Tid: 13. april 2012, 10:00-16.00 (lunsj: 12:20-13:00)

Sted: Statens strålevern, Grini Næringspark, Østerås

Til stede: Dag E. Helland, Roger Strand, Tove Kolset, Janneche Utne Skåre, Deborah Oughton, Kjell I. Stellander, Ernst Nordtveit

Fra sekretariatet: Johanne Severinsen, Helene Ingierd

Meldt frafall: Gunnar Hartvigsen, Atoosa P-J Thunem, Svein Nordenson, Ragnhild Lofthus, Mohammed Azam Mansoor, Hanne Guro Abelvik

1 Godkjenning av dagsorden

Dagsorden ble godkjent, spørsmål om inhabilitet ble reist, men det forelå ingen erklæringer om inhabilitet.

2 Godkjenning av referat

Referatet ble godkjent.

3 Orientering fra medlemmene

En forsker på Veterinærhøgskolen fikk avslag i to tidsskrifter da han sendte inn en artikkel. Da vedkommende fikk med en velrenommert forsker som medforfatter, uten å gjøre endringer i artikkelen, fikk han den antatt med det samme av det første tidsskriftet. Dette eksempelet, som ikke er unikt, viser ikke minst hvordan publiseringspraksis kan utfordre etterlevelsen av forskningsetiske retningslinjer om forfatterskap.

Temaet forskningsfinansiering ble også reist. Det at kun de beste får, hva gjør det med forskerne som mennesker, og innebærer det at forskere tilpasser resultater for å sikre at pengene kommer inn?

Kunnskapsdepartementet har nylig arrangert møte mellom statsråden og ledelsen ved alle universiteter og høyskoler. Temaet var samfunnskontrakt og målet er at alle institusjoner som tilbyr høyere utdanning skal utarbeide en samfunnskontrakt. Her bør NENT melde seg på banen ved å vise til våre retningslinjer og spesielt til punktene under Forskningens overordende forpliktelser, som på en eller annen måte bør integreres i en slik kontrakt.

Det har vært et seminar møte der instituttene innen miljø og samfunn (CIENS) deltok, og der etikk i forskningsformidlingen sto på dagsorden. Det ble blant annet reist spørsmål om hvilke grenser ansatte på institutter må forholde seg til og hva de kan uttale seg om i den offentlige debatten. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) fikk disse problemstillingene i fanget for noen år siden da en ansatt, som hadde skrevet en artikkel om økologisk landbruk, først ble oppsagt etter påtrykk fra departementet. Instituttet har siden utarbeidet retningslinjer for opptreden i den offentlige debatten. Norges forskningsråd og NIFU var også til stede på møtet.

Det arbeides med en artikkel om den vitenskapelige ed, som omtales i Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi. Den bygger blant annet på undersøkelser om studentenes holdninger til en slik ed.

Ved Universitetet i Bergen har det vært mye diskusjon knyttet til stipendiaten som fikk underkjent sin doktorgrad på grunn av plagiat. Saken har vært omstridt, og det var vært diskusjon både om kandidatens eventuelle forsett og om sanksjonene mot han.

Ellers er det flere internasjonale arrangementer i nær fremtid som kan være av interesse for medlemmene. 23.-25. april: EU-konferanse i København om Responsible research and innovation. 22.-25.10: S.Nets konferanse om blant annet etiske og samfunnsmessige aspekter ved nanoteknologi og emergerende teknologier.

BIOTEK2021, Norges forskningsråds store satsning på bioteknologi, er opprettet. I de første utlysningene er det ikke bare obligatorisk å inkludere etikk i søknaden, men også krav om å inkludere ELSA-tematikk som aktiviteter i selve prosjektene.

Det er to nye EU-prosjekter med særlig fokus på etiske og samfunnsmessige aspekter ved emergerende vitenskap og teknologi under Science-in-society-programmet i Norge, ett ved Senter for vitenskapsteori, UiB, og ett ved HiOA.

Uredelighetssaken ved Universitetet i Bergen illustrerer betydningen av veiledernes rolle. Komiteene kan jobbe for å styrke oppfølgingen av veiledere.

Universitetet i Bergen arrangerte nylig et frokostmøte om fusk i forskning.

4 Orientering fra sekretariatet

Ingierd orienterte om møter med Centrala etikprövningsnämnden og Regionala etikprövningsnämnden i Stockholm. Med innføringen av etikprövningslagen i Sverige i 2004 skal også mye ikke-medisinsk forskning vurderes av en etisk nemnd. Hensikten med besøket var å skaffe seg et inntrykk av hvordan systemet fungerer. Konklusjonen er at systemet, som er forankret i loven fra 2004, innebærer en juridifisering av forskningsetikken. Inntrykket fra møtet i den regionale nemnden var effektiv saksbehandling, der vurderingene i første rekke knyttes til hvorvidt de enkelte prosjektene faller innenfor eller utenfor lovens virkeområde. Systemet er svært ressurskrevende. Den store saksmengden tillater lite diskusjon utover lovens bestemmelser som først om fremst omhandler sentrale krav om informert samtykke og behandling av sensitive personopplysninger.

