Til stede: Einar Spurkeland, Ingegerd Holand, Hallvard Fossheim, Bjørn Hvinden, Hilde Pape, Lynn P. Nygaard, Arne Tostensen, Lisbeth Øyum, Anne Gjelsvik, Marit Anne Hauan, Elin Thuen

Meldt frafall: Knut Martin Tande, Kristian Emil Kristoffersen
Fra sekretariatet: Lise Ekern, Helene Ingierd (referent)

Konstituering av møtet; godkjenning av innkalling og dagsorden. Vurdering av habilitet: Ingen habilitetsproblemer. Saker til Eventuelt. Det ble meldt om en sak til eventuelt.

Sak 16/10        Godkjenning av referat

 Sakspapir:
1. Utkast til referat fra møtet 27. august 2010

Vedtak: Referatet ble godkjent.

 

Sak 17/10 Orientering fra sekretariatet


1. Henvendelser til utvalget
a) 20.09.
b) 29.09.
c) 30.09.
d) 13.10.
e) 19.10.
f) 23.10.
g) 26.10.
h) 29.10.
i)  22.11.
2. Seminar om forskning med barn med Childwatch 18. mars
3. Publikasjon om forskerens taushets- og varslingsplikt
4. Publikasjon om forskning med barn
5. Felles komitésamling på Leangkollen hotell i Asker 18. januar 2011
6. Kommunikasjon, Lise Ekern. Det skal rutinemessig sendes en pdf-fil til alle medlemmene av Presseklipp fra perioden. Det ble orientert om medieinnspill ift. debatten omkring oppdragsforskning.

Nærmere om sak 17/10 punkt 1g: NESH mottok 26.10.2010 en anonym henvendelse om et KLL-prosjekt ved Hamar Katedralskolle ledet av Thomas Nordahl (Høgskolen i Hedmark, Senter for praksisrettet utdanningsforskning). NESH fikk opplyst at KLL-prosjektet ble startet høsten 2010 tross sterk motstand fra mange i personalet ved Hamar katedralskole. Likevel har rektor krevd at alle skulle være med høsten 2010. Endelig reises et spørsmål til NESH om det er lov å nekte fritakelse for dem som ikke vil være med i prosjektet.

Komiteen har innhentet en uttalelse om KLL-prosjektet fra Nordahl. Han bekrefter i et brev til NESH datert 9. des. 2010 at det dreier seg om et forsknings- og utviklingsprosjekt, men framholder at hoveddelen av innsatsen er knyttet til utviklingskomponenten. Han viser til at arbeidstakerorganisasjonene ved skolene i drøftingsprotokoll har gitt samtykke til etablering av prosjektene ved de sju deltakende skolene i Hedmark. Videre nevner Nordahl at mht. deltakelse i utviklingskomponenten har skolens ledelse forventet at lærerne skal delta. Han opplyser at noen få ikke har deltatt i dette utviklingsarbeidet som de har fått avsatt tid til å gjøre. Disse har hatt samtale med sin leder om dette forholdet, ”ut fra det faktum at de som ansatt ikke har utført pålagte oppgaver”.

Nordahl gjør videre rede for forskningskomponenten ved prosjektet. Det dreier seg om en relativt liten kartleggingsundersøkelse (”ståstedsanalyse”) der lærerne er informanter. Denne undersøkelsen skal foregå ved oppstart og avslutning av prosjektet. Personvernombudet (ved Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste) har ansett at det gis tilstrekkelig skriftlig informasjon om at utfylling er ensbetydende med samtykke og at deltakelse i denne kartleggingsundersøkelsen er frivillig.

Som konklusjon i sitt brev skriver Nordahl: ”Vi mener at denne henvendelsen til NESH bygger på en misforståelse”, og at henvender muligens ikke har skilt mellom pålagt arbeid og frivillig deltakelse i en kartleggingsundersøkelse relatert til dette prosjektet. Videre skriver Nordahl: ”Vi mener derfor at dette ikke er brudd på forskningsetiske retningslinjer, og at det ikke er behov for noe unntak fra kravet om et fritt og informert samtykke. Om dere ønsker flere opplysninger er vi positive til det.”

Komiteen drøftet saken og kom til følgende vurdering:

1. Generelt synes informasjonen fra Høgskolen eller skolens ledelse – slik den har vært formidlet til og oppfattet av lærerne – å ha vært mangelfull.

