Tid: Kl. 10:00-17:00 (inkludert lunsj 12:00-13:00)

Sted: Prinsensgate 18

Til stede: Gunnar Hartvigsen, Dag E. Helland, Tove Kolset, Ragnhild Lofthus, Mohammad Azam Mansoor, Svein Nordenson, Ernst Nordtveit, Janneche Utne skåre, Kjell I. Stellander, Atoosa P-J Thunem, Deborah Oughton, Roger Strand

Frafall: Hanne Guro Abelvik

Referent: Helene Ingierd

1 Konstituering av møtet. Godkjenning av dagsorden. Vurdering av habilitet. Saker til Eventuelt.

Roger Strand meldte seg inhabil i sak 2013/53. Det var ingen saker til Eventuelt.

2 Godkjenning av referat.

Referatene ble godkjent med en mindre endring.

3 Orientering fra sekretariatet

Helene Ingierd orienterte om de kommende arrangementene:

  • Fafo-frokost: Forskeres taushetsplikt og meldeplikt, 18. september
  • Forskningsetisk forum, 19. september
  • Big Data og etikk, 7. oktober
  • Fellesmøte, 21. januar 2014, Temaer: EUs kommende personvernregulativ, skjønn, introduksjon til nye medlemmer

Det ble også orientert om status mht bokutgivelser og et notat om forlagsutgivelse ble lagt frem. Anbefalingen fra sekretariatslederne er at vi åpner for publisering på forlag for enkelte utgivelser. En uformell sondering tyder på at fordelene ved dette vil være mange, ikke minst med hensyn til distribusjon og rekruttering. Komiteen sluttet seg til forslaget. Det ble foreslått at komiteene vurderer muligheten for å starte egen publiseringstjeneste, slik det for eksempel er gjort ved Universitetet i Tromsø.

4. Diskusjonssak: Sak 2013/59: Dispute over Ethical Norms of Scientific Conduct - Anthra and a Norwegian Competence Centre

Dag E. Helland orienterte.

Bakgrunn

Denne saken ble først reist for NENT på komitémøtet 14. mai. Komiteen mente da at saken reiste en rekke forskningsetiske problemstillinger knyttet til manglende respekt og anerkjennelse av en forskningssamarbeidspartner. Som den mest ressurssterke parten burde GenØk ha sørget for at det ble inngått en skikkelig avtale som hadde fordelt arbeids- og ansvarsområdene og som ville ha klargjort partenes forventninger. Det ble også påpekt at det har vært en manglende anerkjennelse av bidraget fra Anthra gjennom hele prosessen, som blant annet har vist seg ved at GenØKs ikke har utlevert rådata til tross for gjentatte anmodninger om dette. NENT har bedt begge parter om å besvare spørsmål vedrørende oppfatninger om samarbeids- og ansvarsfordeling for slik å ha et bedre grunnlag når komiteen skal forsøke å finne en minnelig løsning på konflikten.

Oppsummering av partenes svar

Svarene bekrefter at det er til dels sprikende oppfatninger om hva man har blitt enige om, og partene uttykker ulike forventninger mht hva de ville få ut av prosjektet. Ifølge GenØk var det var ingen representant fra Anthra til stede under de innledende samtalene som fant sted i Tromsø august 2008. Det ble derfor der heller ikke inngått noen avtale. Snarere var det slik at daværende direktør på GenØk tilbød seg å hjelpe, med en del sterke reservasjoner mht resultater. GenØk viser til at de ikke hadde mulighet til å påvirke design på eksperimentet eller utføringen av feltinnsamlingen siden dette var gjort før GenØk ble involvert. Ifølge Anthra ble partenes rolle- og ansvarsfordeling diskutert og fastlagt i Tromsø 2008. Anthra, som hadde tilgang til dyrene, skulle skaffe til veie blodprøvene, mens Genøk, som hadde de finansielle ressursene og lokalene, skulle utføre de nødvendige testene. Vedrørende tidshorisont, hevder GenØk at det ikke var noen avtale om tidsplan. Det ble avtalt at man skulle forsøke å utvikle metoder for å avdekke antistoff, men gitt usikkerheten med hensyn til prosessen, var det ikke mulig å angi en eksakt dato for ferdigstillelse. Anthra sier at det ikke var en opprinnelig avtale om dette, men at en utvetydig tidsplan ble etablert i den senere korrespondansen (jf brev til Anthra fra GenØK, datert 28. november 2011, som fulgte statusrapporten).

