Kongens gate 14, kl. 10 16
Til stede: Dag Bruusgaard; Berge Solberg; Kristin Bjordal; Åshild Slettebø; Knut Dalen; Wenche Frogn Sellæg; Randi Reinertsen; Thorleiv Valen; Randi J. Bertelsen; Randi Riise; Marit Maanum Simonsen; Eva Skovlund
Forfall: Arvid Heiberg; Arne Sandvik

Før møtet ble åpnet gjorde Jacob Hølen komiteen oppmerksom på at han var innkalt til et annet møte, og måtte gå ca. kl. 13.00.

Presentasjon av Øyvind Grønlie Olsen som nyansatt koordinator for REK.

Godkjenning av innkalling, habilitetsvurdering

Valen bemerket at en av klagesakene indirekte berørte hans arbeidssted, men at det ikke er noen form for relasjon mellom vedkommende og prosjektgruppen som nå klager. Komiteen vurderte at Valen var habil og han deltok i klagesaksbehandlingen.

Skovlund tok opp to habilitetsvurderinger. I den ene av klagesakene, KS 3, har Skovlund et pågående samarbeid. Skovlund vurderte selv sin relasjon slik at det kan reises spørsmål til hennes habilitet i forbindelse med komiteens behandling av klagesaken. Komiteen vurderte det på samme måte og besluttet at Skovlund er inhabil og fratrer komiteen når saken skal behandles.

I en annen sak er tidligere hovedarbeidsgiver, Folkehelseinstituttet klager. Skovlund er nå engasjert i en 20% stilling ved FHI, men ikke innenfor samme fagfelt og heller ikke i samme divisjon. Etter Skovlunds oppfatning er det ingen forhold som gjør at hun i denne konkrete saken skulle være inhabil. Komiteen deler Skovlunds oppfatning og hun deltok i klagesaksbehandlingen av denne saken.

Runde rundt bordet, hva har skjedd siden sist

Reinertsen tok opp utfordringer med større EU-prosjekter og saksbehandling i REK-systemet. I noen tilfeller har dette medført at det norske bidraget ikke lar seg gjennomføre på grunn av at saksbehandlingen har tatt så pass med tid at det europeiske tidsfrister for tilbakemelding ikke har latt seg oppfylle. Det er videre en utfordring at EU-søknader blir låst til EU-godkjent protokoll. Det blir dermed problemer når REK i ettertid krever endringer i denne protokollen. Komiteen synes dette er en stor og prinsipiell viktig sak. Foreslår at dette løftes inn som egen sak med saksfremlegg til senere møte.

Informasjon om Helsenorge.no. Dette er et arbeid som har pågått en tid og som har medført en stor mengde kommunikasjon. Spørsmålet som ble reist er om det i stor nok grad har vært forankret i de fagmiljøene som er berørt av det Helsenorge.no skal omhandle. I sær er spørsmålet om hvordan en har til hensikt å tilgjengeliggjøre informasjon om pågående forskning – og på hvilken måte skal informasjonen som skal legges inn utarbeides og kvalitetssikres.

REK bør ha en rolle i forhold til å gjøre en vurdering av informasjonstekstens innhold før den offentliggjøres. Teksten bør legges ved REK-søknader, slik at den kan vurderes samtidig med selve prosjektsøknaden. Dialogen med REK videreføres av sekretariatet.

Revisjon av forskningsetikkloven. Det er nylig avholdt et møte hvor tema var revisjon av eksisterende forskningsetikklov. I møtet som ble avholdt var det stort fokus på uredelighetssaker og mindre om hvordan forskning skal organiseres og utøves forsvarlig. Det legges opp til ansvarliggjøring av forskningsansvarlige institusjoners rolle og forpliktelser.

Kort redegjørelse fra komiteens leder om uttalelser i pressen om den såkalte LSD-saken.

Randi Riise oppsummerte fra møte i EFGCP om klinisk utvikling av medisinsk utstyr. Det kommer etter hvert en rapport fra møtet som skal inn i arbeidet med videre regelverk.

Referat fra møtet 24.3.15

Ingen merknader. Godkjent.

Referat fra møte i AU 28.5

Bruusgaard og sekretariatet orienterte om nylig avholdt arbeidsmøte med REK og Helsetilsynet.

Behandlingssaker

B4 Vedrørende vår uttalelse om RFB (Regional ForskningsBiobank)

REK Vest har uttalt at det brede samtykket i denne sammenheng er for bredt. Dette var i forhold til å anvende materiale som kontroller i andre forskningsprosjekter som ikke lå inn under hva det brede samtykket kan sies å dekke.

AU har hatt saken til behandling. Det ble besluttet at en fortsetter den etablerte praksisen og tillater at biologisk materiale fra en generell forskningsbiobank kan inngå som kontrollmateriale i andre prosjekter hvor formålet er utenfor hva som er dekket av det opprinnelig brede samtykket. Denne fortolkingen anses å være innenfor hva NEM anser som sitt handlingsrom.

Sekretariatsleder har gitt beskjed til leder for RFB, og bedt ham om å fortsatt forholde seg til godkjenningen som er gitt.

Komiteen ga sin tilslutning til redegjørelsen.