2. Det reiser forskningsetiske utfordringer når det i ett og samme prosjekt skjer en kobling av en utviklingskomponent (hvor deltakelse er obligatorisk) og en forskningskomponent (bygd på informert frivillig deltakelse). Det er ikke overraskende om noen deltakere opplever at det er underliggende bindinger mellom komponentene, eller om enkelte frykter at det å trekke seg fra deltakelse i forskningskomponenten vil medføre mulige sanksjoner. En kunne ha tenkt seg at Hedmark fylkeskommune og Høgskolen i Hedmark hadde definert de to komponentene som to adskilte og uavhengige prosjekter.

3. Komiteens konklusjon er at medlemmer av lærerstaben formelt sett hadde rett til å nekte deltakelse i kartleggingsundersøkelsen, men neppe rett til å nekte deltakelse i utviklingskomponenten.

Vedtak: Komiteen sender et svar til henvender ut fra denne vurderingen, med gjenpart til Nordahl og ledelsen ved Hamar katedralskole.

Nærmere om sak 17/10 punkt 6 (oppdragsforskning): Knut Martin Tande bør konsulteres om opphavsrett. Hvordan tolkes kontraktene av de aktuelle forskerne og oppdragsgiverne, og når bruker man den ene eller andre?

Vedtak: Tas opp på neste møte. Komiteen skal se på retningslinjene om oppdragsforskning, og på forholdet konsulentoppdrag/forskningsoppdrag.            

Sak 18/10        Henvendelse vedrørende etnologisk gransking, digitalisering og utviklingsprosjekt

Sakspapirer:
1. Henvendelse til NESH fra Audun Kjus, Norsk Etnologisk Gransking (NEG), 21. september 2010 (e-post)
2. Prosjektskisse for utviklingsprosjekt ved NEG, Folkemuseet
3. Søknadsskjema fra ABM-utvikling

Bjørn Hvinden innledet.

Momenter nevnt i diskusjonen:

Generelle kommentarer
- Fritt og informert samtykke er et vesentlig prinsipp ved all innsamling av opplysninger fra enkeltpersoner for forskningsformål. Selv med dette kravet oppfylt, kan personen komme til å avgi informasjon vedkommende kan angre på. Ansvarlig institusjon må utvise varsomhet ved innsamling, behandling, lagring og bruk av informasjon samlet inn fra enkeltpersoner. Det er utfordringer både ved oppbevaring og utlevering av data til andre forskere, samtidig som hensikten er at et stort, rikt og enestående materiale faktisk blir brukt av forskere i dag og i framtida.

- Trolig er prosjektet meldepliktig ifølge personvernloven, siden det skal samles inn opplysninger som kan identifisere både personen som har avgitt informasjonen og andre i vedkommendes omgivelser. Sekretariatet har tidligere informert prosjektleder om at NEG må melde prosjektet til NSD.

Mer spesifikke forskningsetiske og metodiske spørsmål

- Digitalisering: Det er snakk om et stort datamateriale. Dersom nyinnsamlet – og etter hvert tidligere innsamlet– materiale blir digitalisert, vil det i betydelig grad gjøre NEG mer anvendelige for forskning samt utvide mulighetene for analyse, for eksempel ved hjelp av elektronisk programvare for kvalitativ innholdsanalyse. Samtidig vil digitalisering av materialet forsterke forskningsetiske utfordringer ved utlevering og bruk av materialet. Digitalisering stiller større krav til klare avtaleforhold, både mellom den enkelte informant og NEG, og mellom NEG og de forskerne som ønsker å bruke innsamlet materiale.

- Aspekter ved informert samtykke: Det er vesentlig at NEG gjør forskere som skal bruke materialet, oppmerksomme på de ulike personvernmessige og forskningsetiske utfordringene, bl.a. de faktiske grensene for informert samtykke.

- De som avgir informasjon – informantene – vet ikke hva materialet spesifikt skal vil bli brukt til. Informantene sender inn materialet for generelle formål. Det er alltid noe usikkert om informanter er helt innforstått med hvordan avgitte opplysninger vil kunne bli sitert eller referert i det forskeren vil offentliggjøre fra sin forskning. Forskere vil kunne bruke materialet til å belyse andre problemstillinger eller analysere materialet ut fra andre rammer enn det personen har kunnet være klar over eller se for seg. NEG bør vurdere om det i avtalen med informanter skal informeres mer detaljert eller spesifikt om hva materialet vil og kan brukes til.

- Selv i sitater eller referater som ikke angir vedkommendes navn, vil kombinering av andre opplysninger som kjønn, alder, yrke, bosted og tidsperiode kunne gjøre lesere i stand til å skjønne hvilke(n) person(er) det er tale om. Forskere bør ha et bevisst og reflektert forhold til mulighetene for slik gjenkjennelse eller ”bakveisidentifisering”.