Angående bidrag underveis, sier GenØk at de har bidratt til alle komponentene i forskningsprosjektet. Anthra sier (i likhet med GenØk) at Anthras observasjoner og eksperimenter var foranledningen til formuleringen av forskningsspørsmålene. Når resultatene fra feltarbeidet ble delt med GenØk, ble nye problemstillinger reist. Datainnsamlingen ble utført av Anthra i India, laboaratoriearbeid ble utført av GenØk i Tromsø. Anthra forsto det slik at de ville være en aktiv partner i analysen og tolkningen av resultatene og i selve skrivingen av studien (jf tidligere brev til NENT og avtale med den indiske regjeringen). Endelig godkjenning av det vitenskapelige arbeidet skulle være basert på enighet mellom partene, slik Vancouverreglene foreskriver. GenØk uttrykker at det ikke var noen avtale om forfatterskap før stausrapporten av november 2011. Dette bekrefter Anthra, som hevder at GenØk i stedet på egenhånd har uttrykt at de skal bestemme hvilke forfattere som skal med, i hvilken rekkefølge, etc. Anthra gjentar ellers at publiseringen av resultatene ikke er det viktigste, men at det mest vesentlige er tilbakeføringen av resultatene til lokalbefolkningen.

Komiteens vurderinger

Svarene bekrefter at det har vært ulike forståelser fra partene om deres rolle i prosjektet. NENT vil igjen påpeke at en avtale ville ha klargjort partenes forventninger, og at GenØk hadde et særlig ansvar for å sørge for at det ble laget en rimelig avtale.

Rådata er nå utlevert til Anthra via NENT. Komiteen fastslår at GenØk ikke har noen god forklaring på hvorfor dataene ble hold tilbake over så lang tid, og mener derfor at GenØKs fremgangsmåte har vært kritikkverdig. Presentasjonen av dataene er fortsatt av en slik karakter at de fremstår som konklusjoner, snarere enn tolkninger der man er åpen for innspill og kommentarer fra en samarbeidspartner.

At presentasjonen av data fremstår som konklusjoner er særlig betenkelig med tanke på at GenØk har tilbudt Anthra medforfatterskap. I henhold til Vancouver-reglene og Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi pkt 8, krever rettmessig forfatterskap et betydelig direkte akademisk bidrag, nærmere definert ved fire komponenter i et typisk forskningsprosjekt. Komiteen kan ikke se at Anthra oppfyller disse kriteriene. Ved at Anthra ikke har hatt tilgang til data underveis og dermed ikke har hatt anledning til å gjennomgå ulike utkast og godkjenne den siste versjonen, ei heller til å forvare arbeidet i sin helhet, har de også blitt avskåret fra muligheten til å være en part som kan gi et ”betydelig direkte akademisk bidrag” på en måte som Vancouver-reglene krever. Komiteen kjenner ikke til om prosjektet faktisk vil resultere i vitenskapelige publikasjoner. I så fall må spørsmål om forfatterskap tas opp til ny vurdering, og partene må enes om hvem som skal stå oppført som forfattere. NENT vil eventuelt gjerne bistå i disse samtalene.

Komiteen vil også påpeke at resultatene fra prosjektet bør tilbakeføres til lokalbefolkningen. Dette var en forutsetning for Anthras utlevering av blodprøvene, og noe Anthra har lagt til grunn fra begynnelsen av. Uansett hva som har blitt avtalt eller ikke rundt tilbakeføring av funn, er det rimelig at de som bidrar med ressurser og kunnskap i forskning får noe tilbake (jf Nagoya-protokollen). Det er liten tvil om at det var av stor interesse og betydning for lokalbefolkningen å få kjennskap til resultatene. Her er det også verdt å minne om at ingen funn også er et funn som kan og bør formidles.

Vedtak

Sekretariatsleder utarbeider utkast til uttalelse som sendes på e-post til medlemmene for kommentarer før den sendes til begge parter.

