Last ned referatet som pdf

Møtet fant sted i Prinsens gate 18, Oslo, kl 10-16
Til stede: Bjørn Hvinden, Elin Thuen, Ingegerd Holand, Einar Spurkeland, Kjersti Fjørtoft, Erling Sandmo, Hilde Pape, Knut Martin Tande, Lynn Nygaard, Anne Gjelsvik
Meldt frafall: Anne Marit Hauan, Ove Jacobsen, Arne Tostensen, Lisbeth Øyum
Fra sekretariatet: Lise Ekern, Hallvard Fossheim (referat)

 1  Konstituering av møtet

Dagsorden ble godkjent, med den modifikasjon at presentasjonen av 22/7-forskning ble flyttet til selve sakslisten. Spørsmål om habilitet ble tatt opp, og Hvinden meldte tilstrekkelig mulig inhabilitet i sak 2012/148 til at han ikke bør ta noen del i denne saken, fordi han har uttalt seg på prinsipielt grunnlag i Bergens Tidende da han ble spurt om forskningsetiske tema som angikk den; medlemmene var enige i denne vurderingen. Det var ingen saker til Eventuelt.

 2 Orienteringssak: Koordinering av 22/7-relatert forskning

Nils Olav Refsdal, nyansatt koordinator for 22/7-forskning, orienterte om sitt arbeid. Koordineringsfunksjonen er lagt til De nasjonale forskningsetiske komiteers (FEK) sekretariat for å sikre at bred forskningsetisk kompetanse er tilgjengelig i arbeidet. Innsatsen har fire deler: overvåke belastningen på de berørte, skaffe oversikt over pågående relevant forskning, assistere ved informasjonsutveksling og bidra til en arena for de involverte miljøer. Det samlende formålet er å overvåke belastningen på de berørte, der dette inkluderer etterlatte, skadde, rammede, offentlig personell og frivillig personell. Pågående og planlagt forskning som er relevant i forhold til dette mandatet, angår allerede et bredt spektrum av fag og tilnærminger, og ytterligere bredde er å forvente. Per idag er 33 mandatrelevante prosjekter igang.

I diskusjonen tematiserte man utfordringer med å kartlegge og oppdatere prosjekter; bestemme hvor grensene går for hva som er akseptabelt når det gjelder press på gruppen; sikre at man unngår underbruk av data; og vurdere betydningen av formidlingsaspektet ved forskningen. Nødvendigheten av en sunn delingskultur blant forskerne ble særlig fremhevet som vesentlig.

3  Orienteringssak: Omorganisering av De nasjonale forskningsetiske komiteer (FEK)

Torunn Ellefsen, administrerende leder i FEK, orienterte om Kunnskapsdepartementets (KD) pågående prosess for å omorganisere FEK sitt sekretariat ved å legge FEK under departementet og opprette en direktørstilling. En slik prosess ble stoppet i 2008, men så igangsatt igjen, og FEKs sekretariat fikk informasjon om at prosessen var igang i et møte før sommeren, da den allerede lå til politisk beslutning. Planen fra KD sin side er å implementere den nye strukturen f.o.m. 01.01.2013. FEK har ikke mottatt noen skriftlig dokumentasjon angående prosess eller mål. Sekretariatet har blant annet vært opptatt av spørsmål knyttet til rollefordeling og legitimitet ved opprettelsen av en direktørstilling, også når det gjelder forholdet sekretariatsledere/komiteer, men har ikke fått noen svar på disse spørsmålene ennå. Et orienteringsmøte med KD skal holdes 19. september, og det skulle fra komiteledernes side tas initiativ til et møte komitelederne imellom for å diskutere situasjonen.

I diskusjonen ble det spurt om forholdet direktørstruktur/komiteenes uavhengighet; om begrunnelsen for denne omleggingen; om hvorfor den tidligere omleggingen implementeres i FEK mens de opprinnelige begrunnelsene for en omorganisering primært angikk De regionale etikkomiteene (REK), hvor det så vidt vites ikke er igangsatt noen omorganiseringsprosess.