- I denne forbindelse må forskeren også ha i mente at det bare er informanten selv som har avgitt opplysninger under fritt og informert samtykke. Andre personer som vedkommende måtte omtale, beskrive sitt forhold til eller gi karakteriserende vurderinger av, har ikke gitt slikt samtykke.

- NEG bør vurdere om eksterne brukere i ettertid skal kunne informere informanter (eller deres etterlatte) om hvordan materiale er brukt for spesifikke forskningsformål, og også om eksterne brukere i ettertid eventuelt skal kunne få aktivt samtykke fra disse gruppene. En slik informering og evt. samtykkeinnhenting vil kunne skje gjennom NEG.

- Anonymisering versus anerkjennelse: I en del typer av humanistisk og (kvalitativ) samfunnsforskning blir det rett og rimelig at navnene på informantene oppgis, eventuelt at navngitte informanter takkes for sin medvirkning, i et forord eller vedlegg (uten at navn nødvendigvis er knyttet til de enkelte gjengivelser eller sitater fra materialet som forskeren bruker i sine publikasjoner). Selv om det kan være forskningsetiske hensyn bak en slik anerkjennelse av navngitte informanters bidrag, bør forskeren vurdere nøye i det enkelte tilfelle om det medfører økt risiko for (uønsket og utilsiktet) bakveisidentifisering av vedkommende eller personer i dennes omgivelser.

- Anonymisering versus etterprøvbarhet: I noen tilfeller vil forskningsetiske krav om etterprøvbarhet tvinge forskeren til å legge fram opplysninger både om informantenes navn og hvem som har sagt (eller skrevet) hva. Ved bedømmelser av mastergrads- eller doktorgradsavhandlinger vil komiteen kunne kreve å få innsyn i hele kandidatens originalmateriale, inkludert informanters og omtalte personers identitet. Dette er en utfordring som bør tas høyde for i utformingen av systemet.

Hva skjer med materialet som er levert ut til eksterne forskere når deres prosjekter er avsluttet?

Komiteen anser det som viktig at NEG har klare avtaleformuleringer med eksterne forskere om at det digitale materialet som NEG stiller til rådighet for forskerne blir slettet innen en bestemt frist (dato) etter at det gitte prosjektet er avsluttet (for eksempel så snart forskeren har disputert). NEG må kunne sette tidsmessige grenser for hvor lenge en forsker har anledning til å arbeide med det materialet som NEG stiller til rådighet, og sikre at publisering fra analysen av materialet skal skje innen en (rimelig men bestemt) avtalt frist. Det vil utgjøre alvorlige brudd både på personvernbestemmelser og forskningsetiske prinsipper hvis materiale med personopplysninger blir liggende i forskjellige forskningsutførende miljøer etter avslutning av det spesifikke prosjektet materialet skulle brukes til. Vi forutsetter at det materialet som NEG har samlet inn, forblir NEGs eiendom og at det dermed også er NEGs ansvar å forvalte materialet på en betryggende måte.

Ellers oppfatter komiteen de sambeidspartnere som nevnes i prosjektbeskrivelsen som mer nærliggende partnere for dialog om det aktuelle prosjektet enn NESH, bl.a. når det gjelder å besvare spørsmål om strukturering av registeret og teknisk forsvarlige løsninger som reises i andre avsnitt av eposten fra 21. september 2010.

Vedtak: Komiteen sender et brev til NEG/Norsk folkemuseum med sin vurdering

 

Sak 19/10       Diskusjonssak: Revidering av retningslinjene


Bjørn Hvinden innledet kort og overlot ordet til de tre som hadde forberedt sakspapirer:
1. Notat fra Einar Spurkeland
2. Notat fra Hilde Pape
3. E-post fra Ingegerd Holand

Momenter nevnt i diskusjonen med utgangspunkt i Einar Spurkelands notat om forskningsformidling:
Innledningen: Det at institusjoner skal legge til rette for deltakelse i samfunnsdebatten, er litt problematisk; skal innlegg til godkjenning fra instituttledelsen?

Hva er hensikten med innledningen? Er det det viktigste som trekkes fram her? Den gir ikke så mye avklaring, og fremstår heller forstyrrende. Enkelte ord bør unngås, f eks ikke ”tilfredsstille” men ”imøtekomme”.

Teksten bør kun omhandle forskerens ansvar for formidlingen, ikke journalistens.

Setningen ”Først når forskningsresultatene har nådd fram til sluttbrukeren, kan man si at oppdraget er utført” er for snever. Sluttbruker kan være andre enn forskere.