5. Diskusjonssak: Sak 2013/123 : Vedrørende forskning om den internasjonale traktaten om frøutveksling.

Helene Ingierd orienterer

Komiteen mener kravet om fritt og informert samtykke er relevant i vurderingen av prosjektet all den tid det dreier seg om et forskningsprosjekt som inkluderer personer. I tillegg er krav om å unngå skade på forskningsdeltakere aktuelt. Fordi prosjektet har elementer av samfunnsforskning og reiser spørsmål om fritt og informert samtykke og risiko for skade, mener NENT at Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi bør legges til grunn i vurderingen. I særdeleshet er pkt 8: Krav om å informere dem som utforskes sentralt. Her heter det blant annet: ”Særlig aktsomhet må utvises når informasjon ikke kan gis før forskningen settes i gang, for eksempel dersom det ikke kan oppgis hva som er den egentlige hensikten med et eksperiment. Slike unntak fra informasjonskravet må begrunnes i forskningens verdi og mangelen på alternativer og ellers rette seg etter de krav som er formulert i punktene 5-9. Ofte er det mulig å gi deltakerne generell informasjon om prosjektet på forhånd, og deltakerne må få detaljert informasjon etterpå, både om prosjektet og om hvorfor de ikke ble fullt informert i forkant.”

Komiteen diskuterte om kontaktpersonene i de landene som fikk forespørselen om frøutveksling er å regne som offentlige personer, og om de derfor bør forvente at de offentlige sidene av deres virksomhet kan gjøres til gjenstand for forskning. Selv om kontaktpersonene anses som offentlige personer tilsier respekt for forskningsdeltakere like fullt at de bør informeres om hensikten med forskningen når de deltar som informanter (jf pkt 8 i Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi.)

Samfunnet har en legitim interesse av å kartlegge hvordan traktaten virker. Dette prosjektet ville ikke ha latt seg gjennomføre dersom man skulle ha opplyst om hensikten på forhånd. Komiteen mener likevel at unntaket fra informasjonskravet er problematisk. Informasjonen som innhentes kan oppleves som sensitiv for en del land og personer. De som ikke har sendt frø, har samtidig unnlatt å oppfylle traktaten og de av landene dette gjelder vil dermed kunne fremstå i et dårlig ly. I særdeleshet kan de av kontaktpersonene som har unnlatt å svare og sende frø bli utsatt for represalier fra overordnede. Fordi prosjektet involverer mennesker fra så mange land med ulike samfunns- og kulturforhold, bør det tas høyde for at det er ulik risiko for skade og at konsekvensene for enkelte av deltakerne kan være alvorlige.

Ut fra henvendelsen ser det ut til at det er tatt en del forholdsregler som er egnet til å bøte på mulig skade på forskningsdeltakere: Det opplyses kun om hvilke land som oppfyller traktaten og sender frø (likevel er det liten tvil om at det er enkelt å finne ut av hvilke land som ikke gjør det); ingen personer navngis; og ulike grunner til manglende respons drøftes. Dette er viktige tiltak. NENT mener i tillegg det er vesentlig at forskerne informerer deltakerne i etterkant.

Vedtak

Ingierd skriver et utkast til svarbrev som sendes til komiteen for innspill før utsendelse.

6. Diskusjonssak: Revisjon av retningslinjer. Gjennomgang av endringsforslagene fra gruppe 1.

Roger Strand orienterte.

Det ble orientert om endringsforslagene punktvis. Gruppen går inn for at punktene de har gjennomgått i all hovedsak beholdes, men at det gjøres noen mindre justeringer i oppdelingen og i ordlyden. Diskusjonen som fulgte viste behovet for en klargjøring av begrepet ”retningslinjer” i innledningen. På den ene siden kan de forstås som regler man kan prøve en sak mot og som innebærer sanksjoner dersom ”reglene brytes”. På den annen side kan de forstås som målsetninger som legger opp til diskusjon og deliberasjon. Enkelte av punktene i retningslinjene finnes også i lovgivningen, slik at enkelte av de etiske kravene også er rettslige krav, og brudd medfører sanksjoner, men sanksjonene inntreffer da fordi forskerne har brutt loven. Retningslinjene skal først og fremst vise til relevante forskningsetiske prinsipper, og er ment å oppfordre til refleksjon og diskusjon.