B5: Kjennelse i Personvernnemnda - «PVN 2013-23 Informasjon etter helseforskningsloven. Klage på Datatilsynets vedtak om pålegg av informasjonsplikt i medhold av helseforskningsloven» - virkning for REK og NEM

Saken har vært behandlet tidligere og dette var en muntlig orientering etter møte med Datatilsynet.

Saken handler om reservasjonsadgang og å gjøre forskningsdeltakere kjent med det etablerte registeret for biologisk forskningsreservasjon - reservasjonsregisteret. Helseforskningsloven pålegger institusjonene informasjonsplikt om reservasjonsadgangen, og opplysninger/biologisk materiale fra pasienter som ikke er gitt informasjon kan ikke benyttes til forskning, heller ikke etter dispensasjon fra REK.

I samtaler med Datatilsynet har en konkludert med at individuell informasjon ikke er ensbetydende med tilskrivelse per brev. Elektroniske former for informasjon kan vurderes.

Praksis blir således at for avdøde stilles ikke krav om informasjon. For bruk av materiale fra disse kan REK gi fritak fra taushetsplikten.

Til de som fortsatt lever skal det sendes ut informasjon om reservasjonsregisteret før prøver osv. skal benyttes til forskning. REK kan ikke gi fritak fra denne informasjonsplikten.

Komiteen ga sin tilslutning til redegjørelsen.

B9 Klinisk uttesting av meningokokkvaksine

Komiteen har mottatt en henvendelse fra Sandy Lunøe om stoffer brukt i placebovaksiner i forbindelse med meningokokkvaksineforsøket. Hun hevder at tilsetningsstoffene i placebopreparatet ikke var så ufarlige som FHI ønsker å gi inntrykk av. Hun ber komiteen foreta en etisk vurdering av å gi potensielt skadelige tilsetningsstoffer under dekke av at det er ufarlig.

Det er rettet en henvendelse til FHI. I svaret viser FHI til at det var vanlig å teste ut preparater som innholdsmessig var så lik legemiddelet som mulig, uten det virkestoffet som skulle testes. FHI anser at det var nødvendig med et konserveringsmiddel, og påpeker at sammensetningen av placebo-preparatet er klart beskrevet i all dokumentasjon. Om betegnelsen inaktiv, viser FHI til at dette var en vanlig betegnelse når komponenten som skulle testes ikke var tilstede.

Svaret fra FHI viser ikke om det den gang ble gjort noen risikovurdering av stoffene i placebopreparatet eller om disse kunne være potensielt skadelige. Heller ikke viser FHI i særlig grad til hva man vet i dag.
Hovedspørsmålet i denne saken er således hva man allerede på oppstartstidspunktet var klar over, eller burde vært klar over. Er det kommet til nye opplysninger som gjør at uttestingen ikke hadde blitt igangsatt i dag? Har friske personer blitt inkludert i uttestingen av vaksinen basert på feilinformasjon?

Komiteen anser at det er et behov for en begrepsavklaring av «inaktive stoffer» i et legemiddel. At et placebopreparat er «inaktivt» betyr ikke nødvendigvis at alle stoffene i preparatet er inaktive.

Konklusjon: Det bes om ytterligere informasjon fra FHI.

B10 Forslag til ny forskrift om obduksjon og avgjeving av lik til bruk i undervisning og forsking

Komiteen ber juristene utarbeide et forslag til høringssvar som sendes på sirkulasjon innad i komiteen og behandles på neste møte i september. Høringsutkastet må ta i betraktning de innspill som allerede er oversendt fra saksordfører. NEM registrerer at høringsfrist er satt til 1.9.2015, samme dag som NEM avholder neste møte. NEM ber sekretariatet om å melde fra om dette, slik at HOD er klar over at høringssvaret blir postlagt samme dag som fristen.

B11 hjemmelsgrunnlag for innsynsbegjæringer til REK/NEM

Det er uklart hva som er REK/NEMs hjemmelsgrunnlag for å vurdere innsynsbegjæringer. Komiteen beslutter at det skal sendes en henvendelse til HOD med spørsmål om avklaring.

Klagesaker

Følgende vedtak er forkortede versjoner. For fullstendige vedtak se:
https://www.etikkom.no/hvem-er-vi-og-hva-gjor-vi/komiteenes-arbeid/Vedtak-i-klagesaker/

KS3 Forekomst, komorbiditet og mortalitetsrisiko ved psykiske lidelser blant majoritets- og innvandrerbefolkningen i Norge

Forskningsprosjektet har som mål å frambringe ny og mer helhetlig kunnskap omkring selvmord og psykiske lidelser i grupper av den norske innvandrerbefolkningen.
Tidligere saksbehandling

En tidligere versjon av prosjektet ble behandlet av REK sør-øst B høsten 2014. Prosjektets tittel var «Mortalitet og omfang av kontakt med primær- og spesialisthelsetjeneste blant pasienter med psykiske lidelser og ruslidelser», REK referanse 2014/1165. REK sør-øst B avslo søknaden i brev datert 20.10.14 da den fremsto som en registeropprettelse, og ikke et konkret forskningsprosjekt. REK sør øst B viste blant annet til at søknaden manglet beskrivelse av konkrete forskningsspørsmål. En ny søknad ble behandlet av REK sør-øst D i møtet 26.11.14. Prosjektets tittel var «Mortalitetsrisiko og omfang av kontakt med helsetjenesten for psykiske helseplager blant innvandrerbefolkningen i Norge», REK referanse 2014/1970. Komiteen godkjente prosjektet i brev datert 17.12.14. Komiteen viste blant annet til at protokollen inneholdt konkrete forskningsspørsmål, og at det var redegjort for omfanget og relevansen av de omsøkte data.

