Møtet fant sted i Prinsens gate 18, Oslo, kl 10-16
Til stede: Einar Spurkeland, Kjersti Fjørtoft, Hilde Pape, Knut Martin Tande, Lynn Nygaard, Anne Gjelsvik, Marit Anne Hauan, Ove Jacobsen, Lisbeth Øyum
Meldt frafall: Erling Sandmo, Bjørn Hvinden, Elin Thuen, Ingegerd Holand, Arne Tostensen
Fra sekretariatet: Lise Ekern, Hallvard Fossheim (referat)

 1  Konstituering av møtet

Innkalling og dagsorden ble godkjent uten merknader. Spørsmål om habilitet ble reist, og Fjørtoft meddelte at hun hadde vært til stede som REK-medlem da REK Nord besluttet ikke å realitetsbehandle sak 2012/177 som utenfor deres mandat. Det var enighet blant medlemmene om at dette ikke utgjorde noen utfordring mht Fjørtofts habilitet ved deltakelse i NESH sin behandling av saken. Det var ingen saker til Eventuelt.

2  Orientering fra sekretariatet

Ekern orienterte om arbeidet med tidsskriftet Forskningsetikk.

Fossheim orienterte om følgende saker:

  • Forskningsetisk forum gikk av stabelen 18. oktober, med ca 70 deltakere. Tiltaket har fått positive tilbakemeldinger, og utgjør begynnelsen på et bestående nasjonalt forum for undervisere og utvalgsmedlemmer innen forskningsetikk.
  • Småkraft-saken er utsatt pga hensynet til å sikre at saken belyses best mulig, samt kontradiksjonsprinsippet.
  • Det er blitt klart at spørsmålet om åndsverkslovens relasjon til plagiering forvirrer mange; dette er noe som vil følges opp.
  • To publikasjoner, Cross-Cultural Child Research og More Than Just Bones, til er på vei de neste ukene fra FEK. Blant pågående prosjekter er en antologi om skjønn og forskningsetikk og et bind om redelighet i forskning.
  • FEK sitt fellesmøte i januar omhandler registerforskning, 22. juli-forskning og komitesystemets åpenhetskultur.
  • FEK organiserer sammen med NSD et åpent møte om internettforskning den 7. februar.
  • Fossheim skal som sekretariatsleder for Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning på menneskelige levninger delta i ”From racial typology to DNA sequencing: ’Race’ and ’ethnicity’ and the science of human genetic variation 1945-2012”, et forskningsprosjekt som har fått SAMKUL-midler; Fossheim skal i prosjektet arbeide med etiske, ikke minst forskningsetiske, dimensjoner ved rase- og etnisitetsbegrepet.

Da Fossheim brakte det opp, var det enighet blant medlemmene om ønskeligheten av at det medlemmet som skal orientere i en sak, sender sitt notat i saken så raskt som mulig etter at dokumentene forefinnes, slik at det kan gjøres tilgjengelig for de andre medlemmene; dette sikrer også at medlemmet som orienterer i en sak, kan be sekretariatsleder om å innhente ytterligere dokumentasjon før møtet hvis vedkommende finner at relevant informasjon mangler.

3  SAK 2012/148: Småkraft

Behandling av saken ble utsatt til januar (se over).

4  SAK 2012/196: Educational Trajectories: Choices, Constraints and Contexts

Prosjektet ”Educational Trajectories: Choices, Constraints and Contexts” er initiert av Institutt for samfunnsforskning og har til hensikt å frambringe kunnskap om et bredt spekter av faktorer som antas å være av betydning for unge menneskers utdanningsforløp og overgang til arbeidslivet. I hovedsak bygger prosjektet på analyser av et omfangsrikt datasett som bygger på sammenkoblede opplysninger fra en rekke ulike registre (bl.a. SSBs utdanningsdatabase (NUDB), DF-Trygd, Arbeidsgiver/arbeidstakerregisteret (AA) og Lønns- og trekkoppgaveregisteret).

Prosjektet er meldt inn til NESH etter oppfordring fra Datatilsynet. Oppfordringen bunnet i et ønske fra Datatilsynets side om å få NESH til å ta stilling til ”hvorvidt de problemstillingene som forsker søker undersøkt står i forhold til de datamengder som søkes innhentet” (jfr. e-post fra seniorrådgiver Eirin Oda Lauset 30.10.2012). NESH har i sin vurdering fokusert på de sidene ved prosjektet som er direkte forskningsetisk relevante.

