Tilstede: Anne-Hilde Nagel, Hallvard Fossheim, Hilde Pape, Anne-Julie Semb, Arne Backer Grønningsæter, Kristian Berg Harpviken, Cecilie Schjatvet

Fra sekretariatet: Helene Ingierd (referent)

Meld frafall: Marit Anne Hauan, Arne Tostensen, Alexander Cappelen, Stig Andre Haugen

Komitémøte onsdag 17. juni kl. 10.00-16.00 inkludert lunsj

 Konstituering av møtet; vurdering av habilitet, godkjenning av innkalling og dagsorden. Det ble meldt om en sak til Eventuelt.

 Sak 10/09      Orientering fra sekretariatet

1. Forskningsetisk Bibliotek (FBIB) er lansert. Hallvard Fossheim slutter i sekretariatet etter to års arbeid med utviklingen og etableringen av FBIB.

2. Knut Ruyter slutter i sekretariatet 1. august. Norges forskningsråd utlyser stillingen først til høsten.

3. Arbeidsgruppens forslag til ny organisering av etikkomitésystemet er behandlet i Kunnskapsdepartementet, og det er signalisert at forslaget skal sendes ut på høringsrunde før sommeren. Komiteen informeres nærmere når forslaget mottas.

4. Samlet tildeling fra Norges forskningsråd i år er kr. 10.365.000, ca. 2 millioner under det vi søkte om. Konsekvensene for de forskningsetiske komiteer er blant annet at alle komiteer får redusert antall møter med ett hver. Komiteene mener at slike konsekvenser innebærer at pålagte oppgaver ikke kan ivaretas på en forsvarlig måte. Komiteenes ledere har derfor anmodet om et snarlig møte med direktørene for Administrerende direktørs stab og for Divisjon for Vitenskap for å fremme forståelse for at en tilleggsbevilgning er nødvendig. Tilleggsbevilgningen kan diskuteres men vil være i størrelsesorden 800.000 – 1.000.000.

5. Åpent møte arrangeres på Litteraturhuset 3. september, 18.00-20.30. Tittelen på møtet er ”Barnehager – et sosialt eksperiment?” Medlemmene oppfordres til å komme.

6. Forslag til møtedatoer for høsten sendes på e-post.    

Sak 11/09      Ämneskonstruktion och ämnesdidaktiska  strategier hos erfarna gymnasielärare i samhällskunskap

Sakspapir: Henvendelse fra Roger Olsson med vedlegg.

Anne-Hilde Nagel innledet. NESH har mottatt en henvendelse med ønske om der en forskningsetisk vurdering av forundersøkelsen til PhD-prosjektet ”Ämneskonstruktion och ämnesdidaktiske strategier hos erfarne gymnasielärare i samhällskunnskap”.

Det opplyses om at avhandlingen tar sikte på å undersøke hvordan lærere i samfunnsvitenskap på videregående skole konstruerer emnet, og hvilke didaktiske undervisningsstrategier lærere anvender. Studien vil ha et komparativt siktemål og undersøke likheter og ulikheter mellom lærer i Norge og Sverige. I pilotundersøkelsen ønskes det å intervjue en norsk og en svensk lærer. Det planlegges også å observere undervisningen i klasserommet.

Generelt mente komiteen at prosjektet på det nåværende tidspunkt er innholdsmessig og metodisk uklart, og at det derfor er vanskelig å ta stilling til prosjektet. Komiteen hadde likevel følgende bemerkninger til pilotprosjektet. For det første kan det være problematisk å love elevene en rett til å avbryte sin medvirkning når som helst i prosessen. Konsekvensen av å love en rett til å avbryte kan være store da det kan medføre at hele skoleklassen og læreren må trekkes fra prosjektet, og det bør tenkes nærmere gjennom om dette er et løfte som kan overholdes. Kravet om fritt og informert samtykke sier blant annet at informanter til enhver tid har rett til å avbryte sin deltakelse uten at det skal få negative konsekvenser for dem (jf Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi, punkt 9). Dersom elevene ikke aktivt deltakende, og de heller ikke er i fokus for undersøkelsen, mener komiteen at deres frihet og selvbestemmelse i prinsippet kan bli respektert selv om de ikke gis denne retten. Det var imidlertid noe uklart for komiteen i hvilken grad undersøkelsen vil berøre personvernet til den enkelte elev. Samtidig som det opplyses at elevene ikke vil være i fokus for undersøkelsen, vil det likevel bli bedt om tilgang til elvenes oppgaver, karakterer, etc. i forbindelse med intervjuene av lærerne. I den grad dette blir gjort, mente komiteen at kravet om fritt og informert samtykke overfor elevene må skjerpes. Dette betyr at det bør informeres om at slik informasjon vil innhentes i skrivet til elvene, og den enkelte elev bør gis frihet til selv å velge hvilke opplysninger som skal gis om dem selv, og dermed en rett til å nekte å at deres oppgaver, karakterer, etc. innhentes. Når retten til å nekte bare gjelder frihet til selv å velge hvilke opplysninger som skal gis til andre, kan konsekvensen bli at observasjonen i skoleklassen kan gjennomføres, men at forskeren ikke får tilgang til opplysninger om bestemte elever.

