte 10.11. 2008, og hadde invitert forskerne for å fortsette dialogen. Komiteen fortsatte diskusjonen og oppsummerte under Eventuelt.

Sakspapir: ”Fra symptom til årsak. Diskrimineringstesting på det norske arbeidsmarkedet”, rapport av Jon Rogstad og Arnfinn Haagensen Midtbøen.

Konstituering av møtet; vurdering av habilitet, godkjenning av innkalling og dagsorden. Det ble meldt om en sak til Eventuelt.

Sak 02/09      Orientering fra sekretariatet

Lise Ekern informerte om arbeidet med informasjonsbrosjyre om de forskningsetiske komiteer. Hallvard Fossheim informerte om arbeidet med Forskningsetisk Bibliotek (tidligere Nettressurs). De nye nettsidene til komiteene lanseres 4. mai 2009.

Sak 03/09      Oppdragsforskning

Arne Tostensen innledet. NESH har fått en forespørsel om etisk vurdering av enkelt sider ved et prosjekt som er utført av KunnskapsParken Bodø AS (KPB) på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet (Udir). Oppdraget gjelder en evaluering av gjennomføringen av regjerningens strategiplan for entreprenørskap i utdanningen. Det har oppstått en tvist mellom oppdragsgiver og forskere om følgende: (1) Anonymisering av informantene; (2) Påstander om innblanding i forhold til valg av metode, fremstilling av resultater og innspill fra informantene; (3) Rett til offentliggjøring.

Udir. krevde full anonymisering av informantene, og at man kun henviste til representanter for Udir., ikke til navngitte personer. Forskerne hevdet på sin side at informantene gjerne ville framstå med fullt navn. Komiteen fremholdt at valget med å navngi informantene er et uvanlig metodisk valg, men at det ikke bryter med Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi, dersom man har gode grunner til det og informantene samtykker til det. Forskerne begrunnet sitt valg med at det er viktig å kjenne til informantenes ståsted for å vurdere saksforholdene, og at de hadde innhentet skriftlig samtykke. Komiteen mente det var visse svakheter ved samtykkeskjemaet da det ble sendt ut på et sent tidspunkt, og da det ikke helt eksplisitt sier at informantene vil navngis. Komiteen har imidlertid fått opplyst at informantene ga sitt muntlig samtykke til å bli navngitt da avtale om intervju ble inngått. NESH mener at valget om ikke-anonymisering burde vært avklart på forhånd, og at ansvaret for å avklare slike sentrale valg faller på begge parter. KPB burde ha tatt opp dette med oppdragsgiver, og oppdragsgiver burde ha inkludert hva som skulle være prosedyre dersom vanskeligheter skulle oppstå i avtalen.

Når det gjelder spørsmål om innblanding fra oppdragsgivers side, mener komiteen at Udir. har gått for alt for langt i forsøket på å styre forskerne. Punkt 36 i NESHs retningslinjer gir oppdragsgiver rett til å fastsette rammene for oppdraget. Det gjelder blant annet tema og problemstillinger som skal belyses, men ikke metodene og analysen i gjennomføringen av oppdraget. Det fremgår fra sakspapirene at Udir. her har forsøkt å påvirke det faglige innholdet i rapporten.  

Angående spørsmål om rett til offentliggjøring mente også komiteen at oppdragsgiver har opptrådt etisk uakseptabelt. I retningslinjene punkt 41heter det at kunnskap er et kollektivt gode, og at alle forskningsresultater derfor som hovedregel bør publiseres. Ved publisering av rapporten fjernet Udir. referansen til den fullstendige versjonen i elektronisk form, og denne unndragelsen synes ikke berettiget.

Vedtak: Svarbrev utarbeides i tråd med diskusjonen i komiteen sendes på sirkulasjon for godkjenning.