Det aktuelle prosjektet innebærer at prinsippet om informert samtykke settes til side. Samtidig vil datasettet inneholde følsomme opplysninger om et stort antall mennesker. Selv om data i utgangspunktet er avidentifisert, vil indirekte identifisering av enkeltpersoner være mulig. Når det gjelder delprosjekt 1 og 2, som i sin helhet baserer seg på registerdata, er NESH enig i at det vil være urimelig å kreve at forskerne innhenter samtykke fra den enkelte.

NESH mener at prosjektet vil kunne frembringe kunnskap av stor samfunnsmessig betydning. Forskerteamets kvalifikasjoner, og det faktum at  sammenkopling av data skjer i regi av SSB, er tillitvekkende. NESH vil likevel peke på fem momenter som bør tas til følge før gjennomføring av prosjektet kan anbefales.

  1. Det er betenkelig å innhente opplysninger om fødselsdato (både for de enkelte  og for eventuelle søsken) og prosjektbeskrivelsen gir ingen forklaring på hvorfor eksakt informasjon om når den enkelte er født er nødvendig. Kombinert med andre persondata, vil slik informasjon øke muligheten for indirekte identifisering av enkeltindivider. NESH vil i utgangspunktet anbefale at det kun innhentes informasjon om fødselsår, men at også fødselsmåned kan inngå i materialet hvis det er tungtveiende grunner til å skaffe slike opplysninger til veie.
  2. Det fremgår ikke klart for NESH om forskerne vil få tilgang til konkrete opplysninger om den enkeltes (og foreldrenes) bostedskommune (i navns nevnelse). Hvis dette er tilfelle, etterlyser vi også her tungtveiende argumenter for å innhente slike data, og vil i utgangspunktet anbefale at kommunenavn blir erstattet med et avidentifisert kommunenummer (eventuelt med en koblingsnøkkel som oppbevares atskilt fra selve datafilen).
  3. Fordi det legges opp til at samtykke ikke innhentes, bør de personene som inngår i datamaterialet gis en mulighet til å skaffe seg informasjon om prosjektet på annet vis. NESH vil anbefale at en popularisert versjon av prosjektbeskrivelsen på norsk legges ut på ISF sin hjemmeside. Den bør blant annet inneholde en redegjørelse for hvordan personvern og konfidensialitet er ivaretatt. I tillegg bør det framgå hvorfor det er viktig for prosjektet å favne alle de temaene som det her er snakk om, når det gjelder data om den enkelte, om foreldre, og om skole/lærere.
  4. Delprosjekt 3 innebærer at surveydata fra to gjennomførte undersøkelser vil bli koblet til ulike typer registerdata. I følge forskernes søknad til NSD er prosjektet i sin helhet basert på registerdata—noe som dermed ikke synes å være tilfellet. Dette fremgår riktignok ikke klart, men inntrykket er at respondentene i de aktuelle survey-undersøkelsene ikke vil bli bedt om å gi sitt samtykke til at forskerne får tilgang til registerdata om dem. NESH mener at et slikt samtykke bør skaffes til veie.
  5. Forskningsresultater kan som kjent komme skjevt frem i media og i offentlig debatt, og medføre fare for at enkeltgrupper stigmatiseres. I dette prosjektet vil det bl.a.kunne gjelde undergrupper definert ved etnisitet, yrke (lærere) og geografisk tilhørighet. NESH vil derfor oppfordre forskerne til å være særskilt aktpågivende når resultatene blir formidlet til en bredere offentlighet.

Med disse faktorene tydelig innarbeidet i prosjektet, kan NESH anbefale gjennomføring av prosjektet.

I tillegg ønsket komiteen å oppfordre forskerne til selv igjen å gå gjennom listen over de opplysninger som planlegges innhentet, med spesielt henblikk på mulige reduksjoner.

Det ble også kommentert at NESH gjerne vil følge opp dette prosjektet gjennom dialog med forskerne. NESH oppfordrer derfor forskerne til å ta kontakt med NESH et stykke ut i prosjektet for å dele sine erfaringer med komiteen.