Det foreliggende prosjektet, med tittelen «Forekomst, komorbiditet og mortalitetsrisiko ved psykiske lidelser blant majoritets- og innvandrerbefolkningen i Norge» (REK referanse 2014/2188), ble behandlet av REK sør-øst D i møte 14.1.15. Søknaden ble avslått med hovedbegrunnelse at: «Komiteen kan ikke se at det er grunnlag for å behandle dette som et selvstendig prosjekt, når det allerede foreligger godkjenning for et tilnærmet likt prosjekt. Endringer i datagrunnlag må sendes som endringsmelding knyttet til det allerede godkjente prosjektet.»

Prosjektleder påklaget vedtaket 24.2.15. I klagen anføres det at prosjektene er ulike og må vurderes som selvstendige prosjekter. 2014/1970 omhandler data fra primærhelsetjenesten, mens prosjekt 2014/2188 omhandler data fra spesialisthelsetjenesten. Ifølge klagen vil det være ulike løpenummer, noe som umuliggjør sammenstilling av informasjon på tvers av prosjekter. Prosjektleder argumenterer for at data fra spesialisthelsetjenesten, som spesifisert i prosjekt 2014/2188, bør kunne sammenkobles med data for prosjekt 2014/1970, både med tanke på tidsbruk, kostnader i forbindelse med datakjøp, samt i forhold til kunnskapsbehov skissert i prosjektbeskrivelsene. Det foreslås følgende utfall av klagebehandlingen:

REK sør-øst D besluttet på møtet 25.3.15 å opprettholde avslaget: «[...] Komiteen kan ikke se at den har grunnlag for å omgjøre sitt vedtak. Begrunnelsen for dette er at komiteen ikke kan overprøve vedtaket fra REK sør-øst B. For komiteen er det samtidig uklart om det i realiteten dreier seg om en registeropprettelse, da opplysningene er sparsomme, men det er uansett tvilsomt om det bør godkjennes to nærmest identiske prosjekter ved samme forskningsinstitusjon som skal benytte ulikt datagrunnlag.»

NEMs vurdering

Etter NEMs vurdering fremstår det omsøkte prosjektet som et selvstendig forskningsprosjekt som må vurderes uavhengig av det allerede godkjente prosjektet med REK-referanse 2014/1970. Prosjektet skal innhente og sammenstille opplysninger fra Det sentrale folkeregisteret, Norsk pasientregister, Dødsårsaksregisteret, Nasjonal utdanningsdatabase og Inntektsregisteret. NEM slutter seg til at prosjektet har samfunnsnytte, da man i dag vet lite om selvmord og psykisk helse blant innvandrere i Norge. Prosjektet har potensial til å kunne identifisere ulike risiko- og beskyttelsesfaktorer, som er viktig informasjon for selvmordsforebyggende arbeid. Det er formulert konkrete forskningsspørsmål i protokollen, og det er redegjort for omfanget og relevansen av registeropplysningene som skal innhentes. Av søknaden fremgår det at prosjektgruppen har vurdert og satt i verk tiltak for å sikre deltakernes personvern og integritet. NEM legger til grunn at prosjektet ivaretar hensynene til personvern og integritet på en tilfredsstillende måte, og viser til vurderingene og tiltakene som er beskrevet i søknaden. NEM godkjenner derfor at opplysningene kan sammenstilles og utleveres som beskrevet i søknaden, uten hinder av lovpålagt taushetsplikt.

Ved innhenting av personopplysninger fra andre, har den registrerte i utgangspunktet krav på informasjon om hvilke opplysninger som samles inn, jf. personopplysningsloven § 20, jf. helseforskningsloven § 2 tredje ledd. Etter NEMs vurdering vil slik varsling være uforholdsmessig vanskelig i denne saken, og gir derfor unntak fra informasjonskravet etter personopplysningsloven § 20 annet ledd bokstav b). NEM legger vekt på at prosjektet skal innsamle data fra et betydelig antall personer (oppgitt til ca. 3 500 000). I tillegg fremstår det lite hensiktsmessig om forskningsgruppen må innhente identifiserbare personopplysninger for å gi informasjonen, når forskerne av personvernhensyn bare skal ha tilgang til avidentifiserte personopplysninger uten direkte tilgang til koblingsnøkkelen.

Prosjektleder har i klagen søkt om godkjenning for å sammenstille enkelte av registeropplysningene som skal innhentes fra NPR med opplysninger fra det REK-godkjente prosjektet med referansenummer 2014/1970. Etter NEMs vurdering er slike sammenstillinger verken relevante eller nødvendige for å besvare de forskningsmessige problemstillingene som er formulert i prosjektbeskrivelsen for dette prosjektet, jf. helseforskningsloven § 32. Med den foreslåtte sammenstillingen av forskningsfilene vil en etter NEMs vurdering tangere bestemmelsene i helseregisterloven som regulerer opprettelse av helseregistre. Opprettelse av helseregistre av denne art krever konsesjon fra Datatilsynet, jf. helseregisterloven § 7. Klagers forslag nr. 2 kan av den grunn ikke godkjennes.

