Sted: Kongens gate 14, Oslo
Tid: 10:00-16:00 Middag 17:00 på Xich Lo
Til stede: Øyvind Mikkelsen, Janneche Utne Skåre, Gunnar Hartvigsen, Tone Druglitrø, Steinar Heldal, Rune Nydal, Kjellrun Hiis Hauge, Maja van der Velden, Rannveig Viste, , Svein Nordenson, Ole Andreas Engen, Ingrid Bay-Larsen
Fra sekretariatet: Helene Ingierd (referent), Ingrid Torp
Forfall: Ernst Nordtveit, Lise Øverås

Dagsorden

1. Konstituering av møtet. Godkjenning av dagsorden. Vurdering av habilitet. Saker til Eventuelt.

...

2. Runde rundt bordet og erfaringer fra avtroppende medlemmer

Flere av de avtroppende medlemmene fremhevet at årene i NENT har vært lærerike og givende. Mangfoldet i innfallsvinkler og bredden i faglig bakgrunn ble fremhevet som en særlig styrke. For fremtidig komitearbeid er det viktig å videreutvikle kontakter på tvers av komiteer og utvalg gjennom f.eks. årskonferansen og legge til rette for mer erfaringsutveksling. Det er også ønskelig med et introduksjonskurs for nye medlemmer.

3. Orientering fra sekretariatet

• Torp orienterte om presseklipp og viste særlig til Macchiarini-saken og debatten om fiskeriforskning.
• Torp informerte kort om RINO (Research Integrity in Norway). Survey sendes ut i januar 2018.
• Faglige prioriterte temaer for FEK i 2018 er Open Science/Åpen vitenskap, personvern, internasjonalt samarbeid. Temaene foreslås av sekretariatslederne og vedtas i SU. NENT synes temaene er gode, men ønsker å involveres mer i prosessen når felles temaer for FEK bestemmes fremover. NENT vil for øvrig enes om sine temaer på første komitemøte i 2018.
• FEK har fått i oppdrag av KD å utarbeide felles forskningsetiske retningslinjer (jf. Tildelingsbrev for 2017 og 2018). I 2017 publiserte ALLEA en revidert utgave av The European Code of Conduct for Research Integrity (revised edition 201.7). Disse retningslinjene vil være det relevante rammeverket for utviklingen av felles forskningsetiske retningslinjer i Europa fremover. Sekretariatet i FEK mener derfor at den beste løsningen er å ta initiativ til en oversettelse av den nye ALLEA-rapporten. Det ligger da implisitt at implementeringen av den europeiske rapporten i Norge skjer etter initiativ fra forvaltningen, at den ikke er utviklet av forskersamfunnet, og at den derfor ikke erstatter eller står i motstrid til de gjeldende fagspesifikke retningslinjene. SU stiller seg bak forslaget.
• FEK har fått i oppdrag av KD å utarbeide felles sjekkliste. Det er behov for dialog med NFR om behovet for og formålet med en sjekkliste, inkludert ønsket målgruppe for en sjekkliste. Det er avtalt et møte med NFR om dette i nær fremtid.
• Antologi om interessekonflikter. Antologien dekker vesentlige forskningsetiske problemstillinger knyttet til interessekonflikter innenfor NENTs fagområder. Manus sendes Cappelen Damm i februar 2018.
• Aktiviteter 2018. Av særegne aktiviteter i 2018 er bl.a. lansering av retningslinjer for bruk av dyr i forskning, åpent møte
• Orientering om nyoppnevninger. Pr. i dag er det ingen informasjon om nyoppnevninger. FEK (v/ direktør Espen Engh) har sendt KD et brev med spørsmål om redegjørelse rundt mulig ny praksis ved nyoppnevninger.
• Årskonferanse 28. februar 2018. Program og påmelding legges snart ut på ekstranettet.

4. Orientering om høringer

Helene Ingierd innledet.

NENT har uttalt seg i to høringer, begge med frist mellom høstens komitemøter. Høring angående Forskrift til forskningsetikkloven ble diskutert på SU. Om antall komitemedlemmer skriver FEK følgende: «Komiteene er enige i at spørsmålet om antall komitemedlemmer også er et spørsmål om tillit og legitimitet (s. 2 i høringsnotatet). Vi mener at man ved å innføre en fleksibilitet mht. antall komitemedlemmer risikerer å legge til rette for at den faktiske kvaliteten på komiteenes rådgivende uttalelser og komiteenes legitimitet i forskersamfunnet reduseres. Det er altså behov for å opprettholde antallet komitemedlemmer for å sikre at hver komité har en faglig representativ sammensetning som gjør hver komité i stand til å dekke sine felter på en forsvarlig og troverdig måte.