5  SAK 2012/173: Lovregulert tvang og makt i kommunehelsetjenesten

Henvendelsen gjelder en undersøkelse om bruk av tvang overfor personer som ikke har samtykkekompetanse innen helse- og omsorgstjenesten. Prosjektet utgjør en forstudie til prosjektet ”Legalized coercion in health and social care provision: developing new knowledge and teaching for a better practice”. I første omgang dreier det seg om personer med psykisk funksjonshemming. Det gjennomføres kvalitative samtalepregede intervjuer med personer med psykisk funksjonshemming. Intervjuene blir tatt opp på bånd. Intervjuene blir fortløpende transkribert og anonymisert. De prosjektansvarlige forsikrer at uvedkommende ikke får tilgang til ikke-anonymiserte data.

Prosjektet har som formål å bidra til mindre bruk av tvang. Henvender begrunner opplegget med intervjuer med at en del motstand mot bestemte tiltak eller tjenester kan henge sammen med oppfatninger, opplevelser og holdninger hos personen med psykisk utviklingshemming. Nytteverdien skal ligge i å få kunnskap om de reaksjoner og opplevelser som personer med utviklingshemming får av å bli utsatt for tvang og makt, og dermed kunnskap om aktuelle tiltak for å bearbeide og stabilisere hendelser knyttet til tvangsbruk. Intervjuene skal belyse følgende spørsmål.

  • Vet bruker hvorfor han/hun blir utsatt for tvang og makt?
  • Hvilke følelser og løsninger har han/hun selv til tiltak som omfatter tvang og makt?
  • Hvilken oppfølging og debriefing eksisterer for personer med utviklingshemming?

Henvender viser til forskningsetiske utfordringer som kan ligge i å gjennomføre en slik undersøkelse. Intervjuene kan aktualisere tidligere opplevelser og hendelser, og skape usikkerhet om tidligere hendelser som personen ikke har evnet å stabilisere eller forstå. Slik belasting eller ulempe skal forebygges eller minskes

  • gjennom intervjuers følsomhet basert på klinisk erfaring og kunnskap,
  • ved at de intervjuede tilbys å få med ledsager på intervjuet, og
  • ved å ha beredskap på å møte reaksjoner hos de intervjuede.

Prosjektet har vært lagt fram for REK Nord, som besluttet at prosjektet ligger utenfor deres mandat, og anbefalte henvender å få råd om håndtering av forskningsetiske utfordringer ved å ta kontakt med NESH.  Henvender har også vært i kontakt med Personvernombudet /NSD, og saksbehandler har ifølge henvender sagt at prosjektet ikke er framleggingspliktig.

Prosjektets innretning (både tema og gruppen som intervjues) berører flere av punktene i de forskningsetiske retningslinjene til NESH, særlig pkt. 6 (begrenset samtykkekompetanse); pkt. 7 (unngå alvorlig belasting); pkt. 8 (unngå utilbørlig press; ta høyde for begrenset evne til å forstå); og pkt. 9 (informert og fritt samtykke; forståelig informasjon; manglende eller redusert samtykkekompetanse; ivareta deltakers integritet; nytte for dem det fokuseres på; grad av risiko eller belastning bør være ubetydelig).

Henvenders begrunnelse for henvendelsen er svært åpen og generell: et ønske om å få god rådgiving fra NESH. Framgangsmåte ved rekruttering av intervjupersoner, opplegg for gjennomføring av intervju om et så vanskelig tema, bearbeiding av intervjumaterialet og spørsmål om publisering og formidling, bl.a. til de berørte selv, er ikke særlig detaljert beskrevet.

NESH er enig i at det er av stor betydning at det blir gjort forskning på tematikken der denne gruppens egne perspektiver inkluderes, med det mål å redusere bruk av tvang overfor gruppen. Det synes også realistisk å anta at denne forskningen på sikt vil komme gruppen til gode. Samtidig har NESH kritiske innvendinger til fire sider ved prosjektet slik det presenteres i den oversendte dokumentasjonen.