Etter helseforskninglovens § 1, skal etikkomiteene fremme god og etisk forsvarlig forskning. I utgangspunktet forelå det et bredt forskningsprosjekt med stort potensial for god forskning og god ressursutnyttelse ved at man kunne gjennomført en datakobling for mange fremtidige forskningsformål. REK vurderte at dette krevde konsesjon fra Datatilsynet. En slik søknad hadde trolig vært ferdigbehandlet like raskt som denne klageprosessen har tatt. Prosjektleder har isteden valgt å dele opp prosjektene og dermed redusere nyttepotensialet og trolig også øke kostnadene ved datainnhenting. NEM finner det likevel ikke pålagt å avslå søknaden, i den tid omsøkte prosjekt er forsvarlig, selv om det ikke er optimalt.

Fra et forskningsetisk synspunkt vil NEM avslutningsvis anbefale at det søkes om opprettelse av et helseregister med konsesjon fra Datatilsynet. Et slikt helseregister kan få stor forskningsmessig verdi for prosjekter innen fagfeltet, og vil gi en langt bedre plattform for forskning på forekomst, komorbiditet og mortalitetsrisiko ved psykiske lidelser blant majoritets- og innvandrerbefolkningen i Norge, enn de to godkjente forskningsprosjektene.

Vedtak

- Forskningsprosjektet «Forekomst, komorbiditet og mortalitetsrisiko ved psykiske lidelser blant majoritets- og innvandrerbefolkningen i Norge», godkjennes. Det gis databehandlingsgrunnlag for registerpopulasjonen uten innhenting av aktivt samtykke.
- Klager gis ikke tillatelse til å sammenstille registeropplysninger fra NPR med opplysninger fra forskningsprosjektet med REK-referanse 2014/1970.

KS4 Risiko for kreft hos pasienter med adenomer

Prosjektbeskrivelse fra søknad:
Kreft i tykktarmen og endetarmen (tarmkreft) er den vanligste kreftformen i Norge og den kreftformen som forårsaker nest flest kreftdødsfall. Mange tilfeller av tarmkreft utvikles over lang tid fra forstadier, kalt adenomer. Ved screening med kikkertundersøkelse finner og fjerner man adenomer hos om lag 25% av de som møter. Vi deler inn adenomer i høy- og lav risiko adenomer basert på anerkjente risikofaktorer som størrelse, antall adenomer, grad av dysplasi og villøs komponent. Vi har nylig publisert en studie som kan tyde på at disse anerkjente risikofaktorene ikke skiller godt nok på høy og lav risiko for tarmkreft og tarmkreftdød. Vi ønsker derfor for et utvalg av adenompasientene å gå igjennom journalopplysninger, histologiremisser og vevsprøver (både fra adenomene og tarmkreften) for å forsøke og finne bedre risikofaktorer enn de vi kjenner til i dag (aggressivitet av adenomet). På vevsprøvene vil vi utføre molekylære analyser av DNA-, RNA- og protein-baserte markører.»

Saksbehandling i REK

Prosjektet søkte om fritak fra kravet til samtykke med begrunnelse at man bare samler inn opplysninger som allerede eksisterer i sentrale helseregistre og i pasientjournalen, og at nye analyser bare vil bli utført på allerede innsamlet biologisk materiale. Ingen pasienter vil bli direkte berørt av studien.

I møte 15.1.15 anførte REK at kravet til samtykke er satt av hensyn til pasientenes velferd og integritet, og at bruk av pasientjournalen var et vidtgående inngrep i seg selv. Komiteen var i utgangspunktet innstilt på å kreve samtykke fra forskningsdeltakerne. Som argument ble trukket frem at det ikke er valgfritt å være registrert i Kreftregisteret, og at hensynet til velferd og integritet derfor ikke er tilstrekkelig ivaretatt dersom man kobler til journal uten samtykke. Etter en konkret vurdering landet komiteen imidlertid på en mellomløsning i form av informasjon med reservasjonsadgang. Komiteen mente at dette kunne ivaretas ved at:
«Pasienter som er i live og pårørende til døde pasienter skal informeres om prosjektet og gis reservasjonsadgang. Pasientinformasjonen skal sendes komiteen til godkjenning.»

REK Sør Øst C fattet deretter følgende vedtak:

«Prosjektet godkjennes under forutsetning av at ovennevnte vilkår oppfylles, jf. helseforskningslovens §§ 9 og 33.»

Vedtaket ble påklaget. Klagen ble begrunnet med at det er vanskelig å få samtykke fra avdøde pasienters pårørende. Det ble videre pekt på prosjektets samfunnsnytte og at prosjektet utgjør en «svært liten trussel mot velferd og integritet for individet». Det ble stilt spørsmål om informasjonen kunne gis via UiOs nettside for deretter å vaske dataene mot reservasjonsregisteret.

