Til stede: Dag E. Helland, Janneche Utne Skåre, Ragnhild Lofthus, Ernst Nordtveit, Svein Nordenson, Atoosa P-J Thunem

Fra sekretariatet: Helene Ingierd (referent)

Meldt frafall: Deborah Oughton, Roger Strand, Gunnar Hartvigsen, Tove Kolset, Mohammed Azam Mansoor, Kjell I. Stellander, Hanne Guro Abelvik, Sigrid Skavlid

 1 Konstituering og godkjenning av dagsorden, vurdering av habilitet

Dagsorden ble godkjent. Svein Nordenson erklærte seg inhabil til sak 2011/99.

 2 Godkjenning av referat

Referatet fra møtet 18.-19. september ble godkjent med fjerning av medlemmenes navn under posten ”Orientering fra medlemmene”.

 3 Orientering fra medlemmene

På Institutt for energiteknikk er det mer oppmerksomhet på oppdragsforskning og instituttet går gjennom sine rutiner og kontrakter i lys av forskningsetiske krav.

 Det ble orientert om en pågående forfatterskapsak ved Veterinærinstituttet. Saken tydeliggjør viktigheten av å ha en god avtale om grunnlag for tilkjenning av forfatterskap i bunn. Veterinærinstituttet er også involvert i en sak om dyrevelferd, der faglig uenighet har endt med påstander om fusk. Det er uheldig at viktige diskusjoner som i utgangspunktet handler om faglig uenighet, ofte knebles av påstander om fusk. Slike påstander kan brukes i konflikten som et maktmiddel, og dersom de er uten grunnlag i virkeligheten blir de i seg selv en forskningsetisk utfordring. Det ble også pekt på utfordringer ved å gi reelle faglige uavhengige vurderinger. Ideelt sett krever dette en svært tidkrevende kritisk litteraturgjennomgang.  En siste forskningsetisk problemstilling som har vært aktuell på instituttet er knyttet til spørsmål om hvem som eier forskningsresultatene når resultatene er fotografier, er det institusjonen eller forskeren?

 På SINTEF Teknologi og samfunn skal det være en beredskapsøvelse for å teste hvordan enheten takler påstander om vitneskapelig uredelighet. Det er også utviklet et nytt sett med etiske retningslinjer.

 Det ble også rapportert om bioteknologiske oppfinnelser i Etiopia som reiser spørsmål knyttet tilbeskyttelse av tradisjonell kunnskap, patent og særlig patent på gener.

 På NTNU er det utarbeidet en håndbok for ph.d.-utdanningen. Den er sendt til alle stipendiater med tilknytning til NTNU, samt til alle vitenskapelig ansatte.

 I Bergen arrangeres frokostseminarer i etikk, og 7. desember er temaet registerforskning. Det ble ellers informert om forskningsetiske retningslinjer som er utviklet i Argentina, og som er tydelig inspirert av NENTs retningslinjer. Sekretariatet tar kontakt for å høre om arbeidet med utviklingen av retningslinjene.

 4 Orientering fra sekretariatet

Granskningsutvalget for redelighet i forskning har utarbeidet et skjema for å melde inn saker til utvalget, og har bedt de forskningsetiske komiteene om innspill. Svein Nordenson og Ernst Nordtveit ser spesielt på skjemaet til neste møte. Ingierd skal lage et notat i sekretariatet med sikte på å utarbeide kriterier for å skille mellom uredelighetssaker til Granskningsutvalget og uredelighetssaker som kan behandles av de andre komiteene.

Det ble ellers orientert om sekretariatets arbeid med antologien om penger og forskning. Flere forfattere har takket ja til å bidra, og det er stadig et ønske om å få boken ferdig til Norsk litteraturfestival i mai 2012.

Brevet om forskningsetikk i ph.d.-utdanning ble sendt til institusjonene 1. november, med svarfrist 1. desember. Vi diskuterer videre oppfølging på møtet i januar.

Programmet til fellesmøtet 24. januar 2012 sendes ut i desember. Temaer er bioteknologi og plagiat.

 5 Forskningsetikk i mediebildet

Aktuelle presseklipp var send til medlemmene i forkant av møtet, og ble kort kommentert.

 6 Sak 2011/99 Klage på SINTEF

Saksordfører: Dag E. Helland

Saken gjelder en klage fra Norges Miljøvernforbund, og ble diskutert på møtet 18.-19.september. Det ble da bestemt at det skulle utpekes en fagkomité som skulle gi en grundig faglig vurdering av den aktuelle artikkelen, med særlig vekt på å evaluere valg av metode og referanser i forhold til konklusjonen. Komiteen er blitt forelagt to uavhengige faglige vurderinger av artikkelen.

