• Tid: 16. oktober, kl 10:00-16:00
  • Sted: Kongens gate 14, Oslo
  • Til stede: Øyvind Mikkelsen, Gunnar Hartvigsen, Ernst Nordtveit, Steinar Heldal, Rune Nydal, Kjellrun Hiis Hauge, Ingrid Bay Larsen, Tone Druglitrø
  • Fra sekretariatet: Helene Ingierd (referent), Johanne Severinsen, Elin Fugelsnes
  • Forfall: Lise Øvreås, Svein Nordenson, Rannveig Viste, Maja van der Velden, Janneche Utne Skåre, Ole Andreas Engen

1. Konstituering av møtet. Godkjenning av dagsorden. Vurdering av habilitet. Saker til Eventuelt.

Spørsmål om habilitet ble reist og diskutert. Øyvind Mikkelsen meldte seg inhabil i sak 2015/383. Ingrid Bay-Larsen meldte seg inhabil i samme sak. Det var ingen saker til Eventuelt.

2. Runde rundt bordet

  • En nylig kartlegging blant forskningsgrupper ved OuS viser at kun halvparten svarer at forskningsetikk diskuteres i forskningsgruppene
  • Student saksøker HiST for tapt arbeidsfortjeneste etter utestengelse. Bakgrunnen er en dom om datainnbrudd, der Regjeringsadvokaten mener motiver var å få innsyn i en tekst til en eksamen studenten skulle ha.

3. Orientering fra sekretariatet

  • Henvendelsen fra Raunes Fiskefarm er fulgt opp med forespørsler om innspill til NIVA og Miljødirektoratet. Arbeidsgruppen tar opp saken når innspillene mottas i begynnelsen av november.
  • FEK planlegger en studie om uredelig og diskutabel forskningspraksis i samarbeid med UiB og HiB, med ferdigstillelse vår 2017. Ingierd sitter i arbeidsgruppen
  • Antologien Etisk skjønn i forskning utgis på Universitetsforlaget 2. november som Open Access-bok. Boklanseringen markeres med et frokostmøte på Litteraturhuset samme dag. Redaktører er Hallvard Fossheim og Helene Ingierd. Info om møtet ligger her: https://www.etikkom.no/Aktuelt/Arrangementer/frokostseminar-med-boklansering-etisk-skjonn-i-forskning/

4. Diskusjonssak: SAK 2015/383: Anmodning om vurdering av NYKOS: prosjekt om sjødeponi og miljøskader

Helene Ingierd innledet.

NENT har mottatt en anmodning om vurdering av prosjektet NYKOS fra Natur og Ungdom. Det bes om at «NENT vurderer kredibiliteten og uavhengigheten til forskningsprosjektet NYKOS – ny kunnskap om sjødeponi». Det reises særlig spørsmål ved åpenhet om mulige interessekonflikter. Videre stilles det spørsmål ved om studien legger føre var-prinsippet til grunn.

NYKOS er et såkalt «kompetanseprosjekt for næringslivet» i Norges forskningsråds BIA-program (Brukerstyrt Innovasjons Arena). Prosjektstørrelsen er på 28 millioner over 5 år. Næringslivet bidrar med 20 % av finansieringen (5,6 millioner). Formålet med prosjektet er todelt:

  1. Øke kunnskapen rundt miljøeffekter ved deponering til sjø av finkornete avgangsgasser fra mineralindustrien
  2. Muliggjøre utvikling av miljømessig gode kriterier og overvåkningsteknologier for sjødeponering som legger til rette foren fremtidsrettet og mer bærekraftig mineralindustri i Norge.

En rekke forskningsinstitusjoner var i utgangspunktet med i utviklingen av prosjektet, blant dem SINTEF, NTNU, NGU, NIVA, IRIS, UiT og Nioz. NIVA var ikke med i den endelige søknaden, men ble tatt inn igjen etter påfølgende kontraktsforhandlinger der også industripartnerne deltok. IRIS har senere trukket seg fra prosjektet.

Komiteen diskuterte hvilke overordnede forskningsetiske spørsmål saken reiser og hvordan komiteen eventuelt best kan besvare henvendelsen. Før saken realitetsbehandles, vil komiteen be om innspill fra aktuelle parter. Det er i den forbindelse vesentlig å understreke at NENT er et rådgivende organ, ikke et grankingsorgan. Komiteen vil heller ikke gå inn i faglige diskusjoner om beste fremgangsmåte, o.l. Komiteen vil imidlertid benytte anledningen til å reise prinsipielle spørsmål saken aktualiserer.

Følgende spørsmål ble reist av komiteen:

  • Hvilken rolle bør industrien ha i prosjekter med store samfunns- og miljøkonsekvenser?
  • Hvordan håndteres vitenskapelig usikkerhet rundt konsekvenseneav gruvedeponering?
  • Er føre var-prinsippet lagt til grunn i prosjektet?
  • Har det vært en dialog med lokalsamfunnet i forkant av prosjektet?
  • Hvordan kan eventuelt denne type «støy» unngås? Når det er støy, er det ofte en indikator på at noe ikke gått slik det burde. Her er det en forventning om forskningen skal være uavhengig.

