Last ned referatet som pdf

kl. 13.00-17.00, Hell.

Til stede: Dag Bruusgaard; Kristin Bjordal; Wenche Frogn Sellæg; Knut Dalen; Sigmund Simonsen; Kjersti Bakken; Alice Kjellevold; Patricia Melsom og Geir Lorem

Forfall: Åshild Slettebø, William Johnsen og Dag Undlien

Sekretariat: Jacob Hølen og Lise Ekern

Godkjenning av innkalling, habilitetsvurdering

Det var ingen merknader til innkallingen og ingen var inhabile.

Referat fra møtet 21.1.13

Godkjent med mindre endringer

Runde rundt bordet, hva har skjedd siden sist

Hølen informerer om ansettelsen av den nye koordinatorstillingen for kompetansebygging og kvalitetssikring av arbeidet i NEM/REK. Komiteen vektlegger at stillingen ikke må bli oppfattet som en fellesressurs for De nasjonale forskningsetiske komiteene, men først og fremst som en særstilling for NEM/REK.

Kjellevold informerer komiteen om en utvidelse av PhD programmet ved UIS der hun har fått innpass til mer undervisning om helseforskningsjuss.

Bakken har også lyktes med å få mer forskningsetikk på pensum ved UIT.

Bruusgaard, Dalen og Hølen ga komiteen et kort referat fra EFGCP konferansen og styremøtet i Brussel i januar: http://www.efgcp.be/

Ekern refererte fra komiteenes og NSDs fellesseminar om Internett-forskning i Bergen.

Simonsen opplyste komiteen om at han nå reviderer lovkommentarene til helseforskningsloven, og han vil gjerne ha innspill til arbeidet.

Behandlingssaker

BS 8 Høring om kjernejournal

Stortinget vedtok 22.juni 2012 at det skulle etableres en nasjonal kjernejournal hjemlet i en ny § 6d i Helseregisterloven. Den nasjonale kjernejournalen er i følge lovteksten et sentralt og virksomhetsovergripende helseregister som skal inneholde et begrenset sett relevante helseopplysninger som er nødvendige for å yte forsvarlig helsehjelp. Det er forslag til forskrifter om dette registeret som nå sendes på høring.

NEM valgte ikke å avgi noen høringsuttalelse da lovforslaget om endring i § 6 i helseregisterloven var ute på høring. Komiteen oppfattet den gang at forslaget hadde liten relevans for forskning siden det omhandlet et behandlingsrettet register der opplysninger samles inn og gjøres tilgjengelig for helsepersonell slik at de kan yte forsvarlig helsehjelp i en aktuell situasjon. NEM overså at departementet åpnet muligheten for at registeret kan benyttes til forskning. Komiteen beklager at den ikke uttalte seg i forrige runde.

Departement skrev i forslaget til lovendringen (Prop. 89L (2011-2012) pkt. 7 at det i høringsnotatet var gitt tydelig uttrykk for at et forbud mot bruk til medisinsk og helsefaglig forskning ikke fremstår som naturlig eller ønskelig. Det påpekes at forskning vanskelig vil kunne anføres å være uforenelig med kjernejournalens opprinnelige formål og departementet viser til EUs personverndirektiv (95/46/EF) punkt 29 hvor det presiseres at senere behandling av personopplysninger for historiske, statistiske eller vitenskapelige formål generelt ikke anses som uforenlig med de formål opplysningene tidligere er innsamlet for. Departementet viser videre til at det i høringsnotatet ble presisert at hensynet til forskning imidlertid ikke bør være styrende for innholdet eller lagringstiden i kjernejournalen. Departementet fremholder også at store datasett til langvarige prosjekter bør baseres på primærkilden. Departementet uttaler at forskning skal skje i henhold til gjeldende regelverk og peker på de relativt strenge krav som er nedfelt i helseforskningsloven, med samtykke som hovedregel og forhåndsvurdering i den regionale forskningsetiske komité for medisin og helsefag.

Under høringsrunden den gang og i forbindelse med behandling av lovforslaget i Stortinget fremkom det både faglig og politisk uenighet om hvorvidt disse opplysningene skulle gjøres tilgjengelige for forskning. Både Bioteknologinemnda, Datatilsynet og FFO gikk imot bruk av registeret til forskningsformål. Bioteknologinemnda mente registeret kun måtte benyttes til pasientbehandling for å sikre høy grad av oppslutning og gjennomførbarhet, Datatilsynet uttalte at bruk til forskningsformål var svært uheldig personvernmessig, mens FFO gikk sterkt imot slik bruk da de mente at det å utvide formålet ville kunne svekke tilliten og dermed tilslutningen til at det etableres en kjernejournal. Helsedirektoratet stilte seg kritisk og viste til forbudet mot bruk i forskning som gjelder opplysninger fra Reseptformidlerregisteret. SSB og sykehusapotekene i Midt-Norge HF støttet forslaget. SSB understreket betydningen av å kunne bruke kjernejournalen til statistikk, mens sykehusapotekene ikke begrunnet dette nærmere. Legeforeningen mente det var nødvendig at det ble gjort løpende vurderinger av hvilken nytteverdi kjernejournalen medfører i form av ulike forskningsprosjekter. Ingen andre avga uttalelse om dette spørsmålet.

