Møte i NEM, tirsdag 20.10.2015, kl. 10:00 ‑ 15:00 i Kongens gate 14.

  • Til stede: Dag Bruusgaard; Berge Solberg; Kristin Bjordal; Åshild Slettebø; Knut Dalen; Wenche Frogn Sellæg; Arvid Heiberg; Thorleiv Valen; Randi Riise; Marit Maanum Simonsen og Eva Skovlund (vara).
  • Forfall: Randi Reinertsen; Randi J. Bertelsen og Arne Sandvik (vara).
  • Fra sekretariatet: Jacob Hølen, Nils Jørgen Langtvedt, Øyvind Grønlie Olsen, Annette Birkeland og Elin Fugelsnes.

Godkjenning av innkalling, habilitetsvurdering

Innkallingen ble godkjent. NEM besluttet at Skovlund er inhabil i klagesak 11.

Runde rundt bordet, hva har skjedd siden sist

Bruusgaard oppsummerte fra det nylig avholdte storfellesmøtet mellom REK og NEM. De som deltok mente det stort sett var relevante temaer og gode innlegg. Nytt av året var en poster-presentasjon over REKs vedtakspraksis og arbeid. Dette var nyttig og bør følges opp videre av koordinator. Det var også tydelig at mastergrads-prosjekter er en utfordring for systemet. NEM vil ta opp dette videre med REK via AU-møtet i desember.

Forskningsetisk forum var avholdt siden sist. Flere medlemmer hadde deltatt og orienterte komiteen kort om møtet.

Grønlie Olsen orienterte komiteen om aktivitet i Sekretariatslederforumet for REK. Han orienterte også om bruk av biologisk materiale innhentet i forbindelse med politiets etterforskning. I den senere tiden har det kommet flere henvendelser fra saksbehandlere i REK knyttet til om det gjøres feil i behandlingen av saker som i tillegg til godkjenning av REK er underlagt en tilgangsvurdering fra Riksadvokatens side. REK har formelt forhåndsgodkjent gjennomføringen av forskningsprosjekter og etablering av forskningsbiobanker, og videre forutsatt at søknad om tilgang på opplysninger og biologisk materiale sendes Riksadvokaten, og innvilges. Det viser seg at Riksadvokatens kompetanse i slike tilfeller er avgrenset til å gjelde opplysninger. Biologisk materiale synes per i dag å være avskåret for anvendelse til forskning, med mindre det foreligger et samtykke fra den som har avgitt materialet, eller at samtykke fra deres nærmeste pårørende er innhentet i de tilfelle avgiver av biologisk materiale er død. Grønlie Olsen formidlet videre at saken er satt opp til førstkommende samling med REK i desember. NEM ønsker at det tas kontakt med Riksadvokaten for å avklare dette nærmere, slik at saksforholdet er godt belyst før møtet med REK.

I NEMs møte 22.6.15 tok Reinertsen opp utfordringer med større EU-prosjekter og saksbehandling i REK- systemet. Hitsatt fra referat: ”Det er videre en utfordring at EU-søknader blir låst til EU-godkjent protokoll. Det blir dermed problemer når REK i ettertid krever endringer i denne protokollen. Komiteen synes dette er en stor og prinsipiell viktig sak. Foreslår at dette løftes inn som egen sak med saksfremlegg til senere møte.”

Hølen tok saken opp med representant for det Europeiske forskningsrådet under et møte i Vilnius. Representanten informerte om at dette var en kjent, men uproblematisk sak. Det Europeiske forskningsrådet vil som hovedregel akseptere de vilkår medlemslandenes REKer setter for godkjenning og krever kun at det informeres tilbake om dette i et ”amendement”.

Sekretariatet spurte om noen i komiteen kunne tenke seg å revidere NEMs retningslinjer for kvalitativ metode. Ingen meldte seg under møtet. Følges opp i ettertid.

Referat fra forrige møte 2.9.15

Referatet ble godkjent. Et par mindre skrivefeil og stavefeil ble korrigert.

Behandlingssaker

B15 Høring, ny forskningsetikklov

Bruusgaard og Hølen orienterte om arbeidet i FEK med fellesuttalelse i høringssaken. NEM ble forelagt et utkast til uttalelse som var utarbeidet av sekretariatet i FEK og allerede sirkulert i NESH og NENT. NEM stilte seg i hovedsak bak notatet. NEM mente videre at Granskingsutvalget bør gis kompetanse som nasjonal klageinstans i saker om alvorlig brudd på god vitenskapelig praksis, typisk forfalskning, falsifikasjon og plagiat. Bruusgaard og Hølen får fullmakt til å sluttføre arbeidet med høringsuttalelsen på vegne av NEM.