Vedtak

Strand renskriver endringsforslaget etter tilbakemeldingene og sender en konsolidert versjon til komiteen. På neste møte diskuteres endringsforslagen e fra gruppe 2 og 3; forslagene sendes ut god tid i forveien.

7. Diskusjonssak: Sak 2013/144 : Vurdering av samansetjing og ansvarsområde - dei nasjonale forskningsetiske komiteane.

Helene Ingierd orienterer

Sekretariatet har utarbeidet et forslag til svarbrev som diskuteres i samtlige komiteer. NENT stiller seg bak brevet. Komiteen mener det er maktpåliggende at mandatene bevares, ikke minst for å sikre komiteenes uavhengighet, og at dagens system svært velfungerende og godt. De viktigste punktene i brevet bør oppsummeres i kulepunkter innledningsvis.

Vedtak

Sekretariatet ferdigstiller brevet og sender til Kunnskapsdepartementet etter at det har vært diskutert i alle komiteene.

8. Diskusjonssak: Sak 2013/138: Invitasjon til å komme med innspill til arbeidet med langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.

Ragnhild Lofthus orienterte om invitasjonen. Det ble påpekt at FEK bør ta utgangspunkt i og bygge videre på innspillene som ble avgitt til Forskningsmeldingen 2013, samt til de to nasjonale strategiene for henholdsvis bioteknologi og nanoteknologi. I invitasjonen rettes det 5 spørsmål til offentlig sektor. I den sammenhengen ble det påpekt at komiteene må stå fritt til å omformulere spørsmålene slik at forskningsetiske komponenter trekkes inn. De nevnte innspillene kan oppsummeres som følger: at feltet forskningsetikk er komplekst og at det er behov for en vedvarende satsning på forskningsetikk ved institusjonene i utdannings- og forskningssystemet; at forsknings- og innovasjonspolitikken kontinuerlig må være åpen for råd og innspill fra institusjoner som har særlige oppgaver i så måte, og at det mer generelt bør inviteres til en bred drøftning av ulike visjoner om en bærekraftig teknologiutvikling; at den grunnleggende usikkerheten i teknologiutviklingen bør anerkjennes av politiske beslutningstakere; at det er en fare for en utilsiktet oppmyking av sentrale forskningsetiske krav som er ment å beskytte enkeltmennesket; at det er et behov for å sikre at offentlige forskningsmidler kommer fellesskapet til gode; at nye strukturer for innhenting, lagring og flyt av personverninformasjon reiser forskningsetiske spørsmål omkring informasjonsflyt mellom forskningen og samfunnet for øvrig, og at Norge fortsatt bør være en pådriver for forskningsetikk internasjonalt.

Komiteen mente det i tillegg var verdt å påpeke at det mangler forskningsbasert kunnskap som kan belyse sentrale problemstillinger i forskningspolitikken og forskningsetikken.

Vedtak

Sekretariatsleder utarbeider utkast til innspill i samarbeid med Strand og Lofthus. Utkastet drøftes med sekretariatslederne for NESH og NEM med henblikk på felles svar. Utkastet sendes så til komiteene, for kommentarer før endelig utsendelse.

9. Diskusjonssak: Sak 2013/118: Høring - endringer i universitets - og høyskoleloven.

Ernst Nordtveit orienterte

Komiteen hadde i særdeleshet kommentarer knyttet til pkt 11 om tvungen avslutning. Høringsnotatets punkt 11: Institusjoner som kan tildele ph.d.-graden har utarbeidet egen regelverk for denne graden, som blant annet tar for seg tvungen avslutning. Regelverkene er i stor grad utformet i samsvar med UHRs veiledende retningslinjer for ph.d.-graden. KD mener det er behov for en lovhjemmel for å samordne institusjonenes regleverk og praksis for å sikre doktorgradskandidaters rettsstilling, særlig knyttet til sanksjoner ved vitenskapelig uredelighet. Departementet mener tvungen avslutning er en egnet sanksjon ved vitenskapelig uredelighet under doktorgradsutdanningen, og at institusjonenes hjemmel til å bestemme tvungen avslutning bør fremgå klarere av loven. Forslaget går ut på at § 4-8 sjette ledd skal endres slik at institusjonenes klagenemnd ”kan vedta tvungen avslutning av ph.d.-utdanning ved vesentlig mislighold av ph.d.-avtalen eller forsettelig eller grov uaktsom vitenskaplig uredelighet etter forskningsetikklovens § 5 andre ledd. Ved fusk på prøver underveis i ph.d.-utdanningen kan institusjonenes klagenemnd vurdere om reaksjonen skal fastsettes etter denne bestemmelsens tredje ledd, eller om forholdet er så alvorlig at det gir grunnlag for tvungen avslutning.”

