NESH

 

DEN NASJONALE FORSKNINGSETISKE KOMITÉ
FOR SAMFUNNSVITENSKAP OG HUMANIORA

Postboks 522 Sentrum

0105 Oslo

Tlf.: 2331 8300

Fax: 2331 8301

www.etikkom.no

 

Oslo 02.09.2008

 

 

Referanse: 2008-B-HCI

 

Referat fra  
komitémøte mandag 25. august

 

Komitémøte mandag 25. august kl.09.00-15.00 inkludert lunsj

Sted: Prinsens gate 18

Tilstede: Anne-Hilde Nagel, Hallvard Fossheim, Marit Anne Hauan, Anne-Julie Semb, Arne Tostensen, Alexander Cappelen, Kristian Berg Harpviken, Hilde Pape, Cecilie Schjatvet

Meldt frafall: Stig André Haugen, Arne Backer Grønningsæter, Jone Salomonsen

Konstituering av møtet; vurdering av habilitet, godkjenning av innkalling og dagsorden. Det ble ikke meldt om saker til Eventuelt.

 

Sak 08/08      Orientering fra sekretariatet
Helene Ingierd orienterte om ny helseforskningslov, og om ny organisering av etikkomitésystemet. Det ble også orientert om anmodningen fra AU om å opprette et utvalg for å utrede om det er behov for felles retningslinjer for De nasjonale forskningsetiske komitéer. Utvalget skal bestå av lederne for komiteene, ett medlem fra hver komité, og Sigrid Skavlid fra sekretariatet. Anne-Hilde tar kontakt med ett medlem i komiteen med forespørsel om deltakelse. Det ble bestemt en møteplan frem til sommeren 2009, med følgende fastsatte datoer: 10. november, ett felles komitémøte etter nyttår (dato ikke fastsatt), og 15. juni.  

Sak 09/08      Sak unntatt offentlighet

NESH mottok 9. mars en henvendelse fra Tom Christian Blix vedrørende hans masteroppgave i sosiologi ”Skivebom eller innertier”. Blix’ masteroppgave fra 2007 er basert på kvalitative intervjuer med syv norske soldater før og under tjeneste i Afghanistan. Intervjuene i Afghanistan ble gjennomført i desember 2006, og her fremkom opplysninger om at norske soldater hadde utøvd vold mot sivile afghanere i forbindelse med øvinger på en skytebane. Blix rådførte seg med flere personer i Forsvaret, samt veiledere, om hva han burde gjøre med disse opplysningene, og han ble rådet til å redegjøre for funnene i sin oppgave, hvilket han da gjorde. Da oppgaven var klar til innlevering i mai 2007, tok studenten initiativ til et møte med representanter for Forsvarsstaben (FFS), der funnene ble diskutert. Saken kom på trykk i Adresseavisa 21. januar 2008, og vakte stor oppmerksomhet. Den 22. januar fikk Militærpolitiet i Oslo (MPO) anmodning om å etterforske saken. I forbindelse med etterforskningen, ble identiteten til tre av informantene i oppgaven avslørt av en major i Forsvaret, som hadde hjulpet til med å rekruttere informanter. Under MPO-avhøret stilte Blix seg kritisk til Forsvarets sakshåndtering, både fordi han ikke ble forelagt og dermed eventuelt kunne bestride Forsvarets juridiske argumentasjon, og når det gjelder Forsvarets avdekking av informantenes identitet på tross av at angjeldende avdeling i Forsvaret hadde hatt som forutsetning at informantene var garantert anonymitet, noe også Personvernombudet for forskning (NSD) hadde satt som forutsetning for godkjenning av prosjektet. NESH er også gjort kjent med at MPOs etterforskning er avsluttet, og at rapporten har konkludert med at det ikke er avdekket noen åpenbare brudd på rutiner, lover eller forhold som strider mot generelle menneskerettigheter.

             

Henvendelsen ble behandlet av NESH i møte 25. august 2008. I tillegg til det materialet Blix har lagt ved sin henvendelse, har komiteen også hatt tilgjengelig et notat om saken utarbeidet av professor dr.juris Eivind Smith. Helene Ingierd hadde laget et notat om sentrale forskningsetiske hensyn saken reiser. I tillegg hadde komiteens juridiske medlem, advokat Cecilie Schjatvet, laget et notat om de juridiske sidene av saken.  