Under behandling av lovproposisjonen i Stortinget (Innst. 348L 2011-2012) fikk departementets forslag medhold av regjeringspartiene i at det ikke ble innført noe forbud mot forskning på grunnlag av opplysningene i kjernejournalen og en samlet komité viste da til at departementet ville regulere dette i forskrift. (Innst. Side 18). NEM konstaterer at så ikke har skjedd.

Forslaget fremhever under formålsparagrafen at kjernejournalen sammenstiller vesentlige helseopplysninger om den registrerte og gjør opplysningene tilgjengelige for helsepersonell som trenger dem for å yte forsvarlig helsehjelp. Formålet er å øke pasientsikkerheten ved å bidra til rask og sikker tilgang til strukturert informasjon om pasienten.

NEMs vurdering

NEM finner det vanskelig å gi en fullstendig vurdering av forslaget før det foreligger tydeligere hva registeret faktisk vil inneholde. Hvilken kvalitet vil data ha og hvor fullstendige vil de være. NEM ønsker derfor å komme tilbake med ny vurdering når dette er nærmere avklart, men har følgende øvrige kommentarer.

Departementet skriver i høringsnotat at hjemmelsgrunnlaget for bruk til andre formål må vurderes. Departementet nevner ikke forskning spesielt i denne forbindelse. Samtidig har departementet allerede i premissene for lovproposisjonen som er sitert foran påpekt at «forskning vanskelig vil kunne anses å være uforenlig med kjernejournalens opprinnelige formål». Komiteen oppfatter dette som at departementet allerede har gitt sin vurdering av at de har hjemmel til å tillate kjernejournalens opplysninger til bruk for forskningsformål.

Det settes meget strenge vilkår til hvem som skal ha tilgang til opplysninger i kjernejournalen. Både når og over hvor lang tid det kan skje, med autoriseringsrutiner, kontroll og varsling til den registrerte. På denne bakgrunn er det overraskende at ikke forskeres tilgang til kjernejournalopplysningene i hele tatt omtales. Det kan se ut som om det her legges et stort ansvar på REK-ene og på registereieren, Helsedirektoratet.

Komiteen savner en vurdering av hvilken nytte opplysningene i et register som er opprettet utelukkende for behandlingsformål vil ha i forskningssammenheng, f.eks. i forhold til bruk av primærkildene. Legeforeningen påpeker nødvendigheten av en løpende evaluering av registerets nytteverdi i forhold til konkrete forskningsprosjekter. Komiteen deler dette synet, men er spørrende til om kvaliteten av data vil være tilfredsstillende. Bruken til forskningsformål reiser både etiske, praktiske og kvalitetsmessige problemstillinger som notatet ikke tar opp.

NEM anbefaler at man utviser forsiktighet ved bruk av kjernejournalregisteret til forskningsformål før et eventuelt regelverk foreligger. NEM savner en henvisning til helseforskningsloven § 35, som gir adgang til at helseopplysninger som er innsamlet i helsetjenesten kan brukes i forskning uten at det innhentes samtykke fra den enkelte. Komiteen er delt i synet på om bruk av kjernejournalopplysninger til forskning bør reguleres i forskrift eller om det er tilfredsstillende at REK og Helsedirektoratet regulerer bruken. Vi vil samtidig vektlegge at det er nødvendig at selve kjernejournalen blir gjenstand for kvalitetssikring og evaluering.

En samlet komité etterlyser en drøfting og avklaring av hvordan skal man forholde seg til forbudet mot forskning i Reseptformidlerregisteret og tillatelse i kjernejournalregisteret som inneholder opplysninger fra førstnevnte.

Komiteen savner en vurdering av om forskeres tilgang til kjernejournalen vil øke antallet av dem som reserverer seg mot at opplysninger om deres helsetilstand blir gjort tilgjengelig for behandlende helsepersonell. I så fall kunne dette vært løst hvis man åpnet for å stå i registeret, men gav anledning til reservasjon mot forskning.

BS 9 Møte med HUNT, Datatilsynet og NSD

Komiteen diskuterte dagsorden for kommende møte mellom HUNT, Datatilsynet, NSD, REK Midt og NEM. Tilbakeføring av data fra delstudier til hoveddatabasen i HUNT var hovedtema, og komiteen vil følge opp henvendelse om avklaring av forholdet med REK på sitt neste komitemøte.