For det andre mente NESH at det er problematisk å garantere full anonymitet i så små populasjoner som det her er snakk om, slik det gjøres i informasjonsskrivene. Det ble anbefalt at kravene om konfidensialitet og anonymitet blir respektert i den grad det er mulig, og at det opplyses om at forskningsmaterialet skal anonymiseres og ellers oppbevares på en forsvarlig måte.    

Vedtak: Sekretariatsleder utarbeider utkast til svarbrev som sendes på sirkulasjon til komiteenes medlemmer.

Sak 12/09      Forskerens taushetsplikt

Sakspapirer: Utkast til informasjon til mal av Cecilie Schjatvet og Helene Ingierd

Helene Ingierd innledet. NESH bestemte på komitémøtet 2. mars at komiteen skal ta sikte på å utvikle en samtykkemal, gjerne i samarbeid med NSD, der begrensninger i forskerens taushetsplikt tydeliggjøres. Bakgrunnen er at det synes å være behov, både for en bevisstgjøring blant forskere om taushetspliktens stilling, og blant forskningsdeltakere, i lys av kravet om fritt og informert samtykke.

Anne-Hilde Nagel og Helene Ingierd hadde et møte med Vigdis Kvalheim og Katrine Utaaker Segadal fra NSD i Bergen 18. mai, der dette ble tatt opp. Det ble uttrykt skepsis fra NSD om å lage en mal (i dag har de kun punkter til hva som bør med i en erklæring på sine hjemmesider). Begrunnelsen er delvis at en utdypning av begrensinger i taushetsplikten kan virke avskrekkende for potensielle deltakere og slik kan forhindre viktig forskning. Det ble også argumentert for at slik informasjon i en mal kan fungere som en sovepute. Det var enighet om at det er en spenning mellom denne holdningen og NESH’ syn på at det bør informeres om begrensninger i taushetsplikten, særlig for å forebygge eventuelle konflikter mellom forskerens taushetsplikt og opplysningsplikt (jf. punkt 23 i Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi).

NSD vil legge til noen setninger om begrensinger på sine hjemmesider som tydeliggjør problematikken. NESH diskuterte om komiteen bør utarbeide en egen mal. En slik mal bør i så fall ta sikte på å gjøre informasjonen så kort som mulig, og å tilpasse denne ved behov. Komiteen vil i første omgang konsentrere seg om å utarbeide et skriv til forskere om begrensinger i forskerens taushetsplikt. Dette skrivet vil så sendes på høring til aktuelle instanser, slik som personvernombudene for forskning. NSD og NESH vil dessuten arrangere et seminar om taushetsplikt, januar 2010. Vi skal ha et møte for å konkretisere seminaret 21. august.

Vedtak: Sekretariatsleder utarbeider et skriv til forskere, som sendes på sirkulasjon til komiteens medlemmer, før det sendes på høring.

Sak 13/09      Betaling av informanter

Sakspapir: Notat av Helene Ingierd og NEMs veiledning til betaling av deltakere i medisinsk eller helsefaglig forskning.

Helene Ingierd innledet. NESH arrangerte et seminar om betaling av forskningsdeltakere i samarbeid med NSD 27. februar i år. Det er planer om å forsøke å publisere innleggene på seminaret, enten i Etikk i praksis, eventuelt i Sosiologi i dag. Muligheten for en kartlegging av art og omfang av praksisen vil også undersøkes nærmere.  

I forlengelsen av seminaret reiser også spørsmålet seg om NESH bør formulere egne retningslinjer om betaling. Selv om flere av retningslinjene allerede tar opp sentrale aspekter i en eventuell vurdering av hvorvidt betaling er akseptabelt eller ikke, kan det være hensiktsmessig å utarbeide et eget punkt, eventuelt supplere eksisterende punkter med noen setninger som eksplisitt sier noe om betaling. Betaling berører flere av punktene i retningslinjene, ikke bare for eksempel punkt 9 om fritt og informert samtykke. Det samfunnsmessige aspektet bør også med på en eller annen måte. Dette taler for at flere av punktene bør suppleres. Et alternativ er å utvikle en egen veiledning.