B16 Retningslinjer for genetisk forskning

NEM ble forelagt tilbakemeldinger fra REK på tidligere utsendt forslag om nye retningslinjer for genetisk forskning. Komiteen besluttet å opprette en arbeidsgruppe som skal revidere retningslinjene med bakgrunn i innspill fra REK og fra diskusjon i møtet. Nytt forslag legges frem for NEM på neste møte. Bruusgaard, Heiberg, Solberg og Hølen utgjør arbeidsgruppen.

B17 forskrift for forskning på barn

NEM har mottatt brev fra Helsedepartementet der komiteen bes om å presisere når og hvordan en eventuell forskrift om yngre barns kompetanse til å samtykke til forskningsdeltakelse skal virke. Barneombudet har også sendt brev med sine vurderinger. Der fremsettes det et syn om at man bør være varsom med anonym deltakelse ettersom forsker bør være i stand til å identifisere barn som trenger oppfølging. NEM diskuterte saken kort. Det ble fremsatt syn om at anonyme studier tvert i mot kan være riktig i mange tilfeller med forskning på barn ettersom konsekvensen ved deltakelse i en anonym studier er mindre for deltakeren og dermed stiller mindre krav til samtykkekompetanse. Det sentrale i studier som kan avlede informasjon om overgrep eller andre forhold som bør følges opp er at det gis kontaktinformasjon til en beredskap, slik at barn som har behov for hjelp kan kontakte denne selv, istedenfor at de skal identifiseres og deretter ”påtvinges” hjelp.

Sekretariatet følger opp saken med å utarbeide et notat som blir lagt frem for komiteen på et senere møte.

B18 frafallsanalyser

NEM mottok en henvendelse fra REK midts sekretariat om frafallsanalyser med følgende spørsmål:

Tillater regelverket i Norge å forske på de som er forespurt om å delta i en studie men som ikke har takket ja, med mindre man innhenter et nytt samtykke til nettopp slik forskning?

Utgjør det en forskjell om en forespurt person ikke har takket ja, har takket ja men så trukket seg fra studien eller har sagt aktivt nei? Er det en prinsipiell forskjell på om data utleveres på aggregert nivå, eller om det utleveres avidentifisert på individnivå?

NEM viser til tidligere avgitt uttalelse om temaet og beslutter at saken skal drøftes med REK på neste fellesmøte 2.12.15.

Klagesaker

KS11 Betydning av CYP2C9/2C19-genotype, alder og kjønn for individuell variasjon i serumkonsentrasjon av valproat

Prosjektbeskrivelse i henhold til søknad
Formålet med prosjektet er å undersøke om genetisk polymorfisme (CYP2C9 og CYP2C19-genotyper), kjønn, eller alder kan forklare noe av variabiliteten i metabolismen av valproat, et legemiddel brukt i psykiatrien og som epilepsimedisin.

I prosjektet søkes det om å hente ut data fra allerede rekvirerte og gjennomførte analyser fra 250 pasienter ved Senter for psykofarmakologi ved Diakonhjemmets sykehus. Aktuelle deltakere er hovedsakelig psykiatriske pasienter som behandles eller har vært behandlet med legemidlet valproat (Orfiril).

Det søkes om fritak fra kravet om å innhente samtykke.

Saksbehandling i REK
Søknaden ble først behandlet av REK Sør-Øst A 7.5.15. REK godkjente prosjektet, men satte som vilkår at det skulle innhentes samtykke fra pasientene. Prosjektleder påklaget vilkåret 12.6.15, og REK behandlet og avslo klagen 27.8.15.

NEMs vurdering
Komiteen besluttet at Eva Skovlund var inhabil i saken og hun deltok derfor ikke i saksbehandlingen.

NEM innhentet dokumenter fra de to prosjektene som prosjektleder henviste til i sitt brev til komiteen: 2014/423 Aktive serumkonsentrasjoner etter depotinjeksjoner med de antipsykotiske legemidlene risperidon og paloperidon og 2014/1944 Metabolitt/legemiddel-forhold som biomarkør for CYP2D6-genotype. Prosjektleder skriver: Det er i de siste 5-6 årene blitt gjennomført en rekke forskningsprosjekter med utgangspunkt i allerede innsamlede rutineprøver og analysesvar fra databasen ved Senter for Psykofarmakologi. REK har konsekvent godkjent disse prosjektene med fritak om innhenting av samtykke, uavhengig av ’sårbarhetskarakter’ av aktuelle legemidlers bruksområder/indikasjoner. Et bærende prinsipp i grunnlaget for godkjenningene har vært at prosjektenes formål, og måten de gjennomføres på (inkl. databehandlingen), ikke vil påvirke pasientenes velferd og integritet negativt. Vi er derfor overrasket over at REK i denne saken har fattet et vedtak på tvers av tidligere praksis.