Sakspapirer: Henvendelse fra Kunnskapsparken og Utdanningsdirektoratet med vedlegg datert henholdsvis 21.10 og 7.10. 2008, notat fra Arne Tostensen  

Sak 04/09      Klage på forskning

Helene Ingierd innledet. Henvendelsen gjelder klage på rapporten ”Spesialundervisning i grunnskolen” av Thomas Nordahl og Anne Karin Sunnevåg. NESH bes om å gi en vurdering av rapporten og den påfølgende debatten.

Henvendelsen reiser to typer spørsmål: 1) vitenskapelig uredelighet 2) bruk av forskningsmaterialet. Når det gjelder spørsmålet om vitenskapelig uredelighet, mente komiteen at den ikke har et ansvar for å behandle slike anklager. Forskningsetikkloven gir de forskningsetiske komiteer et ansvar for å forebyggingen av uredelighet. Et eget granskningsutvalg er imidlertid opprettet for å ta seg av alvorlige uredelighetsanklager. NESH minnet om at saker vedrørende uredelighet og brudd på god vitenskapelig praksis skal behandles av den enkelte institusjon, og dersom institusjonen trenger bistand, kan saken oversendes til Nasjonalt utvalg for granskning og redelighet i forskning.

Spørsmål vedrørende bruk av forskningsmaterielt må ses i sammenheng med det første spørsmålet. Det påstås at det kan være kort vei fra Nordahls forskningsresultater til endringer i tilbudet om spesialundervisning i den norske skolen. NESH tok ikke stilling til spørsmål om vitenskapelig uredelighet, men på generelt grunnlag er komiteen enig i at kravene til vitenskapelig redelighet får spesiell vekt når forskningen kan påvirke politiske beslutninger (jf punkt 40 i retningslinjene). 

Vedtak: Svarbrev utarbeides i tråd med diskusjonen i komiteen sendes på sirkulasjon for godkjenning.

Sakspapirer: Brev med vedlegg fra Jens Petter Gitlesen til NESH datert 29.12. 2008

Sak 05/09      Taushetsplikt for forskere?

Cecilie Schjatvet innledet. NESH har besluttet å følge opp spørsmål knyttet til forskerens taushetsplikt. For det første er det et spørsmålet om forskere innenfor NESHs fagområder trenger et sterkere vern i loven for å kunne bevare konfidensialitet om opplysninger om informanters mulige straffbare forhold. For det andre kan det være behov for endringer i retningslinjene. For det tredje foreslås det at det kan lages et forslag til en standardisert samtykkeerklæring der det fremgår at forskeren taushetsplikt er begrenset, at forskeren også kan ha en taushetsrett som det må inngås avtale om hun skal benytte seg av eller ikke, og avtale må eventuelt inngås med tredjemenn. Det var enighet om at komiteen i første omgang utarbeider en mal for samtykkeerklæring, der sentrale spørsmål som angår forskerens taushetsplikt og – rett, og varlingsplikt inngår. Før eventuelle forslag til endringer i lovverket utarbeides bør behovet for slike endringer dokumenteres. I den forbindelse vil komiteen i første omgang kartlegge om det faktisk er et behov for endringer.

Vedtak: Sekretariatsleder tar initiativ til å igangsette arbeid med å lage en mal for samtykkeerklæring, i samråd med komiteens jurist, Cecilie Schjatvet. Sekretariatsleder tar dessuten kontakt med sentrale forskningsinstitusjoner som særlig berøres av de nevnte spørsmål for å kartlegge behov.                  

Sakspapirer: Notat av Cecilie Schjatvet med vedlegg, brev fra Generaladvokaten datert 3.12. 2008  

Sak 06/09      Endringer i mandatet til Skjelettutvalget

Helene Ingierd innledet. Skjelettutvalget har mottatt brev fra Kunnskapsdepartementet, datert 18.11.2008, vedrørende utvalgets forhold til forvaltningsloven ved behandling av forskningsprosjekter og senere tilrådning, eventuelt frarådning. Kunnskapsdepartementet anbefaler at Skjelettutvalget endrer sitt mandat slik at det bedre gjenspeiler at utvalget ikke har vedtaksmyndighet. NESH aksepterer de foreslåtte endringene.