Komiteene mener videre at dagens antall komitemedlemmer er viktig for å sikre en bred representasjon i verdivurderingene som foretas, og for å kunne reflekterer bredden i de allmenne normene i samfunnet. Spesielt viktig er dette i prinsipielle saker som ligger i gråsonen for hva som er akseptabelt eller ikke; i slike spørsmål vil det være helt avgjørende å diskutere i et bredt forum for å kunne favne og trekke opp et representativt verdisyn.
For øvrig gjør vi oppmerksom på at spørsmålet om antall og sammensetning var på høring i 2013 (departementets arkivsaksnr. 13/3537). De nasjonale forskningsetiske komiteene argumenterte langs de samme linjene den gang som vi gjør nå. Dette viser at snart tre tiår med erfaringer fra komitesystemet tilsier bredt sammensatte komiteer av en viss størrelse.»

Høringsinnspillet til rapporten fra Helsedatautvalget, som ble sendt på epostsirkulasjon til komiteens medlemmer, konsentrerte seg om to hovedmomenter. NENT har to overordnede innspill til rapporten. For det første mener NENT at anbefalingene som foreslås er premature og at både handlingsalternativer og konsekvenser av de foreslåtte tiltakene krever nærmere utredning, slik også mindretallet i utvalget fremhever. For det andre har NENT bemerkninger knyttet til krav om forskningsetiske vurderinger og REKs rolle.

5. Orientering om sak ved UNN

Gunnar Hartvigsen innledet.

Hartvigsen redegjorde for en sak på UNN/UiT, der en vitenskapelig ansatt ble anklaget for vitenskapelig uredelighet, etter at en figur ble delt med et tidsskrift som illustrasjon til en artikkel, uten at referansen til kilden ble oppgitt. Ifølge fremstillingen var granskingsprosessen kjennetegnet av lav kompetanse mht. god forvaltningsskikk og forskningsetikk. Saken fikk store konsekvenser for den innklagede, selv om han ble «frikjent». Hartvigsen påpekte at eksempelet viste behov for et lovverk som gir klare føringer for behandling av uredelighetssaker (jf. forskningsetikkloven) og kompetanse for å håndtere slike saker på institusjonene.

Komiteen mente eksempelet var interessant, og var enige i at det illustrerte godt hvor viktig det er med solid kompetanse og klare retningslinjer når mistanke om vitenskapelig uredelighet oppstår, da slike saker alltid har alvorlige konsekvenser for dem de gjelder. Komiteen påpekte samtidig at svaret på utfordringen ikke nødvendigvis er en forskningsetikklov. Tvert imot kan lovens definisjon av vitenskapelig uredelighet bidra til å forkludre snarere enn å oppklare. I dette tilfellet ser de ut til at det var snakk om en mindre forsømmelse fra den innklagedes side, som neppe kvalifiserer til uredelighet i forskningsetisk forstand. Dette burde vært klart tidlig i prosessen og før en gransking ble igangsatt. Når en granskning først er i gang, er det en tendens til at saken lukkes og hemmeligholdes. Men det som gikk mest galt her var knyttet til selve granskningsprosessen, da det var en av de sentrale personene i saken som selv sto for granskingen.

NENT har et veiledningsansvar, som FEK for øvrig. FEK er i ferd med å utarbeide en veiledning for medlemmer i redelighetsutvalg, som ikke minst innføring i rett prosedyre for håndtering av saker. FBIB stadig en ressurs for institusjonene i arbeidet med å fremme forskningsetikk, og biblioteket skal videreutvikles.

6. Orientering om RRI-møte i Roma

Gunnar Hartvigsen innledet.

Hartvigsen oppsummerte inntrykk fra The International Conference on Responsible Research and Innovation in Science, Innovation and Society (RRI-SIS2017), et møte som ble arrangert av MARINA-prosjektet. https://rri-sis.wixsite.com/conference
Hartvigsen presenterte artikkelen "Why Guidelines for Research Ethics in Science and Technology Should Consider Irreparable Research, and Why They Don't" på konferasen. Bakrunnen er bl.a. Häggström, O., Here Be Dragons: Science, Technology and the Future of Humanity. 2016: Oxford University Press, der forskningstemaer med potensielt farlige og uopprettelige konsekvenser (syntetisk biologi, klimamanipulering, GMO, etc.) diskuteres i lys av behovet for regulering. Hartvigsen påpekte at NENTs retningslinjer mangler en eksplisitt henvisning til «global catastophic harm» eller «exitential harm», og mener at de dermed ikke reflekterer den teknologiske utviklingen. Retningslinjene er heller ikke formulert som forbud, og er dermed ikke i stand til å hindre forskning med høy risiko for «farlige» konsekvenser, hevdet han.