4  Orientering fra sekretariatet

Ekern orienterte om presseklipp fra den siste perioden, fra både saker som er forskningsetisk relevante, og saker der FEK er tema. Uttalelsen fra Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning på menneskelige levninger om Pastrana-saken ble spesielt trukket frem.

Fossheim orienterte om følgende aktiviteter siden forrige møte:

  1. Bokprosjekt om fusk i forskning
  2. Bokprosjekt om skjønn/kunnskap
  3. Progresjon for fire bokprosjekter som nærmer seg ferdigstillelse—fellespublikasjon om barn i forskning, NESH-publikasjon om tverrkulturell barneforskning, publikasjon fra Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning på menneskelige levninger om forskning på menneskelige levninger, NESH-publikasjon om forskeres taushetsplikt og meldeplikt—og som alle ifølge planen skal ut i løpet av 2012
  4. Utgivelse og medie-/presseomtaler av boken Forskning og penger, lansert på Litteraturfestivalen i mai
  5. Det pågående Forum for samfunnsdialog, et samarbeidsprosjekt mellom NESH, NENT og Teknologirådet der det i høst blir minst to møter til (om hhv. strålingsfare og plagieringskultur)
  6. Det nasjonale initiativet fra FEK til et forum for forskningsetikk i ph.d.-utdanningen, som har sitt åpningsmøte 18. oktober
  7. Samarbeid med NSD om større konferanse tidlig i 2013 om internettforskning
  8. Innlegg holdt av sekretariatsleder, bl.a. ved BI og UiA

5  SAK 2012/126: Oppfølging av unge straffedømte

Prosjektet skal utføres av Telemarksforskning på oppdrag av Konfliktrådet i Telemark og Politiet i Telemark, og utgjør et følgeforskningsprosjekt knyttet til ny modell for oppfølging av unge straffedømte. Den nye modellen tar utgangspunkt i ”restorative justice”. Det skal gjennomføres intervjuer med 10 ungdommer. Forsker skal også følge møter der flere aktører i prosessene er involvert.

NESH vil påpeke følgende syv hensyn som bør innarbeides tydelig i prosjektet før igangsetting.

  1. Dokumentasjonen gir motstridende informasjon om deltakernes alder, som oppgis til å være hhv. 16-20 år og 18 år og yngre. Det er viktig at dette er avklart, også fordi det gjelder forskjellige juridiske regler for involvering av foreldre og foresatte for de to gruppene. Der er også en beslektet tvetydighet i dokumentasjonen som må oppklares mht. hvorvidt foreldre/foresatte kun skal underrettes, eller om fravær av samtykke medfører at forskning ikke gjennomføres med dem.
  2. Det fremgår ikke klart av dokumentasjonen hvordan anonymitet skal kunne sikres, i et design som inkluderer transkriberte intervjuer med rikholdig informasjon om personer og hendelser. En slik strategi må utarbeides konkret før igangsetting. I denne sammenheng bør også vurderes om gruppeintervjuer kan by på større utfordringer enn enkeltintervjuer.
  3. Beskrivelsene fokuserer nesten utelukkende på  de ungdommene som skal inngå i studien. Hvordan forskerne vil forholde seg til  samtykke og personvern for  de andre gruppene som er involvert, må avklares. Dette gjelder ikke minst forøvernes ofre, siden man må gå ut fra at det vil registreres informasjon som angår dem.
  4. Det fremgår at ungdommene skal få lese og delstyre de transkriberte intervjuene. Forsker bør på forhånd ha utarbeidet en plan for hvordan man best kan takle eventuelle uenigheter om disse dokumentenes utforming, for å sikre både respekt for personer og forskningens kvalitet.
  5. Informasjonsskrivet bør spesialtilpasses hver av de forskjellige relevante gruppenes behov.
  6. Informasjonsskrivet bør konkretisere i atskillig større grad hva det samtykkes til, herunder (i) prosjektets formål (utover ”hva som er lurt” bør det bl.a. spesifiseres for hvem og i hvilken forstand), (ii) eventuelle problemstillinger som ligger til grunn for forskningen, (iii) hvor lenge data skal oppbevares, og (iv) bruken og sikringen av koplingslister.
  7. Ettersom en del av designet innebærer at det skal lagres ikke-anonymiserte personopplysninger, forutsetter NESH at prosjektet er meldt til NSD.