  1. En utfordring i rekrutteringsfasen synes å være at de potensielle forskningsdeltakerne i varierende grad kan oppleve at de er i en avhengighetsrelasjon til de personene som skal formidle kontakt mellom forsker og forskningsdeltaker. Gruppen er å anse som en utsatt gruppe i dette henseende, så dette er en utfordring som må tas alvorlig for å unngå at individene skal oppleve press.
  2. Betydningen av å inkludere verge, støttekontakt eller andre som forskningsdeltakerne kjenner og har tillit til, i intervjusituasjonen er ikke betont tilstrekkelig klart og entydig. Man må forvente at den verbale kommunikasjonen til forskningsdeltakerne i mange av tilfellene kan være begrenset på ymse vis. Da er det av stor verdi for å forstå vedkommendes ønsker og meninger at en person er til stede som kjenner ham eller henne, og er i stand til å tolke også andre, ikke direkte verbale, tegn fra vedkommende. Dette er av betydning ikke bare for å få den informasjonen man spør om, men for å sikre at man tidlig fanger opp signaler som må anses som uttrykk for at vedkommende ikke lenger ønsker å fortsatte samtalen. Dette er å regne som en del av kravet til frivillig samtykke underveis i gjennomføringen av forskningen.
  3. Det er nærliggende å spørre om intervjuformen som det legges opp til, for ensidig premierer evne til å ordlegge seg om egne opplevelser og oppfatninger, og at en kanskje i tillegg kunne bruke andre uttrykksformer, for eksempel tegning.
  4. Rutinene for å avhjelpe situasjonen hvis interaksjonen for en forskningsdeltaker medfører ubehagelig sinnsbevegelse under intervjuet eller i ettertid, bør være tydelig og konkret bestemt på forhånd. Her er det selvsagt av stor betydning at henvenderne i dette tilfellet har bred erfaring med liknende situasjoner og grupper. Likevel bør rutiner for slike eventualiteter, som inkluderer eksterne personer/ressurser som er forberedt på denne muligheten, være eksplisitt på plass før gjennomføring av denne type prosjekt.

NESH vil også understreke i forbindelse med denne henvendelsen at det er ønskelig at henvendere, når de ber NESH om råd, etterstreber å legge opp en tidsplan der man ikke igangsetter forskningen før rådet kan gis.

6  SAK 2012/177: Kunnskap om reproduktive helsetjenester og prevensjon blant vietnamesiske kvinner i Norge

Prosjektet ”Kunnskap om reproduktive helsetjenester og prevensjon blant vietnamesiske kvinner i Norge” er lagt fram for REK, som konkluderte med at dette er et samfunnsvitenskapelig anlagt prosjekt som følgelig faller utenfor deres mandat.  Ifølge henvender har NSD besluttet at prosjektet ikke krever godkjenning hos dem fordi data er anonyme.

En sentral problemstilling i prosjektet er hvilke faktorer som bidrar til å sikre likeverdige kvinnehelsetjenester blant vietnamesere i Norge. Prosjektet er forankret i en hypotese om at innvandrerkvinner har mangelfull kunnskap om norske helsetjenester. Målet er å identifisere faktorer som kan brukes for å skape og sikre et bedre helsetilbud til den gruppen prosjektet er orientert mot, vietnamesiske kvinner.

NESH sin vurdering er at prosjektet byr på mange forskningsetiske utfordringer, og komiteen vil fraråde at det gjennomføres slik det opprinnelig er planlagt. De seks punktene under angir hvilke forskningsetiske problemstillinger NESH mener at prosjektet reiser, og gir samtidig holdepunkter for hvilke endringer som må foretas før prosjektet settes i gang.

  1. Både tittelen og prosjektbeskrivelsen indikerer at studien begrenser seg til voksne kvinner, men i realiteten er planen å inkludere jenter helt ned til 13 års alder. For unge under 16 år må samtykke til deltakelse i forskningsprosjekter innhentes fra foreldre/foresatte på forhånd. Studien dreier seg om ekstremt følsomme temaer, og NESH vil fraråde at jenter i begynnelsen av tenårene deltar. For 16-18 åringer er hovedregelen at foreldre/foresatte informeres.
  2. Dokumentene som deltakerne skal forholde seg til er preget av språklige feil. I en situasjon der enkelte deltakerne må forventes å ha utfordringer med norsk språk, gir dette ekstra grunnlag for misforståelser. Språkføringen i slike dokumenter bør derfor kvalitetssikres ekstra godt. At dokumentene også oversettes til andre relevante språk fjerner ikke denne utfordringen.
  3. Hvordan resultatene kan formidles uten å bidra til stigmatisering av den gruppen som deltakerne tilhører, fremstår også som en utfordring. I dokumentasjonen gis det ingen god begrunnelse for hvorfor akkurat vietnamesiske kvinner er valgt ut. Fordi utvalget er så avgrenset, øker dessuten stigmatiseringsfaren. NESH etterlyser en god begrunnelse for valget av respondenter, og ber samtidig om at avgrensningen av utvalget blir revurdert.
  4. Det er en vesentlig svakhet at relevant kulturforståelse ikke synes å være integrert i prosjektet. For eksempel er religiøse motforestillinger mot prevensjon ikke inkludert som svaralternativ i spørreskjemaet, til tross for at en ikke ubetydelig andel vietnamesere er katolikker. Mer generelt er det påfallende hvordan kulturspesifikke trekk som man kan vente å finne representert, ikke ser ut til å spille noen rolle for designet på studien. Dette kan i verste fall bety at man risikerer å utsette deltakerne for opplevelser de kan finne svært ubehagelige, ikke minst studiens sensitive temaområder tatt i betraktning. (Som illustrasjon, jf. eksemplet på http://www.etikkom.no/no/FBIB/Ressurser/Eksempler/Besok-hos-gravide-innvandrere-fra-Vietnam/) Slik relevant kulturforståelse må integreres i prosjektet før gjennomføring kan anbefales.
  5. Spørsmålene som deltakerne blir stilt vil for enkelte kunne innebære at smertefulle eller traumatiske opplevelser blir aktivert. Noe av det som kartlegges kan dessuten dreie seg om straffbare handlinger. Prosjektbeskrivelsen gir ingen holdepunkter for å slutte at det er lagt planer eller utarbeidet forhåndsregler for hvordan disse eventualitetene skal håndteres. Dette må være på plass før gjennomføring.
  6. Det er en svakhet at prosjektet ikke er forankret i en forskningsinstitusjon med bredere erfaring og relevant kompetanse f.eks. når det gjelder sikring av personvern mht. lagring og bearbeiding av data, eller rutiner for oppfølging ved mulig (re)traumatisering. Også dette kravet til forskningsmessig forankring styrkes ytterligere av de ekstremt sensitive temaer som berøres.