BS10 Høring om bioprospektering og tradisjonell kunnskap. Henvendelse fra Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT)

NEM diskuterte saken i sammenheng med utkast til høringsuttalelse fra NENT. Høringsdokumentet fokuserer på at utnytting av genetisk materiale har potensial til å skape ringvirkninger av økonomisk og kunnskapsmessig betydning for Norge. Forskriftsforslaget ønsker å legge til rette for at gevinstene ved bioprospektering kommer fellesskapet til gode ved bærekraftig bruk og å bidra til økt innovasjon og forskning i Norge. En hovedintensjon synes å være hvordan verdier skal tilbakeføres til fellesskapet. NEM diskuterte NENTs uttalelse med bakgrunn i et notat fra Lorem. Kommentarer basert på dette notatet ble oversendt NENT for inklusjon i en fellesuttalelse.

BS 11 Tilgjengeliggjøring av NEMs klagesaksvedtak på web

I dag presenteres NEMs klagesaksvedtak på etikkom.no, med tittel og konklusjon, listet etter publiseringsdato. http://www.etikkom.no/Vart-arbeid/Hva-gjor-vi/Vedtak-i-klagesaker/

Disse vedtakene gir presedens for REKs vurderinger og er sentrale for forvaltingspraksisen av helseforskningsloven. De er derfor av stor nytte for bl.a. REK, forskere og forvaltning. Måten vedtakene presenteres på, kan imidlertid gjøres mer brukervennlig.

Mulige grep for å oppnå dette kan være å kategorisere vedtakene ved hjelp av emneord, og gi brukeren mulighet til å sortere vedtakene etter for eksempel fagområde, forskningstype, om søknaden har fått avslag eller medhold, osv. Slik kan brukerne for eksempel sammenlikne vedtak i klagesaker innenfor samme tema.

Dette krever utvikling av nye og tilpasning av eksisterende web-funksjoner, samt utvikling av sidemaler.

Komiteen viser til tidligere henvendelser vedrørende behovet for tilgjengeliggjøring av klagesaksvedtakene. I 2011 strandet tilsvarende initiativ pga. manglende ressurser. Ansettelsen av en koordinator for NEM og REKs arbeid har nå muliggjort det faglige arbeidet som kreves for å etablere en indeksering og for oppdatering og vedlikehold av en klagesaksdatabase. NEM anser at en slik tilgjengeliggjøring er viktig, og direkte knyttet til NEMs kjernefunksjon og mandat. Komiteen vedtar at arbeidet skal prosjekteres og igangsettes når ressurser for IKT-arbeidet foreligger. Oppgaven blir satt som egen post i budsjettsøknaden for 2014.

BS12 All Trials Registered | All Results Reported

Nettsiden representerer et opprop for å bidra mot selektiv publisering/publikasjons bias. Det er svært alvorlig at prosjekter med manglende resultater, eller resultater som oppfattes som uønskede av forsker eller redaktør, i langt mindre grad blir publisert enn forskning som genererer ”ønskede” funn. Komiteen vedtar at den vil støtte oppropet.

Klagesaker

Prosjektgruppen bak søknaden om Food4me-studien har henvendt seg til UiO med kritikk av flere forhold vedrørende saksbehandling og vedtak fra REK. Komiteen tar informasjonen til etterretning.

Orienteringssaker

OS2 Innspill fra NEM og REK vedrørende bioteknologiloven

Komiteen har tidligere fått brevet til godkjenning.

OS3 Innspill fra NESH og NENT vedrørende bioteknologiloven

Komiteen tar brevet til etterretning.

OS4 Årsmelding fra REK

Komiteen tar årsmelding til orientering

OS5 Brev fra Bioteknologinemnda til HOD

Komiteen tar brevet til etterretning.

OS6 Utkast til brev vedrørende ettergodkjenning av prosjekter

Saksposten ble diskutert under referat fra forrige møte. Det sentrale budskapet er at REK skal behandle alle henvendelser om ettergodkjenning av forskningsprosjekter. REK skal da vurdere om årsaken til at det ikke er søkt om forhåndsgodkjenning (ihht hfl § 9) er forenlig med en ettervurdering, eller om søknaden skal avvises.

Presseklipp

Komiteen går igjennom forskningsetiske presseklipp fra tiden etter forrige møte og har en lengre diskusjon om forskningsprosjektet fra Rikshospitalet om normaltrykkshydrocephalus som nå granskes av Helsetilsynet.

Eventuelt

Ingen saker

 

Til stede:        Dag Bruusgaard; Kristin Bjordal; Wenche Frogn Sellæg; Knut Dalen; Sigmund Simonsen; Kjersti Bakken; Alice Kjellevold; Patricia Melsom og Geir Lorem 

Forfall:           Åshild Slettebø, William Johnsen og Dag Undlien

Sekretariat:   Jacob Hølen og Lise Ekern 

Godkjenning av innkalling, habilitetsvurdering

Det var ingen merknader til innkallingen og ingen var inhabile. 