NENT mener det er avgjørende at sanksjonssystemet er tilpasset bruddet. Tvungen avslutning er en drastisk sanksjon som bør forbeholdes de mest alvorlige bruddene. For studenter med oppholdstillatelse i Norge vil tvungen avslutning ha store konsekvenser da det å miste studierett og stilling vil medføre at de mister oppholdstillatelsen i tillegg.

10. Diskusjonssak: Sak 2013/107: Høring - Endring av Bioteknologinemndas navn og hjemmel til å gi felles forskrift om nemndas virksomhet.

Dag E. Helland orienterte. NENT har mottatt et høringsnotat som angår endringer i bioteknologiloven og genteknologiloven, og mer bestemt forslag om endring av Bioteknologinemndas navn og hjemmel til å gi felles forskrifter om nemndas virksomhet. Forslagene i høringsnotatet bygger på evalueringen av Bioteknologinemnda i 2012, gjennomført av Difi. I evalueringen fremkom blant annet kritikk fra flere informanter for nemndas mandatforståelse og rådgivningsfunksjon.

NENT ser et stort behov for at det er institusjoner som har ansvar for verdispørsmål i teknologiutviklingen. At slike institusjoner faktisk kan gi innspill og råd på fritt og uavhengig grunnlag fordrer at de forblir i en uavhengig posisjon. Mer bestemt er det stadig et behov for et uavhengig rådgivende organ på feltet bioteknologi. Departementets forslag om at nemndas oppgaver knyttet til debattskapning og informasjon styrkes, bør ikke gå på bekostning av nemndas rådgivende funksjon. Det grunnleggende skillet mellom et rådgivende organ og et beslutningsorgan anerkjennes i høringsnotatet. Nettopp det at Bioteknologinemnda ikke har myndighet til å avgjøre enkeltsaker, men skal gi uttalelser og råd til forvaltningen, er bakgrunnen for forslaget til nytt navn for nemnda - Bioteknologirådet. Det er imidlertid grunn til å påpeke at rådgivning ikke utelukker kritiske spørsmål og innspill. Tvert i mot er det helt vesentlig at en uavhengig og rådgivende instans kan fremme råd og uttalelser som også går på tvers av synspunkter hos beslutningsmyndigheter.

Vedtak

Sekretariatsleder utarbeider utkast til høringsinnspill, etter drøftning med de andre sekretariatslederne om muligheten for et felles høringssvar. Utkastet sendes deretter til komiteen(e) for kommentarer.

11. Diskusjonssak: Temaer for NENT 2013/2014

Helene Ingierd orienterer

Det ble lansert et par forslag til temaer NENT kan engasjere seg i fremover: Petroleumsforskning og klimaforskning. Komiteen stilte seg bak forslagne og fremførte i tillegg følgende forslag: Overvåkningsteknologi, forskning knyttet til militær- og overvåkningsvirksomhet, global matproduksjon.

Vedtak

Sekretariatsleder arbeider videre med forslagene og mulige tiltak.

12. Orienteringssak: Sak 2013/153; Vedrørende henvendelse om Squarehead Technologies

Dag E. Helland orienterer

NENT har blitt bedt om å uttale seg vedrørende Squarehead Technology og deres produksjon av overvåkningsteknologi, samt finansiering til deres prosjekter fra Innovasjon Norge og Forskningsrådet. Sekretariatsleder er nå i en prosess der hun er i dialog med de aktuelle partene. Saken settes opp på neste møte.

13. Runde rundt bordet

Utgikk pga liten tid.

14. Eventuelt

Ingen saker til Eventuelt.

Neste møte i NENT: 25. november