I klagen fremhever prosjektleder at pasientenes tilstand i mange tilfeller er alvorlig, og at de følgelig er like sårbare som pasienter i tidligere godkjente prosjekter (2014/423 (REK Sør- Øst A), sak 2014/1944 (REK Sør-Øst C). I tillegg påpekes det mer detaljert hvor krevende det vil være å oppsøke leger og pasienter angående en innsamling som i enkelte tilfeller strekker seg så langt som ti år tilbake. Videre påpekes det at den genetiske analysen ikke er personsensitiv slik prediktive genetiske sykdomstester er, og at integritet er sikret gjennom avidentifisering av materialet.

NEM stiller seg i utgangspunktet bak REKs  håndheving av at hovedregelen for medisinsk og helsefaglig forskning er samtykke. NEM har i sin praksis lagt til grunn at tre vilkår må være oppfylt for forskning uten samtykke (jf. hfl. §§ 15, 28 og 35):

  1. Det er vanskelig å innhente samtykke
  2. Forskningen er av vesentlig interesse for samfunnet
  3. Deltakernes velferd og integritet skal ivaretas

Prosjektleder søker om dispensasjon fra taushetsplikt med følgende begrunnelse:

  • Det er svært vanskelig å innhente samtykke. Prøvene er innsamlet opptil 10 år tilbake i tid, delvis av fastleger som ikke lenger har tilknytning til pasientene. Pasientgruppen består delvis av personer med manisk depressiv lidelse og schizoaffektiv lidelse som det vil være uhensiktsmessig å sende ut informasjon til og innhente aktivt samtykke fra.
  • Prosjektet har vesentlig samfunnsnytte.
  • Hensynet til pasientenes velferd og integritet er ivaretatt.

NEM vurderer studien som nyttig og oppfatter den som potensielt lite integritetskrenkende. Komiteen stiller seg bak klagers argumenter om at det vil være vanskelig å innhente samtykke i denne studien. I praksis er det vanskelig å se for seg at studien vil være gjennomførbar med krav om aktivt samtykke. Komitéen er videre enig med klager i at denne pasientgruppen, selv om delgruppen med epilepsi skiller seg ut, må sies å være tilsvarende sårbar som grupper det tidligere har vært gitt fritak fra samtykkekravet for. NEM tar derfor klagen til følge. Det gis fritak fra kravet om samtykke, slik at opplysninger og biologisk materiale kan utleveres og benyttes i prosjektet uten hinder av taushetsplikten, jf. helseforskningsloven §§ 28 og 35. Ved unntak fra hovedregelen om samtykke etter helseforskningsloven, gjelder personopplysningslovens bestemmelser om opplysningsplikt, jf. helseforskningsloven § 2, tredje ledd. Når opplysninger om enkeltpersoner benyttes uten at det er innhentet samtykke skal en i henhold til personopplysningsloven § 20 opplyse de involverte om dette. Formålet med at forsker informerer de aktuelle personer om at det benyttes opplysninger om dem i et forskningsprosjekt, er at det skal være til deres fordel og at de skal informeres om sine rettigheter. I denne konkrete saken pålegger ikke NEM forsker å informere gruppen om studien. Bakgrunnen for denne vurderingen følger av vurderingen ovenfor, hvor det åpenbart fremkommer at dette vil være svært vanskelig og at mange av pasientene, grunnet psykisk sykdom, lett vil kunne mistolke informasjonen og at den dermed vil kunne fremstå som belastende, jf, personopplysningsloven § 20, bokstav b. Det forutsettes at prosjektleder ikke inkluderer personer som har reservert seg mot forskning uten samtykke.

På dette grunnlaget har NEM fattet følgende vedtak:

Klagen tas til følge.

KS12 Oppfølgingsstudie av barn og deres mødre som deltok mellom 2005-2009 i PregMet1 eller NormalFlow studien (2014/96)

Prosjektbeskrivelse
Hovedstudien var en RCT i den hensikt å studere langtidseffekter av bruk av Metformin (antidiabetikum) hos gravide kvinner med Polycystisk ovariesyndrom (PCOS). Det ble brukt aktiv medisin, placebo og i tillegg kontrollgruppe med friske gravide kvinner. Studien ble gjennomført i 2006-2009. Søknad om oppfølging og prosjektendring ble godkjent i REK-midt i 2014.

Saksbehandling i REK
REK midt mottok 22.4.15 søknad om endring av prosjektet «Oppfølgingsstudie av barn og deres mødre som deltok mellom 2005-2009 i PregMet1 eller NormalFlow studien» (ref. 2014/96). Det ble søkt om tillatelse til å ta telefonisk kontakt med kvinner i PregMet-studien som ikke hadde svart på tidligere, skriftlige henvendelser om deltakelse i oppfølgingsstudien (n>100). Komiteen behandlet søknaden i sitt møte 8.5.15. Søknaden ble avslått og vedtak ble oversendt søker 27.5.15. Søker påklaget komiteens vedtak i klage innsendt 8.6.15. Klagen ble komitébehandlet og endelig avslått av REK midt 21.8.15.