Referat fra møtet 21.1.13

Godkjent med mindre endringer

Runde rundt bordet, hva har skjedd siden sist

Hølen informerer om ansettelsen av den nye koordinatorstillingen for kompetansebygging og kvalitetssikring av arbeidet i NEM/REK. Komiteen vektlegger at stillingen ikke må bli oppfattet som en fellesressurs for De nasjonale forskningsetiske komiteene, men først og fremst som en særstilling for NEM/REK.

Kjellevold informerer komiteen om en utvidelse av PhD programmet ved UIS der hun har fått innpass til mer undervisning om helseforskningsjuss.

Bakken har også lyktes med å få mer forskningsetikk på pensum ved UIT.

Bruusgaard, Dalen og Hølen ga komiteen et kort referat fra EFGCP konferansen og styremøtet i Brussel i januar: http://www.efgcp.be/ 

Ekern refererte fra komiteenes og NSDs fellesseminar om Internett-forskning i Bergen.

Simonsen opplyste komiteen om at han nå reviderer lovkommentarene til helseforskningsloven, og han vil gjerne ha innspill til arbeidet.

Behandlingssaker

BS 8 Høring om kjernejournal

Stortinget vedtok 22.juni 2012 at det skulle etableres en nasjonal kjernejournal hjemlet i en ny § 6d i Helseregisterloven. Den nasjonale kjernejournalen er i følge lovteksten et sentralt og virksomhetsovergripende helseregister som skal inneholde et begrenset sett relevante helseopplysninger som er nødvendige for å yte forsvarlig helsehjelp. Det er forslag til forskrifter om dette registeret som nå sendes på høring.

NEM valgte ikke å avgi noen høringsuttalelse da lovforslaget om endring i § 6 i helseregisterloven var ute på høring. Komiteen oppfattet den gang at forslaget hadde liten relevans for forskning siden det omhandlet et behandlingsrettet register der opplysninger samles inn og gjøres tilgjengelig for helsepersonell slik at de kan yte forsvarlig helsehjelp i en aktuell situasjon. NEM overså at departementet åpnet muligheten for at registeret kan benyttes til forskning. Komiteen beklager at den ikke uttalte seg i forrige runde.

Departement skrev i forslaget til lovendringen (Prop. 89L (2011-2012) pkt. 7 at det i høringsnotatet var gitt tydelig uttrykk for at et forbud mot bruk til medisinsk og helsefaglig forskning ikke fremstår som naturlig eller ønskelig.  Det påpekes at forskning vanskelig vil kunne anføres å være uforenelig med kjernejournalens opprinnelige formål og departementet viser til EUs personverndirektiv (95/46/EF) punkt 29 hvor det presiseres at senere behandling av personopplysninger for historiske, statistiske eller vitenskapelige formål generelt ikke anses som uforenlig med de formål opplysningene tidligere er innsamlet for. Departementet viser videre til at det i høringsnotatet ble presisert at hensynet til forskning imidlertid ikke bør være styrende for innholdet eller lagringstiden i kjernejournalen. Departementet fremholder også at store datasett til langvarige prosjekter bør baseres på primærkilden. Departementet uttaler at forskning skal skje i henhold til gjeldende regelverk og peker på de relativt strenge krav som er nedfelt i helseforskningsloven, med samtykke som hovedregel og forhåndsvurdering i den regionale forskningsetiske komité for medisin og helsefag.

Under høringsrunden den gang og i forbindelse med behandling av lovforslaget i Stortinget fremkom det både faglig og politisk uenighet om hvorvidt disse opplysningene skulle gjøres tilgjengelige for forskning. Både Bioteknologinemnda, Datatilsynet og FFO gikk imot bruk av registeret til forskningsformål. Bioteknologinemnda mente registeret kun måtte benyttes til pasientbehandling for å sikre høy grad av oppslutning og gjennomførbarhet, Datatilsynet uttalte at bruk til forskningsformål var svært uheldig personvernmessig, mens FFO gikk sterkt imot slik bruk da de mente at det å utvide formålet ville kunne svekke tilliten og dermed tilslutningen til at det etableres en kjernejournal.  Helsedirektoratet stilte seg kritisk og viste til forbudet mot bruk i forskning som gjelder opplysninger fra Reseptformidlerregisteret. SSB og sykehusapotekene i Midt-Norge HF støttet forslaget. SSB understreket betydningen av å kunne bruke kjernejournalen til statistikk, mens sykehusapotekene ikke begrunnet dette nærmere. Legeforeningen mente det var nødvendig at det ble gjort løpende vurderinger av hvilken nytteverdi kjernejournalen medfører i form av ulike forskningsprosjekter.  Ingen andre avga uttalelse om dette spørsmålet.