NESH fant at komiteen ikke kunne tilråde at prosjektet gjennomføres før innholdet i de ovennevnte punktene er tatt til følge. NESH stilte seg positive til å vurdere prosjektet etter en slik revisjon.

 

[Komiteen avgjorde på dette punkt i møtet at gjennomgangen av retningslinjene ble flyttet lenger ned på sakslisten, slik at man først behandlet de tre resterende henvendelsessakene 2012/200, 2012/210 og 2012/215. Nummereringen nedenfor følger denne reviderte planen.]

 

7  SAK 2012/200: Høring—forslag til endringer i bioteknologiloven—straffebestemmelser

Fossheim informerte om at Den nasjonale forskningsetiske komite for medisin og helsefag akter å avgi høringsuttalelse sammen med REK, og at det derfor er mer naturlig for NESH å forfølge temaer vedrørende bioteknologiloven som direkte angår komiteens virkeområde, så sant ingen medlemmer ser spesielle anliggender i det foreliggende endringsforslaget som angår NESH spesifikt. Et slikt spesifikt tema som bør undersøkes med tanke på mulig uttalelse, er at den gjeldende lovs §5.2 øyensynlig kriminaliserer bruk av genetiske undersøkelser til ikke-medisinske forskningsformål. Dette er i så fall en bestemmelse som kriminaliserer f eks antropologiske, historiske eller lingvistiske studier som genererer genetisk informasjon for forskning på f eks forholdet mellom utbredelse av folkegrupper og språk/kultur. En slik uttalelse bør gjøres felles med Den nasjonale forskningsetiske komite for naturvitenskap og teknologi og med Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning på mennskelige levninger.

Medlemmene var enige i dette forslaget.

 

8  SAK 2012/210: Sorgstøtte på Internett

Henvendelsen kommer fra Iren Johnsen ved Senter for Krisepsykologi og gjelder innhenting av data fra lukket diskusjonsforum på internett for foreldre/etterlatte som har mistet et barn. Grunnen til henvendelsen er at det ønskes å innhente data fra det lukkede diskusjonsforumet uten å innhente formelt samtykke fra deltakerne, kun å gi deltagerne på forumet informasjon om forskningsprosjektet gjennom å legge ut en sammenfattende beskrivelse av forskningsprosjektet på diskusjonsforumet. NESH bes om å ta stilling til om dette er tilstrekkelig.

Studien som skal gjennomføres omhandler bruk av internett i sorgbearbeiding. Johnsen skisserer i den vedlagte prosjektskisse at målsettingen er ”å se på hvordan etterlatte bruker internett til sorgbearbeiding, og positive og negative effekter internettbruk kan ha for sorgbearbeiding” (s1). Johnsen argumenterer for viktigheten av prosjektet ved den stadig økende bruken av Internett også som sorgstøtte i Norge, og at vi har behov for mer kunnskap om hvilke positive og negative konsekvenser dette kan ha.