Purring per telefon ble av REK vurdert som uforsvarlig i dette tilfellet. Kvinnene hadde allerede fått to purringer og i praksis hadde de blitt forespurt tre ganger. Det kunne antas at mange av de forespurte ikke ønsket å delta, ettersom de ikke hadde tatt kontakt etter to purringer. REK mente at dette måtte respekteres. Komiteen godkjente derfor ikke purring per telefon.

REK midt forholdt seg til at skriftlig kommunikasjon er den klare hovedregelen i både REK og NEMs praksis. Dette skyldes bl.a. at denne typen kommunikasjon vurderes å gi den forespurte god tid til å tenke seg om og vurdere henvendelsen på selvstendig grunnlag. REK midt så ikke bort ifra at mange av de forespurte ikke vil ha videre innvendinger mot å bli oppringt av forskerne, men det kunne heller ikke utelukkes at enkelte ville oppleve et press ved en slik telefonhenvendelse. Et press som etter REK midts syn ikke er til stede i samme grad ved skriftlig kommunikasjon.

NEMs vurdering
Prosjektleder søker om tillatelse til å ta kontakt med kvinnene som deltok i studien PregMet1 per telefon. Hensikten er å informere om oppfølgingsstudien og forespørre om de har lyst til å delta. Kvinnene har tidligere blitt forespurt om å delta i denne studien, samt fått to purringer i form av brev. Prosjektleder mener at de ikke har nådd fram til kvinnene blant annet fordi purringsbrevene inneholdt for mye og vanskelig informasjon. Viktigheten av studien var underkommunisert og brevene var vanskelige å forholde seg til og ble trolig glemt bort i en travel hverdag for småbarnsforeldre.

For NEM er hovedanliggende å vurdere grad av belastning og nytte opp mot antall purringer og de alternative purringsmåtene, per brev eller ved bruk av telefon. Vurderingstemaene, eller spørsmålene, denne konkrete saken reiser er:

  • Om det er et utilbørlig press med en fjerde purring pr telefon når potensielle deltakere ikke har respondert på flere brev?
  • Om nytten ved økt deltakelse er så stor at det kan rettferdiggjøre telefonpurring i tillegg til de skriftlige henvendelsene?

NEM legger til grunn at studien har samfunnsnytte og at det er uheldig at studien ikke har fått nok deltakere til å kunne trekke sikre konklusjoner. NEM stiller seg likevel bak REK midts påpekning av at skriftlig informasjon er hovedregelen, selv om telefonpurring ikke bør avvises på prinsipielt grunnlag. Purring per telefon må vurderes i forhold til prosjektets egenart. I dette tilfellet er det allerede sendt flere skriftlige henvendelser og det totale antall purringer må da vurderes som en samlet belastning. Komiteen stiller seg uforstående til prosjektleders kommentarer om at deltakerne ikke har forstått utsendt skriftlig informasjon og at denne har vært for komplisert. Informasjonsskrivene som har vært benyttet fremstår etter komiteens syn som gode.

Det avgjørende for NEM er avveiningen mellom at telefonpurring kan gi flere deltakere til en viktig studie og at det bør respekteres at de aktuelle kvinnene alt har fått flere henvendelser som de har latt være å svare på.

Et mindretall på fire i NEM mener at studien er så viktig at kvinnene i legemiddelgruppen burde kunne ringes en gang. Det fremheves at disse kvinnene allerede har deltatt i en studie og det tyder på at de er positive og villige i forhold til formålet med prosjektet. Det er derfor ikke usannsynlig at en del av non-responderne trolig bare har glemt eller ikke orket å svare.

Komiteens flertall på 8 medlemmer mener derimot at det er sendt nok purringer og at en ytterligere telefonpurring kan virke provoserende på de tidligere deltakerne. Det må respekteres at deltakere faller fra studier og stadig nye henvendelser vil kunne sette forskningen i et dårlig lys og medføre at disse kvinnene vil avstå fra fremtidig deltakelse i andre prosjekter. 

Vedtak

Klagen forkastes

Eventuelt

Kort diskusjon om status for safe harbour-reglene, som har regulert utveksling av personopplysninger mellom EU og USA. Avtalen er ikke lenger gyldig etter rettskraftig dom i EU. NEM bør konsultere med Datatilsynet, hvilken konsekvensen dette har for norsk forskning og forvalting av denne. Langtvedt følger opp.