Under behandling av lovproposisjonen i Stortinget (Innst. 348L 2011-2012) fikk departementets forslag medhold av regjeringspartiene i at det ikke ble innført noe forbud mot forskning på grunnlag av opplysningene i kjernejournalen og en samlet komité viste da til at departementet ville regulere dette i forskrift. (Innst. Side 18). NEM konstaterer at så ikke har skjedd.

Forslaget fremhever under formålsparagrafen at kjernejournalen sammenstiller vesentlige helseopplysninger om den registrerte og gjør opplysningene tilgjengelige for helsepersonell som trenger dem for å yte forsvarlig helsehjelp. Formålet er å øke pasientsikkerheten ved å bidra til rask og sikker tilgang til strukturert informasjon om pasienten.

NEMs vurdering

NEM finner det vanskelig å gi en fullstendig vurdering av forslaget før det foreligger tydeligere hva registeret faktisk vil inneholde. Hvilken kvalitet vil data ha og hvor fullstendige vil de være. NEM ønsker derfor å komme tilbake med ny vurdering når dette er nærmere avklart, men har følgende øvrige kommentarer.

Departementet skriver i høringsnotat at hjemmelsgrunnlaget for bruk til andre formål må vurderes.  Departementet nevner ikke forskning spesielt i denne forbindelse. Samtidig har departementet allerede i premissene for lovproposisjonen som er sitert foran påpekt at «forskning vanskelig vil kunne anses å være uforenlig med kjernejournalens opprinnelige formål». Komiteen oppfatter dette som at departementet allerede har gitt sin vurdering av at de har hjemmel til å tillate kjernejournalens opplysninger til bruk for forskningsformål.

Det settes meget strenge vilkår til hvem som skal ha tilgang til opplysninger i kjernejournalen. Både når og over hvor lang tid det kan skje, med autoriseringsrutiner, kontroll og varsling til den registrerte.  På denne bakgrunn er det overraskende at ikke forskeres tilgang til kjernejournalopplysningene i hele tatt omtales. Det kan se ut som om det her legges et stort ansvar på REK-ene og på registereieren, Helsedirektoratet.

Komiteen savner en vurdering av hvilken nytte opplysningene i et register som er opprettet utelukkende for behandlingsformål vil ha i forskningssammenheng, f.eks. i forhold til bruk av primærkildene. Legeforeningen påpeker nødvendigheten av en løpende evaluering av registerets nytteverdi i forhold til konkrete forskningsprosjekter. Komiteen deler dette synet, men er spørrende til om kvaliteten av data vil være tilfredsstillende. Bruken til forskningsformål reiser både etiske, praktiske og kvalitetsmessige problemstillinger som notatet ikke tar opp.

NEM anbefaler at man utviser forsiktighet ved bruk av kjernejournalregisteret til forskningsformål før et eventuelt regelverk foreligger. NEM savner en henvisning til helseforskningsloven § 35, som gir adgang til at helseopplysninger som er innsamlet i helsetjenesten kan brukes i forskning uten at det innhentes samtykke fra den enkelte. Komiteen er delt i synet på om bruk av kjernejournalopplysninger til forskning bør reguleres i forskrift eller om det er tilfredsstillende at REK og Helsedirektoratet regulerer bruken. Vi vil samtidig vektlegge at det er nødvendig at selve kjernejournalen blir gjenstand for kvalitetssikring og evaluering.

En samlet komité etterlyser en drøfting og avklaring av hvordan skal man forholde seg til forbudet mot forskning i Reseptformidlerregisteret og tillatelse i kjernejournalregisteret som inneholder opplysninger fra førstnevnte.

Komiteen savner en vurdering av om forskeres tilgang til kjernejournalen vil øke antallet av dem som reserverer seg mot at opplysninger om deres helsetilstand blir gjort tilgjengelig for behandlende helsepersonell. I så fall kunne dette vært løst hvis man åpnet for å stå i registeret, men gav anledning til reservasjon mot forskning.

BS 9 Møte med HUNT, Datatilsynet og NSD

Komiteen diskuterte dagsorden for kommende møte mellom HUNT, Datatilsynet, NSD, REK Midt og NEM. Tilbakeføring av data fra delstudier til hoveddatabasen i HUNT var hovedtema, og komiteen vil følge opp henvendelse om avklaring av forholdet med REK på sitt neste komitemøte.

BS10 Høring om bioprospektering og tradisjonell kunnskap. Henvendelse fra Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT)

NEM diskuterte saken i sammenheng med utkast til høringsuttalelse fra NENT. Høringsdokumentet fokuserer på at utnytting av genetisk materiale har potensial til å skape ringvirkninger av økonomisk og kunnskapsmessig betydning for Norge. Forskriftsforslaget ønsker å legge til rette for at gevinstene ved bioprospektering kommer fellesskapet til gode ved bærekraftig bruk og å bidra til økt innovasjon og forskning i Norge. En hovedintensjon synes å være hvordan verdier skal tilbakeføres til fellesskapet. NEM diskuterte NENTs uttalelse med bakgrunn i et notat fra Lorem. Kommentarer basert på dette notatet ble oversendt NENT for inklusjon i en fellesuttalelse.