Begge vurderingene sier nokså entydig at dette ikke dreier seg om grove brudd på god vitenskapelig praksis. Sakkyndig (1) påpeker at konklusjonen - at oppdrettsanlegg er gunstig for fiskens vekst og utbredelse - bygger på en usikker antakelse. Forfatterne har trolig rett i at villfisk under bedre betingelser har forbedret gytingsammenlignet med villfisk under dårligere forhold, og at de dermed er forventet å produsere flere egg. Det er imidlertid problematisk å overføre denne sammenhengen når man diskuterer oppdrettsfisk. Forfatterne, samt sakkyndige og redaktørene burde ha formulert en mer balansert tittel og nyansert teksten i sin helhet. Dette representererlikevel ikke grove brudd på god vitenskapelig praksis, men utgjør snarere en overfortolkning av resultatene. Dataene som er brukt for å underbygge konklusjonen er tilgjengelige for leserne, og den rette arenaen for en videre diskusjon av saken bør derfor være i den vitenskapelige litteraturen, ikke i en nasjonal forskningsetisk komité.

Sakkyndig (2) konkluderer med at artikkelen i det store og hele er basert på prinsipper for god forskningspraksis. En hovedinnvending er at presentasjonen av hovedfunnene i sammendraget (Abstract) strekkes lenger enn det data faktisk rapporterer. Det påpekes imidlertid at artikkelen må evalueres i sin helhet, ikke bare på bakgrunn av sammendraget.  

 I Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi punkt 6, påpekes det at det at ”uredelighet innebærer en bevisst vilje til å fordreie virkeligheten”.  Mer bestemt er det uredelig ”å framsette som resultater noe forskeren vet eller burde vite at det ikke er dekning for i data eller teori, eller å unnlate å legge fram viktig ny kunnskap.” I lys av de sakkyndige vurderingene mener komiteen at det ikke er grunnlag for å si at forskerne har gjort seg skyldige i brudd på god forskningspraksis. Komiteen fremholder det må skilles mellom overtolkning av resultater og bevisst vilje til å fordreie virkeligheten. Basert på vurderingene som er gitt, er det heller ingen grunn til å hevde at forskerne har unnlatt å ta hensyn til relevant litteratur.

 Komiteen mener imidlertid det er grunn til å minne om forskerens ansvar ved forskningsformidling. Selv om også andre grupper har ansvar for rimelig forskningsformidling (for eksempel journalister), fritar ikke dette forskerne for et medansvar for hvordan resultater av forskning brukes og eventuelt utnyttes i ulike sammenhenger (jf Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi, punkt 45). Ved formidling i massemedier blir forskningsfunn gjerne forenklet. Slik forenkling trenger ikke å være problematisk, men kan være det dersom for eksempel formidlingen går utover det dataene gir holdepunkter for. Basert på tilgjengelig informasjon, mener komiteen det er grunnlag for å si at forskerne her med fordel kunne ha engasjert seg i diskusjoner om rimelig tolkning og forsvarlig bruk av forskningsresultatene.

Vedtak: Ingierd skriver en uttalelse basert på diskusjonene i komiteen og de sakkyndiges vurderinger, og sender dette på sirkulasjon i komiteen. Brevet, og kopi av de sakkyndiges vurderinger, sendes deretter Norges Miljøvernforbund, med kopi til Sintef Fiskeri og Havbruk.

 7 Sak 2011/168 Medforfatterskap

Saksordfører: Helene Ingierd

NENT har mottatt en henvendelse som gjelder klage på en tidligere doktorgradsstipendiat (H) ved NTNU. Klagen er fremsatt av hans tidligere veiledere. H har, uten å opplyse sine tidligere veiledere, publisert en artikkel i tidsskiftet Open Journal ofEcology med seg selv som eneste forfatter. Artikkelen er et av kapitlene fra avhandlingen hans, og det fremgår fra den at artikkelen er skrevet sammen med veilederne.

 Flertallet i komiteen legger til grunn at veilederne faktisk har gitt betydelige akademiske bidrag til artikkelen, slik de hevder at de har, og slik det fremgår av forfatterlisten i Hs avhandling. Det er derfor liten tvil om at de burde ha stått oppført som forfattere på den publiserte artikkelen i Open Journal ofEcology (jf Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi, punkt 8).

Et mindretall i komiteen mener imidlertid at det ikke foreligger dokumentasjon på at veilederne faktisk har bidratt til det tilsvarende kapittel i avhandlingen i en grad som gjør at de er rettmessige medforfattere, i henhold til nasjonale og internasjonale retningslinjer, og derfor bør tilkjennegis medforfatterskap til også artikkelen, da forfatterskapslisten i den vedlagte avhandlingen ikke anses å være tilstrekkelig dokumentasjon på dette. Det påpekes i den forbindelse at veilederskap i seg selv ikke er tilstrekkelig kriterium for å hevde rettmessig medforfatterskap. 