NESH har som oppgave å gi råd og uttalelser om prinsipielle forskningsetiske spørsmål som forelegges komiteen. NESH begrenser derfor sin uttalelse til de forskningsetiske aspektene av saken, og vil bare si noe om de juridiske aspektene i den grad de har forskningsetiske implikasjoner. I denne saken var det en særlig utfordring for komiteen å avgrense de forskningsetiske aspektene av saken.

Komiteens jurist informerte om vitners forklaringsplikt og taushetsrett. Hun fremholdt at Militærpolitiets fremgangsmåte var ulovlig, da de ikke respekterte skillet mellom politi i etterforskningsfasen og domstoler. Mer bestemt ble det understreket at politiet ikke hadde rett til å kreve at informantens identitet skulle avdekkes. Dersom politiet ønsker vitnets forklaring i etterforskningsfasen, må de fremme en begjæring om rettslig avhør ovenfor retten (jf straffeprosessloven § 237). Det er mulig at Blix ville måtte opplyse om informantenes identitet i en domstol, men han var altså i utgangspunktet ikke juridisk forpliktet til å gi informasjon til politiet. Dersom informantens identitet er ulovlig ervervet bevis, kan de heller ikke legges frem ved en eventuell straffesak.

Komiteen mente at det er svært moralsk problematisk at Forsvaret bryter forutsetningene som var gitt om at forskningen skulle utføres med løfte om konfidensialitet ved å avdekke identiteten til tre av informantene. Det er viktig, både av hensyn til informantene, forskeren og forskersamfunnet, at det eksisterer en god forståelse av grensene for forskerens taushetsplikt. For NESH aktualiserer denne saken spørsmål knyttet til forskeres taushetsplikt og kildevern, som vi ser at det er behov for at også NESH arbeider videre med.

Komiteen diskuterte også studentens rolle, samt miljøet rundt han. I De forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi, punkt 14, fremholdes det at alle informanter har krav på konfidensialitet når det gjelder informasjon de gir om personlige forhold, og at slikt materiale vanligvis skal anonymiseres. I dette tilfellet har studenten rådført seg med både sine veiledere og NSD om hvordan han skulle gå fram for å sikre konfidensialitet. Studenten inngikk en skriftlig avtale med informantene og lovet dem at han ikke under noen omstendighet kom til å navngi dem, og at materialet skulle anonymiseres. Etter NESH’ vurdering ble det dermed handlet aktivt og ansvarlig på flere nivå for å sikre at kravet om konfidensialitet kunne overholdes.

Forskningsetikken omhandler brudd på kravet om konfidensialitet når det er den aktuelle forskeren eller andre forskere som foretar bruddet. I dette tilfellet ble anonymiteten brutt og informanters identitet avdekket etter at arbeidet var sluttført. Det er imidlertid ikke studenten som har brutt anonymiteten, og han kan derfor ikke lastes direkte for det. Her kommer det imidlertid inn spørsmål om de metodiske forholdsreglene som ble tatt er tilstrekkelig gode til å hindre avdekking av identitet. Det var i dette tilfellet snakk om et fåtall informanter, 7 personer, som skulle være med på noe som, i et lukket sosialt system som det militære, ville kunne vekke en viss oppmerksomhet: dybdeintervju i 2 omganger, før avreise og så i Afghanistan. Det kan spille en rolle for anonymiseringens effektivitet hvor stort universet var i utgangspunktet, det vil si hvor mange soldater som totalt sett utgjorde den gruppen som utvalget kunne trekkes fra; det er rimelig å anta kan tenkes at anonymiseringen er mindre effektiv der universet er lite. Det kan også tenkes at det kunne være uheldig med hensyn til anonymiseringens effektivitet, at rekrutteringen av informanter ble gjort i samarbeid med militær, stedlig kommandomyndighet, selv om rekrutteringsoffiseren og studenten kunne ha god forståelse av at anonymiteten skulle sikres. Etter NESH’ vurdering er det likevel ikke rimelig å klandre studenten eller hans veiledere for skaden som er påført informantene, ettersom skaden er skjedd som følge av anonymiteten ble brutt av en tredjeperson, majoren, som i utgangspunktet nettopp hadde vært opptatt av å sikre anonymitet.