BS 11 Tilgjengeliggjøring av NEMs klagesaksvedtak på web

I dag presenteres NEMs klagesaksvedtak på etikkom.no, med tittel og konklusjon, listet etter publiseringsdato. http://www.etikkom.no/Vart-arbeid/Hva-gjor-vi/Vedtak-i-klagesaker/

Disse vedtakene gir presedens for REKs vurderinger og er sentrale for forvaltingspraksisen av helseforskningsloven. De er derfor av stor nytte for bl.a. REK, forskere og forvaltning. Måten vedtakene presenteres på, kan imidlertid gjøres mer brukervennlig.

Mulige grep for å oppnå dette kan være å kategorisere vedtakene ved hjelp av emneord, og gi brukeren mulighet til å sortere vedtakene etter for eksempel fagområde, forskningstype, om søknaden har fått avslag eller medhold, osv. Slik kan brukerne for eksempel sammenlikne vedtak i klagesaker innenfor samme tema.

Dette krever utvikling av nye og tilpasning av eksisterende web-funksjoner, samt utvikling av sidemaler.

Komiteen viser til tidligere henvendelser vedrørende behovet for tilgjengeliggjøring av klagesaksvedtakene. I 2011 strandet tilsvarende initiativ pga. manglende ressurser. Ansettelsen av en koordinator for NEM og REKs arbeid har nå muliggjort det faglige arbeidet som kreves for å etablere en indeksering og for oppdatering og vedlikehold av en klagesaksdatabase. NEM anser at en slik tilgjengeliggjøring er viktig, og direkte knyttet til NEMs kjernefunksjon og mandat. Komiteen vedtar at arbeidet skal prosjekteres og igangsettes når ressurser for IKT-arbeidet foreligger. Oppgaven blir satt som egen post i budsjettsøknaden for 2014.

BS12 All Trials Registered | All Results Reported

Nettsiden representerer et opprop for å bidra mot selektiv publisering/publikasjons bias. Det er svært alvorlig at prosjekter med manglende resultater, eller resultater som oppfattes som uønskede av forsker eller redaktør, i langt mindre grad blir publisert enn forskning som genererer ”ønskede” funn. Komiteen vedtar at den vil støtte oppropet.

Klagesaker

Prosjektgruppen bak søknaden om Food4me-studien har henvendt seg til UiO med kritikk av flere forhold vedrørende saksbehandling og vedtak fra REK. Komiteen tar informasjonen til etterretning.

Orienteringssaker

OS2 Innspill fra NEM og REK vedrørende bioteknologiloven

Komiteen har tidligere fått brevet til godkjenning.

OS3 Innspill fra NESH og NENT vedrørende bioteknologiloven

Komiteen tar brevet til etterretning.

OS4 Årsmelding fra REK

Komiteen tar årsmelding til orientering

OS5 Brev fra Bioteknologinemnda til HOD

Komiteen tar brevet til etterretning.

OS6 Utkast til brev vedrørende ettergodkjenning av prosjekter

Saksposten ble diskutert under referat fra forrige møte. Det sentrale budskapet er at REK skal behandle alle henvendelser om ettergodkjenning av forskningsprosjekter. REK skal da vurdere om årsaken til at det ikke er søkt om forhåndsgodkjenning (ihht hfl § 9) er forenlig med en ettervurdering, eller om søknaden skal avvises.

Presseklipp

Komiteen går igjennom forskningsetiske presseklipp fra tiden etter forrige møte og har en lengre diskusjon om forskningsprosjektet fra Rikshospitalet om normaltrykkshydrocephalus som nå granskes av Helsetilsynet.

Eventuelt

Ingen saker

Til stede: Dag Bruusgaard; Kristin Bjordal; Wenche Frogn Sellæg; Knut Dalen; Sigmund Simonsen; Kjersti Bakken; Alice Kjellevold; Patricia Melsom og Geir Lorem

Forfall: Åshild Slettebø, William Johnsen og Dag Undlien

Sekretariat: Jacob Hølen og Lise Ekern

Godkjenning av innkalling, habilitetsvurdering

Det var ingen merknader til innkallingen og ingen var inhabile.

Referat fra møtet 21.1.13

Godkjent med mindre endringer

Runde rundt bordet, hva har skjedd siden sist

Hølen informerer om ansettelsen av den nye koordinatorstillingen for kompetansebygging og kvalitetssikring av arbeidet i NEM/REK. Komiteen vektlegger at stillingen ikke må bli oppfattet som en fellesressurs for De nasjonale forskningsetiske komiteene, men først og fremst som en særstilling for NEM/REK.