Det ble ellers orientert om en henvendelse til NENT som ble avvist fordi den faller utenfor komiteens mandat.

Felles innspill fra komiteene til den kommende forskningsmeldingen er sendt. Bred enighet om at innspillet var langt, men godt. Dessuten ble det understreket at dette bare var begynnelsen på en prosess frem mot meldingen der komiteene bør delta.

Kartleggingen av forskningsetikk i ph.d.-utdanningen og forskningsetiske utvalg på institusjonene er gjennomført, med tilfredsstillende svarprosent. Undersøkelsen viser at forskningsetikk tilbys som en del av ph.d.-utdanningen på samtlige universiteter, ofte som en integrert del av obligatorisk kurs i vitenskapsteori. De fleste universitetene har dessuten egen forskningsetiske utvalg, men det er lite, om noe, samarbeid mellom utvalgene og underviserne i forskningsetikk. Sekretariatet arbeider med program til møte, som en del av oppfølgingen. Vi ta sikte på et møte i Oslo i siste halvdel av oktober.

I en kronikk i Dagens Næringsliv hevder Ole Torrissen at forskning på hval sensureres av vitenskapelige tidsskrifter. Ingierd deltar på en debatt om sensur i forskning i Tromsø 25. april med Torrissen. Problemstillingen oppstår også når artikler baseres på enkelte dyreforsøk, som på sel, ble det påpekt.

5 Forskningsetikk i media

Sekretariatet har fått en ny medarbeider. Johanne Severinsen, som er ny webredaktør og kommunikasjonsrådgiver, presenterte seg selv. Severinsen delte ut presseklipp og oppfordret alle til å tenke på mulige aktuelle temaer for kronikker, etc.

6 Innspill til nasjonale strategier

Innspill fra Roger Strand og Dag E. Helland

Gjeldende forskningsmelding uttrykker at regjeringen vil utarbeide forskningsstrategier for bioteknologi, nanoteknologi, IKT og bioprospektering.

Nasjonal strategi for bioteknologi ble lagt frem i desember 2011, de andre strategiene er ikke lansert. Strand pekte på flere punkter NENT bør kommentere i bioteknologistrategien:

  • NENT kan støtte fokuset på etikk og målsetningen om en samfunnsmessig robust bioteknologiutvikling. Komiteen bør samtidig understreke skillet mellom «samfunnsmessig robust prosess» og «samfunnsmessig robust resultat», og problematisere hva styring (governance) av bioteknologi egentlig er.
  • NENT bør peke på inkonsistensen i bruken av begrepene risiko og usikkerhet i strategien. Komiteen kan her vise til punkt 10 og 11 i Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi (2007), samt til publikasjonen Risk and Uncertainty – As a Research Ethics Challenge (2009).
  • NENT kan gjenta budskapet fra komiteenes innspill til forskningsmeldingen, der komiteene advarte mot en relativisering og oppmykning av helt sentrale forskningsetiske krav som tar sikte på å beskytte enkeltmennesket (jf punkt 12 og 13 i Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi). Dette har særlig relevans for bioteknologistrategien, fremfor alt på det humane området. Vi bør forsøke å få med NEM på dette punktet spesielt. Det er dessuten verdt å peke at etikk ikke dreier seg om ett hensyn som skal balanseres mot andre hensyn; hensynet til folkehelsen er for eksempel en del av den etiske diskusjonen.
  • NENT kan påpeke at en del av samfunnsdialogen må være å identifisere og drøfte kritisk de sosiotekniske forestillingene som preger strategien og feltet for øvrig. Dette relaterer seg til våre retningslinjers punkt 1-5 og 10-11.

Helland påpekte at den nasjonale strategien er lite fremtidsrettet. Samtidig er det slik at fremtiden på dette området er ukjent, og det er vanskelig å spå om utviklingen gitt feltets kompleksitet. Helland pekte spesielt på at NENT bør bidra til en etisk refleksjon rundt bruken av forskningsresultatene.

Vedtak: Ingierd og Strand skriver utkast til innspill, som deretter sendes på sirkulasjon til medlemmene.