REK mente klager gav en god begrunnelse på hvorfor det er vanskelig å informere pårørende til de som er døde. I medhold av forvaltningsloven § 34 omgjorde REK delvis sitt vedtak av 10.2.15, og frafalt vilkåret om informasjon med reservasjonsadgang for pårørende til døde pasienter.

Når det gjelder pasienter som er i live, fant komiteen ikke grunnlag for å omgjøre sitt vedtak.

NEMs vurdering

Hovedregelen er samtykke fra deltakere i helsefaglig forskning (hfl § 13). I søknaden bes det om unntak fra samtykkekravet. NEM har i sin praksis lagt til grunn at tre vilkår må være oppfylt for benyttelse av helseopplysninger i forskning uten samtykke (jf. hfl. §§ 15, 28 og 35).

1. Det er vanskelig å innhente samtykke
2. Forskningen er av vesentlig interesse for samfunnet
3. Deltakernes velferd og integritet skal ivaretas

NEM deler REKs vurdering om at prosjektet har vesentlig samfunnsnytte og at det er vanskelig å innhente samtykke. Risikoen for at prosjektet skulle krenke deltakernes integritet vurderes å være liten. NEM støtter derfor fritak fra å innhente samtykke. Ved fritak fra samtykke etter helseforskningsloven, gjelder personopplysningslovens bestemmelser om opplysningsplikt, jf. personopplysningsloven § 20. Hovedregelen ved unntak fra samtykke er at de involverte opplyses om bruken av personopplysninger.

Informasjon om registrering, her inklusjon i et forskningsprosjekt, er et viktig prinsipp det skal gode grunner til for å fravike, jf. herunder personopplysningsloven § 20. Vilkåret om at informasjon skal være «umulig eller uforholdsmessig vanskelig», jf. § 20 annet ledd b), kan ikke ses oppfylt.

REK har ikke som søker kan tolkes til å tro, pålagt å innhente samtykke, det er kun satt vilkår om å sende ut informasjon om bruk og reservasjonsadgang. Komiteen er enig med REK i at det er lite sannsynlig at deltakerne uoppfordret vil oppsøke UiOs nettside og anser derfor dette som uegnet metode for å ivareta opplysningsplikten for denne studien. NEM anser videre at det er liten risiko for frafall og at byrden med å sende ut informasjonen per post er begrenset.

Vedtak

Klagen forkastes.

KS5 RAPID-ACT – en observasjonsstudie med fokus på hvordan pasientene opplever legemiddel som skal smøres på hudområder med aktiniske keratoser (solskader)

Prosjektbeskrivelse i henhold til søknad

«Formålet med studien er å analysere hvordan pasientene opplever ulike topikale behandlingsalternativer som finnes for aktinisk keratose (AK). Man ønsker å kartlegge pasientenes etterlevelse, hvordan de vurderer sin sykdomsrelaterte livskvalitet samt hvilket behandlingsalternativ som benyttes. Denne undersøkelsen er en ikke-intervensjonsstudie (NIS). Hvilken behandling som velges har ingen betydning for studien. I samråd med pasienten beslutter legen hvilken behandling som er best egnet. Når man har bestemt behandlingsform kan legen velge å spørre om pasienten er interessert i å delta i studien.

Undersøkelsen samordnes av LEO Pharma og kommer til å inkludere minst 1600 pasienter fordelt på 6 land (Sverige, Norge, Danmark, Nederland, Storbritannia og Canada).

Studien kan potensielt bedre fremtidig behandling av AK pasienter».

Saksbehandling i REK

Opprinnelig søknad ble behandlet og avslått av REK midt.

I vedtak datert 11.2.15 begrunnes beslutningen med følgende:

«Komiteen oppfatter ikke prosjektet som vitenskap, men som markedsføring. Det er tidligere gjennomført fase IV-studier med alle tre studiepreparatene. Komiteen kan ikke se at denne studien vil frembringe ny kunnskap om medisin og helse skaffet til veie gjennom vitenskapelig metodikk.».

Klage fra prosjektleder:
I sin klage anfører søker at årsaken til at prosjektet igangsettes er fordi «Tandvårds- och Läkemedelsförmånsverket (TLV, den svenske lægemiddelstilkudsmyndighed) kræver livskvalitetsdata (Quality of Life), helseøkonomiske data og adherence/compliance data som supplement til de effekt og sikkerhedsdata, der ligger til grund for European Medicines Agency's ( EMA) godkendelse af Picato®.» Videre hevder søker at «dette studie i høj grad tilvejebringer ny viden om patienters helse og de samfundsøkonomiske aspekter.»

Søker vedlegger også to referanser for å underbygge behovet for videre forskning.

REK avslår prosjektet endelig med følgende begrunnelse:
"Prosjektet fremstilles som et helsefaglig forskningsprosjekt, men slik komiteen vurderer saken mangler klare forskningsspørsmål. Videre oppfatter komiteen at studien samlet sett ikke tilfredsstiller de krav som vanligvis stilles til vitenskapelig kvalitet. På den annen side innebærer ikke deltakelse noen risiko for pasientene. Komiteen oppfatter likevel den norske helseforskningsloven dithen at man ikke bare skal se på mulig risiko/ulemper/integritetskrenkelse, men at også vitenskapelig kvalitet er et viktig element i vurdering. Klager gis følgelig ikke medhold."