Vedtak: Sekretariatsleder utarbeider en kommentar til retningslinjene som særlig er aktuelle i en vurdering av hvorvidt betaling er rimelig eller ikke. Denne kan eventuelt innarbeides i retningslinjene ved neste revidering.

Sak 14/09      Forskning på etniske minoriteter

Sakspapir: E-post og notat fra Cecilie Schjatvet

NESH har mottatt en henvendelse fra Advokatforeningens Menneskerettighetsutvalg. Henvendelsen gjelder statlige myndigheters og/eller forskeres praksis med ikke å systematisere statistiske data etter etnisitet. FNs Rasediskrimineringsutvalg (CERD) har to ganger kritisert Norge for ikke å kunne fremlegge tall på den etniske sammensetningen av Norges befolking. Det bes om at NESH redegjør for hvorvidt de er kjent med at det eksisterer en praksis i forskningsmiljøene om å være varsomme med å systematisere data etter etnisk opphav; hva som eventuelt har vært NESHs standpunkt i spørsmålet tidligere; og at det gis en uttalelse om de forskningsetiske sidene av saken.

NESH er ikke kjent med om det eksisterer en praksis blant forskere om å ikke systematisere data etter etnisitet. En gjennomgang av tidligere uttalelser, viser dessuten at NESH har ikke tatt noe standpunkt til et slikt spørsmål tidligere. Når det gjelder de forskningsetiske sidene av saken, var komiteen særlig opptatt av spørsmålet om nytteverdien av denne type data, hvordan variabelen etnisitet kan operasjonaliseres, og mulig misbruk av registre om etnisitet.

Komiteen var delt i synet på nytteverdien av tilgangen til statistikk om etnisitet. Det ble fremholdt at slik statistikk kan være nyttig (ikke minst for den gruppen det forskes på) for å belyse svakstilte gruppers sitasjon. Kategorier som etnisitet kan også være viktig for å kunne gjøre krav på politiske rettigheter. For samene er en implikasjon å ha ervervet status som urfolk at de er å anse som folk i folkerettslig forstand, og derfor besitter en rett til selvbestemmelse. Samtidig kan kategorien etnisitet fungere som ”utenfradefinert” og gi grunnlag for tvangstrøye. Dette poenget illustrer både mulige problemer i forhold til mulig misbruk av registre om etnisitet og operasjonalisering av begrepet etnisitet. Tidligere uetisk forskning på etniske grupper har bidratt til at klassifisering i etniske grupper har kommet i miskreditt. Ikke minst kan registrering  oppleves som stigmatiserende av medlemmer i gruppen selv, sett i lys av tidligere uetisk forskning. Det er heller ikke utenkelig at registre om etnisitet kan misbrukes igjen en gang i fremtiden. Når det gjelder operasjonalisering av begrepet, ble det påpekt at det er metodiske problemer knyttet til målingen av etnisitet, bl.a. når det gjelder valg av kriterier for å bestemme etnisitet og bestemmelse av grenser mellom det som defineres som ulike etnisiteter. Komiteen mente at tilegnelsen av etnisitet må være basert på selvidentifisering, men dette gir ikke alltid grunnlag for ’sikre data’, slik CERD etterlyser.       

Vedtak: Sekretariatsleder utarbeider utkast til svarbrev som sendes på sirkulasjon til medlemmene.

Sak 15/09     Godkjenning av referat

Sakspapirer: Utkast til referat

Referatet ble godkjent uten endringer.

Sak 16/09      Eventuelt

Anne-Hilde Nagel ytret et ønske om at komiteens medlemmer får en oversikt over saker som er ekspedert av NESH i løpet av et år. Komiteen mottar flere henvendelser enn de som behandles på komitémøtene; noen ganger kan sekretariatsleder svare på spørsmål om råd og veiledning på e-post.

Vedtak: Sekretariatsleder lager en liste over alle henvendelser som kommer til komiteen, som legges frem for komiteen på hvert møte.           

Sak 17/09      Orienteringssaker

1.     Forskning på barn. Jon-Kristian Johnsen fra Childwatch ønsker å arrangere et seminar med NESH om de etiske utfordringene ved internasjonalisering av forskning på barn. Helene Ingierd skal ha et møte med han og Peter Burgess fra Institutt for fredsforskning (PRIO) om dette 26. juni.

2.     NESH har mottatt en henvendelse fra NOVA med ønske om en forskningsetisk vurdering av et prosjekt om blant annet tar opp ungdoms erfaringer med vold, overgrep og seksuelle krenkelser. Helene Ingierd vil sende henvendelsen og utkast til svarbrev på sirkulasjon til medlemmene.