Vedtak: Sekretariatsleder utarbeider nytt forslag til mandat og ber deretter om godkjenning fra Kunnskapsdepartementet.

Sakspapirer: Brev fra Kunnskapsdepartementet datert 18.11. 2008, notat av Helene Ingierd 

Sak 07/09      Godkjenning av referat

Referatet ble godkjent uten endringer.

Sakspapirer: Utkast til referat

Sak 08/09      Eventuelt

Komiteen fortsatte diskusjonen om diskrimineringstesting (sak 01/09), og forsøkte å oppsummere. Komiteen var enig om at det er selve koblingen mellom situasjonstestingen (del I) og de kvalitative intervjuene (del II) som er mest problematisk. Spørsmålene komiteen tok stilling til er om det kan gis unntak fra kravet om fritt og informert samtykke, og hvilke krav som eventuelt da skal stilles til prosjektet.

Sentralt i diskusjonen om hvorvidt man kan fravike kravet om fritt og informert samtykke var spørsmål knyttet til langsiktige konsekvenser for tillitten til forskningen. På den ene siden ble det hevdet at gjennomføringen av prosjektet på sikt kan føre til svakket tillitt til forskningen. På den andre siden ble det argumentert for at det vil være uetisk å la være å forske på dette feltet. I retningslinjenes punkt 8 heter det at særlig aktsomhet må utvises når informasjon ikke kan gis før forskningen settes i gang. Unntak fra informasjonskravet må begrunnes i forskningens verdi og mangelen på alternativer og rette seg etter krav som er formulert i punktene 5-9. I punkt 9 heter det at unntak fra kravet om informert samtykke kan være aktuelt der forskningen ikke innebærer fysisk kontakt med deltakerne, opplysningene som behandles er lite sensitive, og der forskningen samtidig har en nytteverdi som klart overstiger ulemper som kan påføres deltakerne.

Det var enighet om at dette er et prosjekt som kan ha stor samfunnsmessig og vitenskapelig verdi. Dette gjelder spesielt del I. NESH mente at del II kan også ha stor verdi, men her er det større usikkerhet knyttet til om metoden gir de dataene man ønsker, og til nytteeffekten av undersøkelsen. I tillegg ser komiteen flere forskningsetiske utfordringer ved del II knyttet til krav om respekt for integritet, frihet og medbestemmelse (jf punkt 6) og krav om å unngå skade (jf punkt 7), gitt en konfrontasjon av handlingene som er avdekket i del I.  

Gitt prosjektets verdi og mangelen på gode alternativer mener komiteen at prosjektet kan gjennomføres, dersom det knyttes krav til gjennomføringen, som tar sikte på å redusere kostnadene for deltakerne, samt gjøre informasjonen som innhentes mindre sensitiv. For det første bør testingen avsluttes tidlig i søknadsprosessen, slik at kostnaden for deltakerne er små. For det andre må det sørges for at all informasjon som innhentes anonymiseres, og man bør ikke innhente informasjon om hvilke enkeltpersoner i virksomheten som sto for saksbehandlingen.

For det tredje bør det være visse betingelser knyttet til innhenting av samtykke til intervjuene. Komiteen mente at det bør være opp til arbeidsgiver å ta kontakt, etter at de har blitt skriftlig informert om prosjektet. Alle som samtykker til å bli intervjuet bør kunne velge hvorvidt de ønsker å bli konfrontert med hvordan de håndterte de to søknadene.

         

Sak 09/09      Orienteringssaker

1.     Seminar om betaling av informanter i Bergen 27. februar 2009. Oppsummering og veien videre. Saken ble utsatt til neste møte.

Tid og sted for neste møte: 15. juni 2009 i Prinsens gate 18