NEMs vurdering

Studien er avslått av REK midt som mener den holder for lav vitenskapelig kvalitet til å være nyttig og dermed forsvarlig. Søker påpeker i sin klage at TLV krever QoL-data, helseøkonomiske data og etterlevelsesdata. Myndighetene krever vanligvis data som er fremskaffet ved god vitenskapelig metodikk.

Fra vedlagte referanser:
- «long-term follow-up studies needed to determine recurrence rate and for comparative studies"
- "more direct comparisons between treatments are needed to determine best therapeutic approach».

Det er riktig at begge referanser etterlyser flere studier, men NEM kan ikke se at det er studier som omsøkte, som verken er «long term follow-up» eller «direct comparison».
Den ene referansen er en Cochrane-rapport basert på 83 RCTs. Disse evaluerte effekt av behandlingen. Studienes design kritiseres, blant annet for mangelfulle systemer for allokering av behandling og risiko for seleksjonsbias. De samme kritikkpunkter kan gjøres gjeldende også for den omsøkte studien.

NEM viser til REKs vedtak og stiller seg bak vurderingen om at studien har vesentlige metodologiske svakheter. Det er åpenbar fare for seleksjonsbias siden det ikke planlegges randomisering. Det planlegges ikke full registrering av pasientenes øvrige helsetilstand eller medisinering. Ingen annen seleksjon enn diagnose og behandling.

Sikkerhet er ikke omtalt som endepunkt i forsøksplanen. Systematisk innhenting av sikkerhetsdata bør være en del av en post-marketing studie på denne størrelsen og med det angitte formål. Bivirkninger skal rapporteres «i henhold til norsk lov og klinisk praksis», men det som beskrives er ikke i tråd med dette.

REK midt antyder at det er en prinsipiell problemstilling hvorvidt en etisk komite skal og bør avvise et forskningsprosjekt basert på vurderinger av mangelfull kvalitet når risikoen og ulempen for den enkelte deltaker er bortimot fraværende. REK Midt har kommet til at det er riktig å gjøre dette. En nesten samlet NEM sier seg enig i denne vurderingen, og mener kvalitetsmessig dårlig forskning er uforsvarlig forskning, og bør ikke få forhåndsgodkjenning i REK.

Et unntak fra enigheten er nestleder i NEM, Berge Solberg, som mener at REK-systemets primære oppgave er å fokusere på risiko og ulempe, og at kvalitetsvurderinger først bør komme inn som en konsekvens av at det foreligger risiko og/eller ulempe.

Vedtak
Klagen forkastes.

KS6 Tematisk forskningsbiobank – Malignt Melanom

Saken gjelder opprettelse av en generell forskningsbiobank. Formålet med forskningsbiobanken er å molekylært og funksjonelt karakterisere primærtumorer og metastatisk vev fra malignt melanom for å identifisere nye prediktive og prognostiske biomarkører, samt nye angrepspunkt for terapi. Materiale fra forskningsbiobanken skal gjøres tilgjengelig for REK-godkjente forskningsprosjekt som imøtekommer det overordna formålet med forskningsbiobanken. Det vil bli utført karakterisering på genetisk, epigenetisk og transkripsjonelt nivå, samt på proteom-, kinom- og metabolnivå. Det vil også forsøkes å etablere in vitro cellelinjer og xenografter (dyreforsøk) fra noe av det innsamlede materiale.

Biobanken skal inkludere en tidligere godkjent spesifikk forskningsbiobank «Maligne melanomer» (REK-referanse S-06151 og 2012/2309), samt ny prospektiv innsamling av biologisk materiale fra pasienter med malignt melanom over 18 år. Det dreier seg om overskuddsmateriale i forbindelse med rutineprøver/diagnostikk.

Tidligere saksbehandling
Saken ble første gang behandlet av REK sør-øst 14.1.15, som godkjente opprettelsen av den generelle forskningsbiobanken i vedtaksbrevet av 12.2.15. Komiteen hadde ingen innvendinger til den prospektive innsamlingen. For materiale innsamlet før 2004 viste REK til den foreliggende dispensasjonen fra samtykkekravet fra Sosial- og helsedirektoratet. Komiteen var imidlertid ikke innstilt på å godkjenne inklusjon av materiale innsamlet etter 2004, hvor pasientene var døde og der bredt samtykkeskjema ikke kunne fremlegges (i søknaden oppgitt til n=173), og begrunnet dette med at det vil være problematisk å inkludere materiale fra pasienter som hadde mulighet for å avgi bredt samtykke, men der det ikke er mulig å dokumentere samtykket. For øvrig forutsatte komiteen at det skulle sendes ny forespørsel til pasienter som var i live og der man ikke visste om samtykke forelå.

Vedtaket ble påklaget 15.4.15, etter at REK hadde innvilget utsatt klagefrist. Klagen er begrenset til den delen av vedtaket som gjelder materiale fra døde pasienter der det ikke kan fremlegges samtykke. I brev av 15.3.15 fra prosjektleder til REK, ble det opplyst at antallet pasienter det gjelder er nede i ca 60. I klagen bes det om adgang til å fravike kravet om samtykke etter helseforskningsloven § 28. Som begrunnelse vises det til prosjektets samfunnsinteresse, pasientenes positive holdning til deltakelse i forskning, studiens validitet og REKs tidligere praksis angående unntak fra samtykkekravet (sak med referanse 2011/2183).