Det lukkede diskusjonsforumet som skal bidra med empiri gjennom diskusjonstråder med tilhørende svar, er den såkalte ”Englesiden”, opprettet og drevet av etterlatt-organisasjonen Landsforeningen Uventet Barnedød (LUB). Vedlagt saken er en erklæring fra LUB som støtter prosjektet, og som redegjør for hvordan informasjon om forskningsprosjektet er lagt ut på Englesiden. LUB anslår at forumet har ca 400 medlemmer, derav ca 200 aktive medlemmer. Med aktiv menes at de har vært inne på forumet i løpet av de siste 30 dager. Det oppgis også at det per 21.11.2012 er 200 visninger av informasjonen som er lagt ut. Én bruker har aktivt gitt tilbakemelding om at han/hun vil reservere seg mot å bli sitert. LUB angir at brukerne av forumet er mest aktive i den første sårbare perioden etter at de har mistet et barn, og deretter ikke bruker forumet så mye. Diskusjonstråder og svar fra deres innlegg finnes likevel tilgjengelig selv etter at de har sluttet å være aktive.

Johnsen har henvendt seg til REK og Datatilsynet og fått muntlig avklaring om at prosjektet ikke krever godkjennelse og samtykke på grunn av at informasjonen ikke kan knyttes til personopplysninger.

NESH finner at prosjektet byr på en del forskningsetiske utfordringer som bør løses før gjennomføring. Å følge disse anbefalingene vil innebære en delvis revisjon av prosjektet.

  1. Den modellen for informasjon til forskningsdeltakerne som skisseres, går ut på at det postes informasjon om forskningen i forumet. En svikt i denne modellen er imidlertid at man akter å inkludere i studien tråder som er eldre enn datoen for at denne informasjonen ble postet. I kombinasjon med det faktum at mange brukere, som LUB sier, er aktive i en tidlig sorgfase og deretter forsvinner, betyr dette at ytrere av akutte og intime sorguttrykk fra denne perioden må forventes ikke å motta informasjon om muligheten til å vegre seg for deltakelse i studien. Dette vil i praksis si ikke bare at vedkommende personer ikke får reservere seg, men at de overhodet ikke får noen informasjon om studien. Dette synes å utgjøre et urimelig brudd med forskningsetiske standarder, sett i lys av at personene hadde gode grunner til å mene at de befant seg i et lukket og beskyttet forum.
  2. En annen svakhet i forhold til å kommunisere informasjonen, er at beskrivelsene ikke gjør det entydig klart at informasjonen om forskernærværet har vært uunngåelig for de personene som besøkte forumet etter at informasjonen var postet. Hvis slik posting skal utgjøre den eneste kanalen for å informere forskningsdeltakere, bør informasjonen legges ut på en slik måte at den er praktisk talt uunngåelig for dem det gjelder.
  3. NESH har ikke grunnlag for å konkludere at det går entydig frem om det er LUB som også finansierer forskningen, eller om det blir informert om dette på forumet. Det bør være klart for brukerne hvem som finansierer forskningen, og hva som eventuelt karakteriserer den videre relasjonen mellom de to. Én mulig mekanisme som kan være problematisk i denne sammenhengen, er hvordan enkelte brukere kan oppleve sin stillingtaking til forskningen som et valg mellom å finne seg i at man blir gjenstand for forskning, eller å slutte å bruke forumet. Dette vil i så fall innebære at enkelte individer, som kan antas å føle behov for forumet, fratas forumet som kommunikasjonskanal. I denne sammenheng blir det, for å unngå å undergrave berettiget tillit, ekstra vesentlig at forholdet mellom de som drifter og modererer forumet og de som utfører forskningen presenteres meget klart og tydelig.
  4. Gitt prosjektets sensitive tema og den utsatte gruppen det omhandler, blir det også viktig å godtgjøre på en troverdig måte at prosjektet kan besvare de spørsmålene det stiller. I listen over problemstillinger (s4-5 i prosjektbeskrivelsen) listes flere slike. Det er ikke godtgjort at alle disse spørsmålene kan besvares med den metodikk prosjektet legger opp til. (i) Hva som skiller personer som bruker Internett i sorgstøtte fra andre personer, finner man ikke ut kun ved å studere personer som bruker Internett i sorgstøtte. (ii) Hvorvidt internettbruken reflekterer generelle samfunnstendenser, finner man ikke ut kun ved å studere personer som bruker Internett i sorgstøtte. (iii) Hva som er fakta om personer som bruker Internett, kommer man ikke frem til ved en studie utelukkende av den kanalen et slikt lukket rom utgjør. (iv) Enkelte av spørsmålene fordrer også bastante normative standpunkt f eks omkring hva som er ”overdreven bruk”; her er utfordringen både å avgjøre empirisk hvilke aktører som eksemplifiserer overdreven bruk, og å gi en normativ bestemmelse av hva ”overdreven bruk” består i. Punktene (i)-(ii) er selvsagt ikke umulige å besvare, men det bør i større grad gå frem av prosjektbeskrivelsen hvordan de er tenkt besvart.
  5. Når det gjelder punkt (iv) (over), dvs at enkelte av spørsmålene fordrer også bastante normative standpunkt f eks omkring hva som er ”overdreven bruk”, vil NESH ut fra sin forståelse av prosjektet i utgangspunktet anbefale at denne problemstillingen utelates, gitt prosjektets spesifikke kombinasjon av metode og forskningsdeltakere, ikke minst med tanke på publisering/tilbakemelding til dem det gjelder. Gitt de etiske utfordringene et slikt prosjekt må takle, er det ekstra viktig å godtgjøre at forskningen realistisk sett kan innfri sine mål.