Gitt en slik utarbeidelse, kan  NESH anbefale igangsetting av prosjektet slik det er beskrevet i den mottatte dokumentasjonen.

6  SAK 2012/148: Småkraft

Henvendelsen kommer fra advokatfirmaet Haavind, som representerer Småkraft AS. De ønsker en forskningsetisk vurdering av rapporten Småkraft og regionaløkonomisk vekst, utført ved Høgskulen i Sogn og Fjordane for Sogn og Fjordane fylkeskommune. Kritikken fra Småkraft AS angår en lang rekke aspekter ved rapporten.

Det ble understreket at NESH på dette møtet utelukkende tar stilling til hvorvidt NESH tar denne saken, samt initierer en generell diskusjon av hvilke forskningsetiske problemstillinger og spørsmål som kan sies å være relevante for en realitetsbehandling. Enhver diskusjon omkring substans eller vurdering av sakens fakta må vente inntil relevant informasjon er hentet inn fra involverte parter.

Komiteen fant at saken lå innenfor NESH sitt mandat. Endelig utarbeidelse av forskningsetiske spørsmål til partene koordineres av sekretariatsleder Fossheim, i dialog med hele komiteen og med særlig assistanse av Knut Martin Tande, Hilde Pape og Erling Sandmo.

7  SAK 2012/168: Lack of reciprocity/Students’ feelings of guilt

Dette er et prosjekt som primært skal undersøke om studenter føler skyld over å motta økonomisk støtte fra foreldrene, sekundært hvordan skyldfølelse virker inn på deres velferd og akademiske prestasjoner. Blant spørsmålene er om de føler mer skyld når de ikke er i stand til å gjengjelde ytelsen, og om skyldfølelsen varierer med giverens økonomiske velstand. Føler de mer skyld når de mottar støtte fra mindre velstående personer?

Deltakerne skal spille et dataspill hvor poenget er å manipulere frem følelser av plikt og tillit; de tror selv at de interagerer med en tilfeldig annen person, mens de egentlig responderer på et dataprogram. Deltakerne skal ha samme beløp og donere penger til hverandre. De bytter på å være givere og mottakere. Den rike må ofre mindre for å oppnå samme resultat som den mindre velstående. Hver spiller skal oppleve å motta penger både av rike og fattige. Deltakerne spiller om virkelige penger.

Prosjektbeskrivelsen mangler nødvendig informasjon for å kunne ta stilling til en rekke eventuelle forskningsetiske problemstillinger. Rekrutteringsprosedyren er ikke beskrevet. Det framkommer ikke eksakt hvilke opplysninger som skal innhentes og lagres, eller hvordan data skal oppbevares. Intervjuguide er ikke vedlagt. Sammenheng mellom forskningsspørsmål, som angår relasjonen foreldre/unge, og metode, som sentralt baserer seg på interaksjon med fremmede/programvare, er ikke eksplisitt forklart. Grunnet denne manglende dokumentasjonen, kan ikke NESH avgi noen helhetlig eller fullstendig vurdering, men kan kun gi anbefalinger som angår konkrete aspekter ved de følgende sentrale forskningsetiske anliggender.