Gitt at veilederne var rettmessige medforfattere på tilsvarende kapittel i avhandlingen, burde det helt klart ha vært et samarbeid mellom partene i publiseringsprosessen. I kraft av rollen som veileder følger et særskilt ansvar for studenten/stipendiaten, og veileder plikter å ha studentens beste for øye, og ikke utnytte deres avhengighet til egen fordel (Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi, punkt 33). Det er rimelig å anta at publiseringen av artikkelen var langt viktigere for stipendiatens del enn for veilederne, og stipendiaten uttrykker frustrasjon over manglende respons fra veilederne i forsøket på publisering. Veilederne hevder på sin side at de har forsøkt å ta kontakt med stipendiaten gjentatte ganger uten respons. Komiteen registrerer dermed at veiledere og stipendiat har helt ulike oppfatninger om hva slags kommunikasjon som har vært i forkant av publiseringen, men har ikke grunnlag for å si hvem som i størst grad har unnlatt å besvare henvendelser eller å ta kontakt angående den aktuelle artikkelen. Det er imidlertid komiteens inntrykk at kommunikasjonen gjennomgående har vært dårlig, og at dette er noe av grunnen til situasjonen som er oppstått. Stipendiaten burde uansett ha gjort veilederne oppmerksomme på at han var i dialog med tidsskriftet og inkludert dem i arbeidet med manuskriptet før publikasjonen. Gitt at veilederne var rettmessige medforfattere på tilsvarende kapittel i avhandlingen, mener komiteen god publiseringspraksis er brutt ved at de senere (og uten forvarsel) ble utelatt som medforfattere. 

 Når artikkelen først er publisert er det bare tidsskriftet som kan trekke den tilbake, eventuelt trykke en korrigering og inkludere veilederne på forfatterlisten. NENT mener veiledernes krav om tilbaketrekking av artikkelen er drastisk, og vil ikke tilrå dette. NENT støtter seg her på retningslinjer utarbeidet av Committee on PublicationEthics. (http://www.publicationethics.org/files/retraction%20guidelines.pdf)

Vedtak: Ingierd utarbeider svar til veilederne, med kopi til stipendiaten. Brevet sendes først på sirkulasjon til medlemmene.

 

8 Innspill fra NENT til forskningsmeldingen

Saksordfører: Ragnhild Lofthus

Regjeringen har varslet at den vil legge frem en ny forskningsmelding i 2013, fire år etter ”Klima for forskning”.  Det var enighet om at NENT bør lage et innspill til forskningsmeldingen, gjerne i samarbeid med de andre komiteene. Det er flere tema NENT har vært opptatt av i denne virkeperioden; i høringsuttalelsen til Fagerbergutvalgets innstilling tidligere i år var det særlig kommentarer knyttet til måling av forskning, forskningens samfunnsnytte, ph.d.-utdanningen og undervisningens rolle, og dette er temaer komiteen mener bør adresseres i forskningsmeldingen også. I tillegg ble forskningsfinansiering og utfordringer knyttet til programforskning trukket fram som et aktuelle og viktige temaer.

I diskusjonen ble også organiseringen av komitésystemet et tema. Det var bred enighet om at samarbeid på tvers av komiteene er svært viktig, men at systemet med tre nasjonale komiteer, inndelt etter fagområder, bør bestå, ikke minst fordi ulike fagområder har ulike arbeidsformer og kulturer. Dette innebærer blant annet at man møter ulike forskningsetiske utfordringer, og at det også er ulike retningslinjer innenfor fag, for eksempel er dette tilfellet når det gjelder regler for forfatterskap.

 Vedtak: Ragnhild Lofthus og Helene Ingierd arbeider med innspill, og tar sikte på å sende et utkast til komiteen i januar.

 9 Om veiledende retningslinjer for kreditering av vitenskapelige publikasjoner til institusjoner

Retningslinjene som er utarbeidet er i utgangspunktet gode. Komiteen stiller seg imidlertid noe skeptisk til hvordan disse skal brukes, og om de for eksempel skal benyttes til måling av vitenskapelig produksjon ved institusjonene. Dette må klargjøres. Komiteen mener også at retningslinjene etter en tid må evalueres.

Vedtak: Kommentarene fra komiteen innarbeides i innspillene til forskningsmeldingen.

 10 Prioriteringer for NENT 2012-2013

  • Innspill til forskningsmeldingen
  • Besøke ett relevant forskningsmiljø (Statoil)
  • Vurdere retningslinjene og eventuelle behov for korrigeringer
  • Mulig tema: syntetisk biologi

Tore Tennøe, Direktør i Teknologirådet, var invitert for å orientere om rådets arbeid med syntetisk biologi. I 2009 arrangerte Teknologirådet et åpnet møte om syntetisk biologi i samarbeid med Bioteknologinemnda og Genøk, og de har formulert risiko og betenkeligheter samt politiske utfordringer ved utvikling av syntetisk biologi (Fra rådet til tinget. Syntetisk biologi – liv laga?). I USA refereres det nå gjerne til begrepet ”prudent vigiliance” (”etter-snar-prinsippet”), i stedet for føre-var-prinsippet når risiko og betenkeligheter ved syntetisk biologi diskuteres. Tennøe rådet NENT til å vurdere forskningsetiske aspekter ved teknologien, slik som behovet for kunnskap på området, usikkerhet, risiko, og patenter og eierskap. Komiteen fortsetter diskusjonen på neste møte.

 11 Eventuelt

Ingen saker

Neste møte: Fellessamling 24. januar og komitémøte 25.januar. Vel møtt!