For et prosjekt som dette vil også innhenting av samtykke kunne være forbundet med egne utfordringer, for eksempel ved at den ekstra kommunikasjon som da kreves mellom brukere og forskere kan medføre ytterligere personverntrusler, samt at også den ekstra innsatsen som kreves for enkelte personer i denne ekstreme situasjonen kan oppleves som en byrde. I sum så komiteen det som forsvarlig i det spesifikke prosjektet å gå inn for en modifisert modell for informasjon til forskningsdeltakerne som er i tråd med innspillene over.

Det ble understreket at uttalelsen over gjelder den innmeldte pilotstudien og ikke inkluderer noen vurdering av de minne-/Facebook-sidene som også nevnes i den innsendte dokumentasjonen, fordi komiteen ikke besitter tilstrekkelig informasjon til å danne noen informerte meninger om disse delprosjektene. NESH vil tilby seg å gi en separat vurdering dersom prosjektet videreføres på andre slike sider, ettersom forskning på disse må forventes å innebære egne etiske utfordringer.

 

9  SAK 2012/215: Søsken til en person med en alvorlig psykisk lidelse

Henvender ønsker i sin MA-oppgave studere hvordan søsken til mennesker med alvorlig psykiske lidelser opplever tilværelsen etter at vedkommendes søster/bror fikk en langvarig alvorlig psykisk lidelse. Problemstillingen består i å finne frem til faktorer som kunne bedret tilværelsen og fremmet helsen for en familie som har et familiemedlem som er rammet av en alvorlig psykisk lidelse, sett fra bror /søster-perspektivet. Henvender ønsker fra NESH først og fremst råd mht. om det er ønskelig at det hentes inn samtykke fra, eller gis informasjon til, søskenet med alvorlig psykisk lidelse, og i så fall hvordan dette bør gjøres.

NESH forstår prosjektet slik at det entydig dreier seg om brødre og søstre til personer med alvorlige psykiske lidelser, ikke om personene med alvorlige psykiske lidelser selv. Det er altså disse søsknenes egne opplevelser, erfaringer og følelser som utgjør tema, og de anses på ingen måte som kilder til helseopplysninger om tredjepersoner.

Så sant dette utgjør en korrekt forståelse av prosjektet, fremstår det som mest rimelig ikke å involvere intervjuobjektenes søsken fra studentens side. Det er fra de personene som man forsker på og interagerer med, at det skal innhentes frivillig, informert samtykke.

To videre anbefalinger følger i forlengelsen av dette første rådet.

  • NESH vil anbefale at prosjektbeskrivelsen modifiseres i den grad den kan oppleves som tvetydig mht. sitt fokus, for å entydiggjøre at det er opplevelsene til søsken til mennesker med alvorlig psykiske lidelser som er tema.
  • Studenten bør unngå å ta en styrende rolle når det gjelder hvorvidt informantene selv velger å informere, eller be om tillatelse fra, sine søsken.