NESH diskuterte også grensene for konfidensialitet. Saken reiser en påminnelse om at man som forsker bør være forsiktig med å love full konfidensialitet. Kravet om konfidensialitet gjelder ikke uten innskrenkninger, fordi det kan komme i konflikt med andre viktige hensyn. Retningslinjenes punkt 23 understreker at forskeren – som alle andre – har en rettslig plikt til å avverge pågående eller planlagte alvorlige kriminelle handlinger, men også at det utover den rettslige plikten kan det være riktig av forskeren å la hensyn til vern om enkeltpersoner gå foran kravet om konfidensialitet overfor informanter, men da rapportere om kritikkverdige forhold i en generell form, uten henvisning til enkeltindivider. Punkt 23 viser også til at slike konflikter mellom ulike hensyn kan forebygges blant annet ved å tydeliggjøre grensene for løftet om konfidensialitet. NESH mente at det her var gjort forskningsetiske kloke overveielser når student og veiledere valgte å melde fra i ene generell form til Forsvaret om mulige kritikkverdige forhold. Som et resultat, ble det satt i verk tiltak for å bedre situasjonen og unngå liknende hendelser i fremtiden. NESH vil ha større oppmerksomhet omkring dette framover, blant annet ved å ta opp problemstillingen med NSD. Retningslinjene punkt 23 kan danne et utgangspunkt.

         

Vedtak: Svarbrev utarbeides i tråd med diskusjonen i komiteen og    sakspairer, og sendes på sirkulasjon for godkjenning.

Sakspapirer: Henvendelse med vedlegg fra Blix, notat fra Eivind Smith, notat fra Helene Ingierd og notat fra Cecilie Schatvet.

Sak 10/08      Brukermedvirkning som vidundermedisin?

Helene Ingierd innledet. Henvendelsen fra forsker Anita Rønningen dreier seg om prosjektet ”Brukermedvirkning som vidundermedisin” ved Nav Horten. Prosjektet vil analysere brukere og saksbehandleres tilnærminger til begrepet brukermedvirkning og kartlegge hvordan Nav Vestfold har organisert seg for å imøtekomme sentrale føringer på brukermedvirkning. Rekrutteringen av informanter skjer dels ved at det sendes ut spørreskjema til brukere og saksbehandlere i NAV gjennom saksbehandlerprogrammet Arena, og dels ved intervjuer av brukere og saksbehandlere rekruttert ved invitasjonsbrev. I oversendelsesbrevet til NESH, ber Rønningen komiteen om å vurdere om det kan være problemer knytte til at hun som prosjektleder er ansatt i Horten kommune, med arbeidssted ved Nav sosial. Det bes også om en vurdering av om krav til anonymitet og konfidensialitet er ivaretatt. Til slutt bes det om en vurdering av om prosjektet er meldepliktig til NSD.

Når det gjelder det siste punktet, henviser NESH til Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste (NSD) for en vurdering av hvorvidt prosjektet er meldepliktig, eventuelt konsesjonspliktig. I tilknytning til det første punktet, vil NESH fremholde forskeres og forskningsinstitusjoners uavhengighet. De forskningsetiske retningslinjenes punkt 38 fremholder at forskere må unngå avhengighet i forhold til oppdragsgiver. Dersom sammenfallet mellom egeninteresse og oppdragsgivers interesse blir betydelig, vil evnen til å opptre uhildet svekkes. I dette tilfellet finansierer Nav Drift og Utvikling forskningen. NESH har fått opplyst at prosjektleder ikke lenger er ansatt som saksbehandler ved Nav Horten, men som prosjektleder i Horten kommune med arbeidssted ved Nav sosial. I dette tilfellet kan det være en risiko for en rollekonflikt mellom rollen som uavhengig forsker og rollen som ansatt i Nav Horten, særlig dersom det er kort tid siden prosjektleder var ansatt som saksbehandler i Nav Horten, eller ved en eventuell fremtidig rolle som saksbehandler. NESH mener at det bør opplyses om den tidligere tilknytningen til Nav Horten til informantene. En tydeliggjøring av denne tilknytningen, som påføring av Nav-logoen ved invitasjonsbrevene som sendes ut, er til dels en oppfyllelse av dette, men det anbefales at forholdet presiseres ytterligere. Vedrørende spørsmålet om anonymitet og konfidensialitet, vil NESH påpeke at man bør være forsiktig med å garantere absolutt anonymitet og konfidensialitet, da det er grenser for hva slags konfidensialitet forskeren kan love informanter (jf punkt14). Krav om anonymitet og konfidensialitet synes ellers godt ivaretatt. NESH mener imidlertid at kravet til fritt og informert samtykke (jf punkt 9) kan oppfylles på en bedre måte. Behovet for forståelig informasjon til deltakerne er spesielt stort når forskningen innebærer risiko for belastninger. NESH anbefaler at det i dette tilfellet gis mer informasjon om formålet med forskningen, samt om hvordan forskningen skal brukes.