Komiteen er enig i at temaet Hartvigsen løfter er interessant og at tematikken bør adresseres i retningslinjene. NENT reiste samtidig spørsmålet om dette virkelig er en ny kategori av «skade», og mente at tematikken allerede reflekteres i retningslinjene som omhandler forskningens samfunnsansvar (særlig 1-3, 9-10), altså punktene om forskningens selvstendige rolle i samfunnsutviklingen (inkludert ansvar for å minimere risiko), bærekraft, global rettferdighet, ansvar for å vurdere usikkerhet og risiko, og føre var-prinsippet.

Komiteen påpekte videre at risikoer av typen Hartvigsen tar opp allerede får veldig mye oppmerksomhet, og omtales som spekulativ etikk i litteraturen. Som rådgivende organ, tilligger det ikke NENT å forby en viss type forskning eller visse prosjekter. I tillegg reises grunnleggende spørsmål som handler om styring av denne typen risikoer. Det er omdiskutert hvorvidt dette er risikoer som i det hele tatt lar seg styre gjennom reguleringer, ikke minst fordi det er stor usikkerhet knyttet til mulige konsekvenser. I en vurdering av hvorvidt risikofylt forskning bør gjennomføres, oppstår spørsmål både om hvilke beslutningskriterier som skal legges til grunn og hvem som skal ta beslutningene. NENT kan bidra ved å synliggjøre hvilke etiske hensyn som bør ligge til grunn, og ved å legge til rette for diskusjoner rundt disse.

7. Diskusjonssak: Dyr: Retningslinjer og lanseringsmøte

Helene Ingierd innledet.

Retningslinjene er sendt på høring med frist 11. desember. Det planlegges et åpent møte i forbindelse med lanseringen. Saken tas opp igjen på neste møte.

8. Diskusjonssak: Oppfølging av diskusjon rundt NENTs rådgivende funksjon: KI og forskningsetikk

Helene Ingierd og Maja van der Velden innledet.

Ingierd viste til diskusjonen på komitemøtet 22. mars i år, der det ble foreslått at NENT kan utvikle sin rådgivende rolle videre ved å gi råd i «generelle saker», og dermed også ytterligere styrke sin kunnskapsformidlende og debattskapende funksjon. Arbeidsformen kan være at komiteen nedsetter en ekspertgruppe, som komiteen kan innhente ekspertise på det aktuelle feltet fra om blant annet status og oversikt over den aktuelle forskningen, muligheter og utfordringer. Komiteen vil på grunnlag av dette utarbeide vurderinger knyttet til forskningsetiske aspekter ved et gitt forskningsfelt eller gitt teknologi, herunder hvilke etiske prinsipper og normer som gjelder og på hvilken måte de gjør seg gjeldende. Anbefalingene kan rette seg mot forskere og forskningsinstitusjoner, men også andre instanser. Ingierd og van der Velden redegjorde for hvordan NENT kan jobbe videre med tematikken kunstig intelligens, og mer spesifikt, autonome våpensystemer.

Kunstig intelligens tas nå inn i all teknologiutvikling, og NENT er enige i at dette er et viktig område for NENT å gå inn i. Som forskningsetisk organ kan NENT trolig tilby råd som eksplitt tar for seg forskningsetiske utfordringer. Komiteen diskuterte ulike måter å gjøre dette på. En mulighet er å utarbeide en rådgivende uttalelse, som kan bidra med begrepsavklaringer og tilby cases som illustrerer ulike utfordringer. Det vil i den sammenhengen være nyttig å be om innspill fra institusjonene mht. status på forskningsfeltet og hvilke etiske vurderinger som anses som særlig relevante.

Konklusjon: NENT vil jobbe med temaet kunstig intelligens fremover og ser for seg at temaet kan knyttes til FEKs faglige prioriterte temaer. Ingierd begynner arbeidet med å skaffe seg en oversikt over relevante forskningsmiljøer komiteen kan kontakte for innspill.

9. Eventuelt

Det var ingen saker til Eventuelt.