Ytterligere to anbefalinger er relevante for de fleste prosjekter som innebærer å be mennesker dele tunge erfaringer, dette prosjektet innbefattet:

  • Rutiner for assistanse må etableres på forhånd, for det tilfellet at noen informanter skulle reagere kraftig negativt på intervjuene. Om ressurspersoner eller -miljøer er tenkt benyttet, må man sørge for at de også er informert om denne muligheten på forhånd.
  • Det må gjøres klart på forhånd for informantene  at MA-studentens rolle ikke er terapeutisk. Det er viktig at forskningsdeltakerne har en klar forestilling om forskjellen mellom hjelperollen og forskerrollen, og om at relasjonen til MA-studenten er sistnevnte.

Med alle disse løsningene og endringene implementert, kunne NESH anbefale at prosjektet blir gjennomført.

10  Runde rundt bordet

Korte oppdateringer fra medlemmene, blant annet om forskjellige undervisningsopplegg innen forskningsetikk som de bidrar i.

11  Revisjon av NESH-retningslinjene: Del B

De følgende momenter ble brakt opp i diskusjonen.

Pkt 6: Det er reelt sett svært stor forskjell når det gjelder de forskjellige kulepunktenes alvorlighetsgrad (f eks 3 vs 5). Dette bør speiles i presentasjonen.

Pkt 7: Siste setning bør gjøre det klart at det er forskers ansvar å sørge for hjelp til å bearbeide problemer i slike tilfeller, og samtidig at det ikke er forskers rolle å gjennomføre denne hjelpen.

Pkt 8: ”Åpne arenaer” bør kanskje defineres nærmere.

Pkt 8: Ved siden av lagring av observasjonsregistreringer, er også andre dimensjoner etiske relevante—f eks forskjellen mellom blott observasjon og fotfølging/stalking.

Pkt 8: I tillegg til informasjon om forskningens egentlige hensikt, bør trolig her også nevnes utfordringer forbundet med å ikke informere overhodet om at forskning pågår.

Pkt 9: Begrensninger av personlig handlefrihet kan muligens også inkludere påvirkning av atferd som avstedkommes av forskers nærvær.

Pkt 9: [Anledning for forslag som bør gjelde hele settet retningslinjer:] Selv om retningslinjene ikke kan inkludere eksempler/konkretiseringer pga plasshensyn, bør trolig slike inkluderes i nettversjonen ved klikkbar tekst.

Pkt 9 (siste setning): Det er ikke uten videre et absolutt krav at opplysningene er lite sensitive, ettersom f eks mye registerforskning gjennomføres på sensitive data.

Pkt 10: Hele punktet må gjennomgås nøye for å sjekke at alle juridiske henvisninger og tolkninger er korrekte. Her bør både Data tilsynet og NSD birnges inn i konsulentrolle før en evt høringsrunde.

Pkt 11: Konkretiser at informasjon om tredjepart ikke skal trekkes inn hvis ikke nødvendig.

Pkt 11: Retningslinjene mangler helt refleksjon rundt rollen til dem som takker nei til deltakelse, men forblir på stedet etterpå (innsatte, ansatte osv).

Pkt 12: 15-årsgrensen må kvalitetssjekkes og tematiseres mot f eks helseforskningsloven.

Pkt 12: Her må også sies noe om en gruppe som i gjeldende versjon overses fullstendig, nemlig barn som ikke har noen foresatte.

Pkt 13: Her bør kanskje tematiseres (selv om det kommer inn senere) kulturelt betingede forskjeller mht hva (om noe) man anser som intim-/privatsfære.

Pkt 14: Snakk om konfidensialitet må koples til gjeldende lovverk.

Pkt 14: Få frem forskers ansvar.

Pkt 15: Erstatt tale om ”den enkelte borger” med tale om individer eller enkeltpersoner.

Pkt 16 (første setning): ”Normalt” er kanskej ikke berettiget, gitt eksistensen av registerforskning.

Pkt 16: Knytt eventuelt slettekravet til informasjonen som skal gis i informasjonsskrivet og utgjøre basis for samtykke.

Pkt 17: Dette punktet må justeres i lys av skjelettutvalgets kommende retningslinjer.

Pkt 18 (første setning): ”Ofte” er klønete, og ”minoriteter” begrenser utilbørlig hvilke forskningssettinger som kan være aktuelle (forskning i andre kultursoner, f eks).

Pkt 18: Diskusjon: Uttrykker ”ta på alvor” best fasettene i det som ønskes sagt her?

Pkt 19: Legg til eget moment om ”insider research” (å forske på eget sted—arbeidsplass, kirke, fagforening osv).

12  Eventuelt.

Det var ingen saker til eventuelt.