REK behandlet klagen på møte 29.4.15. Komiteen var enig i at biobanken er viktig og representerer en stor samfunnsinteresse, men de fant å legge avgjørende vekt på at pasientene i tidsperioden 2004-2013 faktisk var forespurt om å avgi bredt samtykke. Det ville derfor være problematisk å inkludere pasienter uten å kunne fremlegge samtykke, og presumptivt mot deres ønske, i en generell forskningsbiobank. Når det gjaldt spørsmålet om informasjon til pårørende med reservasjonsmulighet, viste REK til at det ville bli en omgåelse av at pasientene selv var blitt forespurt, og løsningen kunne derfor ikke aksepteres. REK opprettholdt vedtaket, og saken ble deretter oversendt NEM for endelig vedtak.

NEMs vurdering
NEM fikk ettersendt brev fra prosjektleder datert 15.6.15. I brevet ble det vist til at destruksjon av humant biologisk materiale må vurderes i lys av materialets verdi for fremtidig bruk. Ifølge søker er verdien av materialet betydelig, og rettferdiggjør videre lagring selv om det kan reises tvil om det er avgitt samtykke. For øvrig ble punktene i klagen gjentatt og utdypet. Avslutningsvis ble det anmodet om tillatelse til å overføre materialet til en spesifikk forskningsbiobank dersom søker ikke fikk medhold i klagen. Brevet ble forelagt REK som ikke fant det avgjørende for sitt vedtak. Klagesaken er begrenset til spørsmålet om inklusjon av humant biologisk materiale innhentet i perioden 2004-2013 i en generell forskningsbiobank, der det ikke kan fremlegges samtykke og der pasientene ikke lenger er i live. Subsidiært skal NEM vurdere om innsamlet materiale fra disse pasientene kan oppbevares i en spesifikk forskningsbiobank.

NEM var delt i vurderingen av om det innsamlede humane biologiske materialet kunne overføres til den generelle forskningsbiobanken. Leders stemme ble avgjørende, jf. forskrift om behandling av etikk og redelighet i forskning § 9 femte ledd. NEM kom derfor til samme konklusjon som REK om at materialet innsamlet i perioden 2004-2013 uten at bredt samtykke kan dokumenteres, ikke kan overføres til den generelle forskningsbiobanken. Det vises til REKs begrunnelser i vedtaket og i vurderingen av klagen, som NEM slutter seg til.
Søker har subsidiært bedt om at det aktuelle materialet ikke destrueres, men overføres til en spesifikk forskningsbiobank, i tråd med REKs praksis om unntak fra kravet om samtykke. NEM viser til at det biologiske materialet allerede er innsamlet til bruk i en spesifikk forskningsbiobank («Maligne melanomer» med REK-referanse S-06151 og 2012/2309), som REK har bekreftet er forlenget til 2025. NEM finner derfor at materiale som OUS/prosjektgruppen ikke finner samtykke for kan forbli i den spesifikke forskningsbiobanken, men kan ikke overføres til den generelle forskningsbiobanken uten at krav til samtykke er dokumentert.

Vedtak
Klager gis ikke medhold. Materiale som prosjektgruppen ikke finner samtykke for kan forbli i den spesifikke forskningsbiobanken, men kan ikke overføres til den generelle forskningsbiobanken uten at kravet til samtykke er dokumentert.

KS7 Behandling av type 2-diabetikere med tidligere kardiovaskulær sykdom

Prosjektbeskrivelse i henhold til søknad
«[...]Dette er en klinisk studie for voksne over 50 år som er diagnostisert med type 2 diabetes mellitus (T2DM) og med en tidligere kardiovaskulær sykdom i koronararterier, hjerne eller perifere arterier. Pasienter med T2DM har en økt risiko for å utvikle makrovaskulære sykdommer, og tidligere studier har ikke vist om en reduksjon i blodglukosenivåer definitivt reduserer risikoen for makrovaskulære hendelser. Sitagliptin er en dipeptidyl peptidase- 4 (DPP-IV) -hemmer som reduserer blodglukose effektivt, brukt i enten monoterapi, eller i kombinasjonsterapi med andre antidiabetika. Globalt deltar 14000 pasienter, hvorav 80-100 pasienter på 7-8 norske sentre. Formålet med studien er å evaluere innvirkningen av sitagliptin på antall kardiovaskulære hendelser når sitagliptin er brukt som tilleggsbehandling til et standard behandlingsregime[...].

Studien ble godkjent av REK i 2010, etterfulgt av diverse endringsmeldinger blant annet vedrørende informasjon om mulige bivirkninger.

Tidligere saksbehandling
REK sør-øst mottok prosjektendringssøknad for denne studien 4.6.14, hvor endringen besto i et ønske om å innhente helseopplysninger fra to deltakerne med status «consent withdrawn». Helseopplysningene var tenkt innhentet enten via fastlege, spesialist, journal, registre eller firma (angitt som Patient Lokator service). Innhentingen ville ikke være basert på samtykke.