Flere er skeptiske til ordet ”formidlingsvett” i retningslinjene.

Hvem er teksten rettet mot? Den bør generelt være mindre belærende, og virker ikke som den er rettet mot forskere. Teksten i nåværende retningslinjer er også veldig lang. Det nye forslaget er lengre og bør være klarere adressert.

Det er ikke utelukkende forskere som er målgruppen. De etiske prinsippene bør begrunnes, noen resonnementer bør være med.
Vi bør problematisere formidlingsbegrepet. Formidling er ikke noe som nødvendigvis kommer sist i forskningsprosessen. Ofte blir forskning til i dialog i offentligheten. Det å være en informert samtalepartner er en del av dialogen.

Hva er forskning—bør det problematiseres? Man kan tale om ulike typer formidling i forhold til om det dreier seg om grunnforskning og oppdragsforskning.

En kort tekst om formidlingsvett bør ikke inngå i selve retningslinjene, men kan være et tillegg.

Videre ble det sagt at det er spennende med nye tanker omkring formidling og at dagens retningslinjer bør gjennomgås
Definisjon av PR og forskning er uklar i ny versjon, og bedre i den gamle.

Skal forskeren bare uttale seg om det hun eller han har som område, kan dette begrense deltakelsen i offentlig debatt. På den andre siden bruker kanskje enkelte forskere sin akademiske tittel til å gi tyngde til meninger på områder hvor de egentlig opptrer som vanlige samfunnsborgere i det offentlige ordskiftet. Disse distinksjonene kommer ikke klart frem i forslaget til revisjon.

I nåværende retningslinjer finner vi en setning under hvert av punktene – dette er nyttig tekst. De bestående retningslinjene er gjennomtenkte, og utgjør resultat av et langt arbeid. Det er allerede et veldig godt dokument, og bør brukes videre som grunnlag og forbedres skrittvis.

Generelt om prosedyre i revisjonsprosessen: Vi bør gå gjennom ett og ett punkt og se om noe mangler eller bør revideres av andre grunner.

Momenter nevnt i diskusjonen med utgangpunkt i Hilde Papes notat om evalueringsforskning/habilitet:
Retningslinjene mangler et punkt om in-/habilitet.

Det er ikke nødvendigvis prinsipielt galt å forske på tiltak man selv har utformet eller deltatt i (dette er utbredt).
En sentral utfordring ved evalueringsforskning er hvordan forskningen formidles.

Det ble i diskusjonen reist spørsmål om hva man i så fall mener med ”evaluering”, og når grensene for begrepet tøyes for langt.

Som del av revisjonen bør komiteen se på de retningslinjene for habilitet som Forskningsrådet har. Disse bør sirkuleres som sakspapir til neste møte der dette tas opp.

Habilitetsproblematikken bør løftes til eget punkt under A.

Momenter nevnt i diskusjonen med utgangpunkt i Ingegerd Holands notat om vern av kulturminner:

Teksten i retningslinjene er allerede god. Forskning som ødelegger kildemateriale reiser spesielle etiske problemer.

Det at vernet av kulturminner er så begrenset, er i seg selv en utfordring.

Menneskelige levninger er ikke bare kildemateriale, og dette bør utdypes ytterligere.

Registrerte data (om menneskelige levninger) er ikke ”privat” eiendom for enkeltforskere: Materialet skal være tilgjengelig for forskerfellesskapet. Kulturen har imidlertid ofte vært slik at man har sittet på materiale i årevis uten å dele det med andre.

Utkastet er et godt forslag, temaet vil eventuelt utdypes mer i Skjelettutvalgets planlagte retningslinjer.

Vedtak: Notatene og momentene som kom fram i diskusjonen tas med i det videre arbeidet med revisjon av retningslinjene. Momentene oppsummeres i referatet. Forfatterne jobber videre med sine notater etter innspillene, og legger frem bearbeidede forslag på neste møte. 

Sak 20/10       Håndtering av lekket materiale som datakilde


Sakspapir:
1. Notat av Lynn P. Nygaard

Lynn P. Nygaard innledet

Momenter nevnt i diskusjonen:
Bruk av kilder som Wikileaks reiser forskningsetiske utfordringer.  Hvordan bør man håndtere dokumenter med personidentifiserbare opplysninger, der de involverte personene ikke har gitt sitt frie og informerte samtykke? Er det i det hele tatt etisk forsvarlig å bruke slike dokumenter som kilder i forskning? Hvilket ansvar har forskeren ved slik bruk?