Kjellevold informerer komiteen om en utvidelse av PhD programmet ved UIS der hun har fått innpass til mer undervisning om helseforskningsjuss.

Bakken har også lyktes med å få mer forskningsetikk på pensum ved UIT.

Bruusgaard, Dalen og Hølen ga komiteen et kort referat fra EFGCP konferansen og styremøtet i Brussel i januar: http://www.efgcp.be/

Ekern refererte fra komiteenes og NSDs fellesseminar om Internett-forskning i Bergen.

Simonsen opplyste komiteen om at han nå reviderer lovkommentarene til helseforskningsloven, og han vil gjerne ha innspill til arbeidet.

Behandlingssaker

BS 8 Høring om kjernejournal

Stortinget vedtok 22.juni 2012 at det skulle etableres en nasjonal kjernejournal hjemlet i en ny § 6d i Helseregisterloven. Den nasjonale kjernejournalen er i følge lovteksten et sentralt og virksomhetsovergripende helseregister som skal inneholde et begrenset sett relevante helseopplysninger som er nødvendige for å yte forsvarlig helsehjelp. Det er forslag til forskrifter om dette registeret som nå sendes på høring.

NEM valgte ikke å avgi noen høringsuttalelse da lovforslaget om endring i § 6 i helseregisterloven var ute på høring. Komiteen oppfattet den gang at forslaget hadde liten relevans for forskning siden det omhandlet et behandlingsrettet register der opplysninger samles inn og gjøres tilgjengelig for helsepersonell slik at de kan yte forsvarlig helsehjelp i en aktuell situasjon. NEM overså at departementet åpnet muligheten for at registeret kan benyttes til forskning. Komiteen beklager at den ikke uttalte seg i forrige runde.

Departement skrev i forslaget til lovendringen (Prop. 89L (2011-2012) pkt. 7 at det i høringsnotatet var gitt tydelig uttrykk for at et forbud mot bruk til medisinsk og helsefaglig forskning ikke fremstår som naturlig eller ønskelig. Det påpekes at forskning vanskelig vil kunne anføres å være uforenelig med kjernejournalens opprinnelige formål og departementet viser til EUs personverndirektiv (95/46/EF) punkt 29 hvor det presiseres at senere behandling av personopplysninger for historiske, statistiske eller vitenskapelige formål generelt ikke anses som uforenlig med de formål opplysningene tidligere er innsamlet for. Departementet viser videre til at det i høringsnotatet ble presisert at hensynet til forskning imidlertid ikke bør være styrende for innholdet eller lagringstiden i kjernejournalen. Departementet fremholder også at store datasett til langvarige prosjekter bør baseres på primærkilden. Departementet uttaler at forskning skal skje i henhold til gjeldende regelverk og peker på de relativt strenge krav som er nedfelt i helseforskningsloven, med samtykke som hovedregel og forhåndsvurdering i den regionale forskningsetiske komité for medisin og helsefag.

Under høringsrunden den gang og i forbindelse med behandling av lovforslaget i Stortinget fremkom det både faglig og politisk uenighet om hvorvidt disse opplysningene skulle gjøres tilgjengelige for forskning. Både Bioteknologinemnda, Datatilsynet og FFO gikk imot bruk av registeret til forskningsformål. Bioteknologinemnda mente registeret kun måtte benyttes til pasientbehandling for å sikre høy grad av oppslutning og gjennomførbarhet, Datatilsynet uttalte at bruk til forskningsformål var svært uheldig personvernmessig, mens FFO gikk sterkt imot slik bruk da de mente at det å utvide formålet ville kunne svekke tilliten og dermed tilslutningen til at det etableres en kjernejournal. Helsedirektoratet stilte seg kritisk og viste til forbudet mot bruk i forskning som gjelder opplysninger fra Reseptformidlerregisteret. SSB og sykehusapotekene i Midt-Norge HF støttet forslaget. SSB understreket betydningen av å kunne bruke kjernejournalen til statistikk, mens sykehusapotekene ikke begrunnet dette nærmere. Legeforeningen mente det var nødvendig at det ble gjort løpende vurderinger av hvilken nytteverdi kjernejournalen medfører i form av ulike forskningsprosjekter. Ingen andre avga uttalelse om dette spørsmålet.

Under behandling av lovproposisjonen i Stortinget (Innst. 348L 2011-2012) fikk departementets forslag medhold av regjeringspartiene i at det ikke ble innført noe forbud mot forskning på grunnlag av opplysningene i kjernejournalen og en samlet komité viste da til at departementet ville regulere dette i forskrift. (Innst. Side 18). NEM konstaterer at så ikke har skjedd.