Vedtak: Svarbrev utarbeides i tråd med diskusjonen i komiteen sendes på sirkulasjon for godkjenning.

Sakspapirer: Henvendelse fra Anita Rønningen med vedlegg

Sak 11/08      Medforfatterskap

Anne-Hilde Nagel innledet. NESH vedtok på møtet i juni i fjor å igangsette et arbeid for å utforme norske retningslinjer om medforfatterskap for kultur- og samfunnsfagene. Med utgangspunkt i et notat fra Hilde W. Nagell, ble et forslag til revidering av retningslinjer diskutert. Forslaget innebærer at forfatterskap kan tilkjennes uten at den som står oppført som forfatter har skrevet hele eller deler av artikkelen, og utgjør derfor en tilnærming til Vancouver-reglene. Komiteen diskuterte først om det i det hele tatt er behov for en revidering av retningslinjene, og deretter om hva slags type revidering som er ønskelig. I de nåværende retningslinjene fremholdes det at bare de som har bidratt til dokumentasjon, analyse og skriving av et vitenskapelig arbeid, skal være oppført som medforfattere (jf punkt 32). Diskusjonen i komiteen avdekket at det er ulik praksis for medforfatterskap også innenfor NESHs fagområder. Et grunnleggende spørsmål er hvorvidt NESH bør tilpasse utviklingen av retningslinjer til praksis (som i dag ofte bryter med NESHs eksisterende retningslinjer om medforfatterskap), eller ikke.  Før NESH tar stilling til hva slags type revidering som er ønskelig, vil komiteen undersøke gjeldende praksis nærmere.

Vedtak: NESH igangsetter en kartlegging av praksis innenfor NESHs fagområder. Komitémedlemmene sender sekretariatsleder forslag på navn innen sitt fagfelt. Helene vil deretter kontakte disse, og forelegge dem en liste med spørsmål ang. praksis for tilkjenning av forfatterskap.

Sakspapirer: Notat av Hilde W. Nagell

Sak 12/08      Forhåndsgodkjenning

Helene Ingierd innledet. Det ble redegjort for loven om forhåndsgodkjenning som ble innført i Sverige 1. januar 2004. Loven fastsetter at etisk vurdering skal skje dersom forskningen innebærer et fysisk inngrep, eller utføres med en metode som har til hensikt å påvirke mennesket fysisk eller psykisk. En etisk vurdering er også påkrevd dersom det skal drives forskning på biologisk materiale fra et levende eller dødt menneske, dersom materialet kan tilbakeføres til dette mennesket. Også forskning som bruker sensitive personopplysninger (med eller uten samtykke) skal vurderes. Komiteen diskuterte i hvilken grad disse punktene allerede er dekket i Norge i dag, og om det er ønskelig å innføre en obligatorisk etisk godkjenning innenfor NESHs fagområder også i Norge.     

Vedtak: Helene reiser til Sverige for å høre mer om erfaringene som er                           gjort etter at loven ble innført.

Sakspairer: Notat av Helene Ingierd             

Sak 13/08      Godkjenning av referat

Referatet ble godkjent uten endringer.

Sakspapirer: Utkast til referat

Sak 14/08      Eventuelt

Sak 15/08      Orienteringssaker

1.     Sommerskolen. Anne-Hilde informerte om program og deltakelse på sommerskolen i Bergen i juni 2008. Arrangørene i Bergen har bestemt seg for å holde kurs i forskningsetikk også i fremtiden, og vi vil være involvert.

2.     NESH planlegger et seminar om betaling av informanter, i samarbeid med NSD. Helene Ingierd informerte. Bakgrunnen for seminaret er debatten om betaling av informanter tidligere i år, der flere personer etterlyste etiske retningslinjer på dette området. Vi ønsker å samle erfaringer om bruk av økonomiske incentiver innefor NESHs fagområder; fokusere på mulige konsekvenser for enkeltpersoner, forskningen og samfunnet; og på bakgrunn av dette, etter hvert ta stilling til hvorvidt vi trenger egne retningslinjer om dette, eventuelt en utdypning av eksisterende retningslinjer. Seminaret skal være i februar 2009, sted ikke bestemt.  

3.     Prosjektet om ulovlig innvandring. Helene Ingierd informerte kort om prosjektet, som NESH har fulgt over lengre tid. Prosjektet er nå er avsluttet.

4.  Nettressurs. Hallvard Fossheim informerte om nettressurs og etterlyste flere mulige forfattere til artiklene.