En del av bakgrunnen for diskusjonen var at forskere på PRIO ønsket å bruke Wikileaks som kilde. Bør denne art problematikk bli mer tydelig i NESH sine retningslinjer? Problemstillingen gjelder ikke bare Wikileaks.

”Ethics of using stolen property”: Spørsmålet om hvorvidt man bør bruke materiale som ikke er tilkommet på lovlig vis, er dypt problematisk, og har intet generelt ja/nei-svar.

Et vesentlig spørsmål i hvert tilfelle er også om informasjonen er skadelig.

Hvor kan dette emnet passe inn i retningslinjene? Proveniens-problematikken er sentral – man gjør noe som er ulovlig, og indirekte bidrar man til et system der kriminalitet opprettholdes eller økes.

Wikileaks er også en type varsling om maktutøvelse, brudd på lover og internasjonale konvensjoner, osv. Etisk relevant i hvert tilfelle blir da både hva det er som lekkes, og hvem som er kilde.

En må også skille mellom triviell informasjon med interesse for tabloidpresse (for eksempel at person A syns person B er inkompetent eller selvgod), og informasjon som kaster lys over viktige forhold.

En forskningsetisk gråsone: Alle har krav på personvern, også offentlige personer. Men bør de ikke likevel tåle mer offentlighet, og i så fall hvor mye? De som sitter i maktposisjoner og som misbruker sin makt, bør i gitte situasjoner kunne omtales, selv om det bryter med forståelse av normer om personvern eller anonymitet i normaltilfellet (jf retningslinjene pkt 8).

Det å ikke bruke materiale om maktmisbruk kan i sin tur ha alvorlige konsekvenser, så som at maktmisbruk og overgrep får fortsette.
Samtidig er det en utfordring at informasjon kan lekkes bevisst av maktapparatet eller av andre interesserte parter.

At informasjonen handler om maktutøvelse er viktig for den forskningsetiske vurderingen av bruk av lekket materiale for forskningsformål.

Vedtak: Temaet bruk av lekket materiale for forskningsformål tas med i revisjonen av retningslinjene.      
  

Sak 21/10 Henvendelse vedrørende prosjekt om renholdsbransjen og kartlegging av svart arbeid


 Helene Ingierd innleder.
 Sakspapirer:
1. Henvendelse fra Randi Wold, Telemarksforskning (TF) Notodden 30. november 2010 (epost)
2. Prosjektbeskrivelse fra Arbeidsdepartementet
3. Prosjektskisse

Momenter nevnt i diskusjonen:
Prosjektet beskriver forskning på sårbare grupper som utøver irregulær virksomhet.

Forskere bør ikke sette i gang prosesser man ikke kan ha myndighet til å håndtere, eller lokke fram svakstilte respondenter som kan komme i vanskeligheter pga sitt samarbeid. Å få kontakt utelukkende via ledelse er problematisk, og ofte ikke den riktige veien å gå.
De prosjektansvarlige bør ha en struktur for å fange opp problemer man kommer over underveis.

Hva skal disse resultatene brukes til fra Arbeidsdepartementets side? De kan føre til alvorlige konsekvenser for dem som jobber som irregulær arbeidskraft i renholdsbransjen.

Wold/TF ber NESH om noe annet enn hva vi kan ta på oss, idet å gi metodeveiledning er utenfor vårt mandat.

Prosjektet har mange forskningsetiske utfordringer, og forskerne må her utvise stor varsomhet. Dersom de får prosjektet, oppfordres de til å sende en bearbeidet prosjektskisse til oss.

NESH bør generelt være noe tilbakeholden når det gjelder forskningsetiske vurderinger av prosjekter som ikke har oppnådd finansiering, også fordi en uttalelse fra NESH kan misbrukes som etisk alibi i søknadssammenhenger. Forskningsetisk kvalitetssikring av søknader er institusjonenes eget ansvar.

Vedtak: Det utformes svarbrev på bakgrunn av diskusjonen. Bjørn Hvinden tar epost-kontakt med Telemarksforskning før svaret sendes.

Saksopplysning: Etter flere eposter til ledere ved Telemarksforskning ble det klart at Wold ikke er ansatt ved TF, men av og til engasjert på ren prosjektbasis, at TF hadde fått avslag på sin søknad og at TF dermed trakk sin forespørsel til NESH.

  

Sak 22/10 Eventuelt


 Skjelettutvalget ønsker å endre sitt mandat. Bakgrunnen er en egenevaluering gjort av utvalget, som er et underorgan av NESH
 Skjelettutvalget må selv skrive et forslag som NESH tar stilling til på neste møte.


Neste møte:  17. mars 2011