7 Revidering av Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi

Saksordfører: Svein Nordenson

Det ble ingen diskusjon rundt notatet, da Nordenson, som hadde utarbeidet det, hadde meldt forfall. Det ble imidlertid bestemt at det opprettes en gruppe som jobber spesielt med revideringene, og notatet vil være nyttig i så henseende

Vedtak: Ingierd sender ut forespørsel til medlemmene pr epost og undersøker hvem som ønsker å delta i gruppen. Gruppen tar sikte på å legge frem et forslag til revideringer på NENT-møtet i september.

8 Utkast til etiske retningslinjer fra Skjelettutvalget

Saksordfører: Helene Ingierd

Ingierd informerte om bakgrunnen for retningslinjene og ba om at eventuelle innspill fra medlemmene sendes henne på epost.

9 Henvendelse om NIVA

Saksordfører: Ernst Nordtveit

NENT har fått en henvendelse fra Asle Hansen, journalist i Dagbladet, vedrørende Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og deres rolle som miljøovervåker for selskapet AF Decom. Henvendelsen gjelder AF Decoms oppsigelse av en fisker, og at NIVA i tråd med dette ikke fornyet fiskerens kontrakt med dem. Fiskeren var ansatt for å skaffe fisk og skalldyr til miljøovervåkningsprogrammet NIVA utfører på oppdrag fra AF Decom. NIVA uttalte først at oppsigelsen var vitenskapelig begrunnet, og at det ville være til gode for prosjektet å bytte fisker underveis. Senere har instituttet tilbakevist denne begrunnelsen på sine hjemmesider. I en artikkel i Dagbladet 31. mars heter det at NIVA innrømmer at fiskeren mistet oppdraget etter press fra oppdragsgiver. Fiskeren hadde offentlig uttrykt bekymring for hvilke konsekvenser AF Decoms destruering av utrangerte oljeinstallasjoner i Vats kan få for fisket og miljøet, og dette var bakgrunnen for oppsigelsen, hevdes det. På sine hjemmesider sier NIVA at årsaken til oppsigelsen blant annet var at NIVAs oppdragsgiver, AF Decom ikke lenger hadde tillit til fiskeren og hadde uttrykt ønske om bytte av underleverandør. De hevder deretter: ”Vi etterkom ønsket fordi vi mente at gjensidig tillit mellom partene i overvåkingsprogrammet var viktig og fordi vi vurderte det slik at bytte av prøvetaker i dette tilfellet ikke ville ha betydning for det faglige innholdet i programmet. Det var imidlertid aldri snakk om noe press overfor NIVA, slik det kan oppfattes fra presseoppslagene.”

Oppslagene i Dagbladet reiser problemstillinger knyttet til oppdragsforskning, herunder spørsmål om styring av forskningsoppdrag, samt spørsmål knyttet forskeres og forskningsinstitusjoners uavhengighet. Når det gjelder spørsmål om styring, har oppdragsgiver rett til å bestemme innhold og tematisk avgrensing, så lenge de ikke er i strid med øvrige krav til forskningen Utilbørlig styring innebærer for eksempel at oppdragsgiver forsøker å påvirke valg av metode og tolkning av funnene (jf Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi punkt 19).

Når det gjelder krav om uavhengighet, omtales det i punkt 20 i Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi. Her heter det at åpenhet om forskerrollen er viktig, og at forskere som påtar seg oppdrag fra industri eller myndigheter kan være med på å skape usikkerhet omkring forhold som kan ha påvirket forskningens resultater. Krav om uavhengighet er også omtalt i Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi punkt 38: ”En forskningsinstitusjon eller forsker må unngå avhengighet i forhold til oppdragsgiver, som er egnet til å svekke deres upartiskhet.”

NENT mener at et grunnleggende spørsmål i denne sammenhengen er om den aktuelle fiskeren faktisk hadde mulighet til å påvirke datagrunnlaget for forskningen. Dersom han kunne påvirke forskningsaktiviteten, for eksempel definere fangstområdet for fisk og skalldyr som skulle analyseres, ville det vært grunnlag for komiteen for å vurdere om NIVA ved sin opptreden har begått brudd på anerkjente forskningsetiske krav om uavhengighet og upartiskhet. Så langt komiteen kan bedømme har imidlertid ikke fiskerens engasjement hatt noen innvirkning på forskningsoppdraget. Ifølge prosjektleder Astrid Kvassness var det tvert imot NIVA som fastsatte fangstområder og aktiviteter for fiskeren. Komiteen kan derfor ikke se at saken aktualiserer de forskningsetiske problemstillingene som er nevnt. NENT mener saken heller gjelder arbeidsrettslige forhold, som det ligger utenfor komiteens mandat å ta stilling til.

Vedtak: Ingierd sender utkast til uttalelse på sirkulasjon til medlemmene.

10 Eventuelt

Ingen saker til eventuelt.

Neste møte er 20. september i Prinsens gate 18.