Konklusjon: Komiteen vil be om innspill fra Norges forskningsråd om vurderinger knyttet til industriens rolle i et prosjekt av denne typen, og hvilke vurderinger som ble gjort i forbindelse med sammensetningen av forskningsteamet. Det vil også bes om man legger forskningsetiske prinsipper, som føre var-prinsippet, til grunn for vurderingene som gjøres i utformingen av et prosjekt som dette. Tilsvarende forespørsel vil sendes til SINTEF. Også andre berørte aktører vil inviteres til å komme med innspill før komiteen diskuterer saken nærmere. Saken settes opp igjen på møtet 26. november.

5. Diskusjonssak: SAK 2015/272: Innspill til Høringsnotat – Endringer i forskningsetikkloven

Rune Nydal innledet.

Nydal presenterte bakgrunnen for høringsnotatet og forslag til ny forskingsetikklov som nå foreligger, samt hovedpunkter i arbeidsgruppens forslag til innspill.

Gitt antakelsen om at høringsnotatet vil utgjøre lovens forarbeider, og slik sett være formgivende for forståelsen av forskningsetikk, er det behov for grundigere analyser. Arbeidsgruppen mener det er et grunnleggende problem at høringsnotatet ikke lager tydelige distinksjoner mellom ulike typer forskningsetiske saker (uredelighet – beskyttelse – samfunnsansvar). Dermed er det heller ingen tanke om hvordan ulike saker skal behandles.

De nevnte uklarhetene er problematiske fordi loven skal regulere roller og ansvarsforhold for alle aktører, nasjonale så vel som lokale. I den forbindelse er det grunn til å stille spørsmål ved FEKs rolle, og mer spesielt NENTs rolle som uavhengig rådgivende organ. Her må både høringsnotat og lovutkast endres og presiseres slik at det tydelig fremkommer at NENT er rådgivende i forskningsetiske saker, og at råd kan gis i alle faser av et prosjekt. Det er i utgangspunktet positivt at institusjonenes ansvar for forskningsetikk lovfestes, men gruppen etterlyser hvilken analyse som ligger til grunn for den relativt detaljerte lovfestingen av institusjonenes ansvar det nå legges opp til. Gruppen mener høringsnotatet trekker oppmerksomheten bort fra faglige ordinære fora mot ekstraordinære fora som etikk-komiteer. Det er mye mer enn komiteer som skal til for å skape gode forskerkulturer.

Komiteen sluttet seg til hovedpunktene i arbeidsgruppens forslag til innspill. I tillegg ble følgende momenter vektlagt:

  • Den praktiske gjennomføringen av loven vil medføre mye byråkrati for små enheter
  • NENT bør få frem at samfunnsansvaret innebærer mer enn å vurdere implikasjoner av forskningen i sin beskrivelse av forskningsetikk og ulike forskningsetiske saker
  • «Forskningens sannhetsforpliktelse» er et begrep som bør problematiseres noe mer. NENT bør få frem at kunnskapsproduksjon har andre formål enn sannhetssøken.

Konklusjon: Ingierd samarbeider med de øvrige sekretariatslederne med det formål å ferdigstille et felles høringssvar fra FEK. Komiteen får tilsendt et siste utkast før høringsfristen 31. oktober.

6. Diskusjonssak: SAK 205/222: Gjennomgang av innspill til høringsrunde vedrørende revisjon av NENTs retningslinjer

Helene Ingierd innledet.

Komiteen har mottatt 17 innspill til forslag til reviderte retningslinjer. Flere høringsinnspill problematiserer at NENT og NENT har ulike formuleringer av normer som strengt tatt er grunnleggende på tvers av fagområdene. Dette gjelder spesielt for de punktene som omhandler god forskningspraksis (pkt 4-8 i NENTs reviderte forslag). Det synes å være et behov for en gjensidig tilpasning på visse områder. NESH ser det samme behovet, og har invitert NENT til en dialog og mulig prosess rettet mot en gjensidig harmonisering av struktur, og muligens også av innhold der det er motstrid og inkonsekvens. NENT ønsker invitasjonen velkommen. Samtidig ble det understreket at det er viktig å ha i bakhodet hvem som er målgruppen for retningslinjene. For at retningslinjene skal ha legitimitet i de fagmiljøer de gjelder for, må de evne å snakke til disse miljøene i et språk de kan gjenkjenne.

NENT mener for øvrig det er feilslått når det foreslås at retningslinjene må justeres i henhold til forslag til ny forskningsetikklov. Jussen og etikken er til dels overlappende områder, men kan og bør ikke erstatte hverandre. Forskningsetiske retningslinjer har til dels et annet formål enn loven. Retningslinjene kodifiserer forskningsetiske verdier og normer, men er i første rekke er ment å bidra til refleksjon hos den enkelte forsker, heller enn å formulere regler som skal sanksjoneres.

Komiteen gikk gjennom de innspillene som har kommet til hvert av punktene i retningslinjene, og vurderte behovet for endringer.

Konklusjon: Ingierd tar initiativ til møte med Øyvind Mikkelsen og komite- og sekretariatsleder for NESH for diskusjoner rundt mulig gjensidig harmonisering rundt enkelte punkter i retningslinjene. Diskusjoner rundt reviderte retningslinjer gjenopptas på møtet 26. november.