REK godkjente ikke fremgangsmåten i vedtaksbrev av 1.7.14. REK mottok deretter både ny søknad om prosjektendring og klage på vedtak 14.7.14. I klagen angis følgende: «Som det er anført i søknaden, er studien nå i ferd med å avsluttes og det er viktig å få så komplett oppfølging av pasientene som mulig for å unngå bias i resultater. I Norge er det 2 pasienter som har status som "Withdrawn consent". Vi søker om tillatelse til å kontakte dem pr telefon. Siden dette da egentlig ikke er en klage, men en ny prosjektendring, er det laget en egen søknad om prosjektendring.»

Innholdet i prosjektendringssøknaden tilsvarer innholdet i klagen; man søker om å kontakte de to pasientene på telefon for å avklare vital status og om de har hatt hjerteinfarkt eller hjerneslag eller mulige bivirkninger etter at de gikk ut av studien.

Prosjektleder angir også følgende alternative fremgangsmåte: «Dersom ikke tillatelse til en slik kontakt kan gis, søker vi om tillatelse til å sjekke vital status via Folkeregisteret. Vital status via Folkeregisteret er tilgjengelig via det pasientadministrative system på studiesenteret Oslo Universitetssykehus.»

REK la opplysningene i de to henvendelsene til grunn, og behandlet ovennevnte spørsmål som en søknad om prosjektendring, i tråd med henvendelsen fra prosjektleder. REK avslo søknaden 2.9.14 med følgende begrunnelse: «Komiteen kan ikke se at uthenting av nye helseopplysninger via pasientadministrativt system ivaretar pasientenes integritet, når pasientene ettertrykkelig har gitt beskjed om at de ikke lenger ønsker å være med i studien.

Komiteen presiserer at man anser en ny telefonisk kontakt som ytterligere innhenting av opplysninger i denne sammenhengen.»

NEMs vurdering
Klagesaken handler om tilgang på opplysninger fra pasienter som tidligere har trukket seg fra en legemiddelstudie, men hvor det ved avslutning av studien skal gjøres rede for utfall hos samtlige som deltok i oppstarten av prosjektet.

Etter NEMs vurdering er det på den ene siden et klart behov for å respektere deltakeres valg om å tre ut av studier, mens det på den andre siden er viktig å kunne måle utfall eller konsekvenser av å delta. Legemiddelutprøvinger står i denne sammenheng i en særstilling på grunn av bivirkningene en deltakelse kan gi. En avsluttende kartlegging kan ha stor betydning for deltakernes kunnskap om egen helsesituasjon, men også for deres rettsstilling knyttet til eventuelle bivirkninger av deltakelsen. Dette er informasjon som har egenverdi for deltakerne uavhengig av forskningsdeltakelsen.

REK har lagt til grunn som et avgjørende premiss for sitt vedtak at de to deltakerne «ettertrykkelig» har trukket seg fra studien. For NEM er det uklart om forskningsdeltakerne har unnlatt å delta (passivt trukket seg), eller eksplisitt har meddelt at de har avsluttet deltakelsen og ikke ønsker videre kontakt (aktivt trukket seg). Førstnevnte alternativ må tillegges mindre vekt i helhetsvurderingen. Som nevnt er deltakernes egeninteresser i kunnskap om eventuelle bivirkninger av studien så store, at det må tillegges større betydning enn at de på et tidligere tidspunkt aktivt har trukket seg fra studien. NEM finner derfor at deltakerne kan kontaktes. Samtidig må det tas hensyn til at deltakerne har unnlatt å delta i studien, og dette legger føringer på hvordan deltakerne tilnærmes. NEM vil foreslå en fremgangsmåte der tidligere forskningsdeltakere gis anledning til å forberede seg på en telefonhenvendelse. Deltakerne bør informeres skriftlig per brev i forkant av telefonhenvendelsen. I den skriftlige informasjonen må det også fremgå at deltakerne kan unngå å bli kontaktet hvis de ikke ønsker det, og hvordan de skal gå frem i et slikt tilfelle. Hvis deltakerne stiller seg positive til å oppgi opplysninger om sin helsetilstand, skal dette gjennomføres og dokumenteres etter kravene som stilles i helseforskningsloven kapittel 4 om samtykke.

Vedtak
Klager gis medhold. NEM tillater at det tas kontakt med to forskningsdeltakere som har trukket seg fra studien. Kontakten skal etableres i tråd med NEMs foreslåtte fremgangsmåte. Informasjonsskrivet skal sendes REK for forhåndsgodkjenning.

Orienteringssaker

OS6 Brev til REK fra FHI vedrørende godkjenning av registerstudier. (som nevnt på forrige møte i Bergen)

REK er blitt invitert til å møte en nasjonal helseregistergruppe. Målet med møtet var å samkjøre de ulike REKene i sin behandling av registerforskning. NEM bemerket at det er NEM som er gitt et overordnet koordineringsansvar og synes da det er merkelig at NEM ikke er orientert eller satt i kopi i brevet som er forelagt.

OS7 Artikler fra Tidsskriftet nr.8

Tas til orientering

Eventuelt

Komiteen ble kort informert om tidspunkt for storfellesmøtet, 12-14.10, og at møtet denne gangen avholdes i Tromsø. Det jobbes med program for dagene. NEM har reservert hotellrom i Tromsø. Komiteen ble bedt om å komme med innspill og forslag til faglig program.