  1. Informert samtykke. At deltakerne blir ført bak lyset mht. hva/hvem de interagerer med, er ikke nødvendigvis noen stor innsigelse i dette prosjektet. Populasjonen (psykologistudenter) kan stort sett forventes å ha kjennskap til hvordan denne type eksperimenter er designet, og informasjonen er sannsynligvis å regne som relativt uskyldig. Likevel er det viktig å inkludere i opplegget en debriefing etter gjennomføringen, der deltakerne informeres skikkelig både om mangelen på forhåndsinformasjon og om begrunnelsen for denne mangelen. (Jf. NESH sine retningslinjer punkt 8.) Informasjonsskrivet bør inneholde informasjon om koplinger, koblingsnøkkel, oppbevaring av data og sletting, i den grad dette utgjør del av prosjektets design. (Jf. NESH sine retningslinjer punkt 9.)
  2. Fritt samtykke. Rekrutteringen må skje uten at det foreligger en avhengighetsrelasjon mellom de som rekrutterer og de som skal rekrutteres. Det er av betydning at studentene ikke er av den oppfatning at deres valg om å ikke delta i studien kan ha innvirkning på deres studier eller situasjon forøvrig. Det bør derfor vurderes å rekruttere ved f.eks. å henge opp oppslag eller annonsere på andre måter som i stor grad kan sikre at studentene kan melde seg frivillig på prosjektet. (Jf NESH sine retningslinjer punkt 9.)
  3. Personvern. Personidentifiserbare opplysninger skal oppbevares forsvarlig og i en tidsbegrenset periode. (Jf. NESH sine retningslinjer punkt 16.)
  4. Incitamenter. Heller ikke det at deltakerne skal spille om virkelige penger, utgjør nødvendigvis noen stor forskningsetisk utfordring. Summene som antydes, er forholdsvis begrensede, og gruppen må antas å ikke være i en situasjon der slike summer kan virke som press. Det er likevel av betydning at man unngår å øke summene slik at utbetalingen blir å anse som hovedincitamentet for å velge deltakelse.

For hele vurderingen legger NESH til grunn at Personvernombudet/NSD er blitt kontaktet for vurdering  av personvernhensyn i prosjektet (jf. Personopplysningsloven, http://www.lovdata.no/all/nl-20000414-031.html). Her kan spørsmål om opplegg for lagring av data og av samtykkeerklæring være relevante anliggender.

Komiteen kom også i forbindelse med drøftingen av denne saken frem til at man vil følge opp ved å orientere seg om de lokale ressursene ved institusjoner som NTNU, for å bidra til en mest mulig hensiktsmessig fordeling av ansvar for rådgiving om forskningsetiske og personvernhensyn  for forskerne.

8  FEK-uttalelse: Nasjonale strategier for nano- og genteknologi

NESH støtter opp om uttalelsen. Et innspill angikk en videre artikulering og konkretisering av de forskningsetiske utfordringene som angår forholdet mellom personvern og gjennomføring av enkelte typer forskning. Begge sider i problemstillingen bør problematiseres tydeligere.

9  Revisjon av retningslinjene

(Utsettes til neste møte.)

10  Runde rundt bordet

Av saker som kom opp i runden rundt bordet, var følgende:

  1. Konferanse om etikk og narrativitet (Gjelsvik)
  2. Kommende dobbeltnummer av bladet Forskningsetikk (Ekern)
  3. PRIO-seminar om forskning på konfliktområder og desepsjonsstudier (Nygaard)
  4. Kommende kurs i forskningsetikk (Fjørtoft)
  5. Bidrag til etikkdekking i forskningsutdanningen (Sandmo)
  6. Pågående prosjekt om vektlegging av forskningsetikk i forskerutdanningen (Tuen)
  7. Ny forskningspris (Spurkeland)
  8. Aktuelle utfordringer som angår gjenbegraving av menneskelige levninger som har vært oppbevart i museumssamlinger (Holand)
  9. Kommende bidrag om forskningsetikk på forskerskole (Tande)