Forslaget fremhever under formålsparagrafen at kjernejournalen sammenstiller vesentlige helseopplysninger om den registrerte og gjør opplysningene tilgjengelige for helsepersonell som trenger dem for å yte forsvarlig helsehjelp. Formålet er å øke pasientsikkerheten ved å bidra til rask og sikker tilgang til strukturert informasjon om pasienten.

NEMs vurdering

NEM finner det vanskelig å gi en fullstendig vurdering av forslaget før det foreligger tydeligere hva registeret faktisk vil inneholde. Hvilken kvalitet vil data ha og hvor fullstendige vil de være. NEM ønsker derfor å komme tilbake med ny vurdering når dette er nærmere avklart, men har følgende øvrige kommentarer.

Departementet skriver i høringsnotat at hjemmelsgrunnlaget for bruk til andre formål må vurderes. Departementet nevner ikke forskning spesielt i denne forbindelse. Samtidig har departementet allerede i premissene for lovproposisjonen som er sitert foran påpekt at «forskning vanskelig vil kunne anses å være uforenlig med kjernejournalens opprinnelige formål». Komiteen oppfatter dette som at departementet allerede har gitt sin vurdering av at de har hjemmel til å tillate kjernejournalens opplysninger til bruk for forskningsformål.

Det settes meget strenge vilkår til hvem som skal ha tilgang til opplysninger i kjernejournalen. Både når og over hvor lang tid det kan skje, med autoriseringsrutiner, kontroll og varsling til den registrerte. På denne bakgrunn er det overraskende at ikke forskeres tilgang til kjernejournalopplysningene i hele tatt omtales. Det kan se ut som om det her legges et stort ansvar på REK-ene og på registereieren, Helsedirektoratet.

Komiteen savner en vurdering av hvilken nytte opplysningene i et register som er opprettet utelukkende for behandlingsformål vil ha i forskningssammenheng, f.eks. i forhold til bruk av primærkildene. Legeforeningen påpeker nødvendigheten av en løpende evaluering av registerets nytteverdi i forhold til konkrete forskningsprosjekter. Komiteen deler dette synet, men er spørrende til om kvaliteten av data vil være tilfredsstillende. Bruken til forskningsformål reiser både etiske, praktiske og kvalitetsmessige problemstillinger som notatet ikke tar opp.

NEM anbefaler at man utviser forsiktighet ved bruk av kjernejournalregisteret til forskningsformål før et eventuelt regelverk foreligger. NEM savner en henvisning til helseforskningsloven § 35, som gir adgang til at helseopplysninger som er innsamlet i helsetjenesten kan brukes i forskning uten at det innhentes samtykke fra den enkelte. Komiteen er delt i synet på om bruk av kjernejournalopplysninger til forskning bør reguleres i forskrift eller om det er tilfredsstillende at REK og Helsedirektoratet regulerer bruken. Vi vil samtidig vektlegge at det er nødvendig at selve kjernejournalen blir gjenstand for kvalitetssikring og evaluering.

En samlet komité etterlyser en drøfting og avklaring av hvordan skal man forholde seg til forbudet mot forskning i Reseptformidlerregisteret og tillatelse i kjernejournalregisteret som inneholder opplysninger fra førstnevnte.

Komiteen savner en vurdering av om forskeres tilgang til kjernejournalen vil øke antallet av dem som reserverer seg mot at opplysninger om deres helsetilstand blir gjort tilgjengelig for behandlende helsepersonell. I så fall kunne dette vært løst hvis man åpnet for å stå i registeret, men gav anledning til reservasjon mot forskning.

BS 9 Møte med HUNT, Datatilsynet og NSD

Komiteen diskuterte dagsorden for kommende møte mellom HUNT, Datatilsynet, NSD, REK Midt og NEM. Tilbakeføring av data fra delstudier til hoveddatabasen i HUNT var hovedtema, og komiteen vil følge opp henvendelse om avklaring av forholdet med REK på sitt neste komitemøte.

BS10 Høring om bioprospektering og tradisjonell kunnskap. Henvendelse fra Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT)

NEM diskuterte saken i sammenheng med utkast til høringsuttalelse fra NENT. Høringsdokumentet fokuserer på at utnytting av genetisk materiale har potensial til å skape ringvirkninger av økonomisk og kunnskapsmessig betydning for Norge. Forskriftsforslaget ønsker å legge til rette for at gevinstene ved bioprospektering kommer fellesskapet til gode ved bærekraftig bruk og å bidra til økt innovasjon og forskning i Norge. En hovedintensjon synes å være hvordan verdier skal tilbakeføres til fellesskapet. NEM diskuterte NENTs uttalelse med bakgrunn i et notat fra Lorem. Kommentarer basert på dette notatet ble oversendt NENT for inklusjon i en fellesuttalelse.

BS 11 Tilgjengeliggjøring av NEMs klagesaksvedtak på web

I dag presenteres NEMs klagesaksvedtak på etikkom.no, med tittel og konklusjon, listet etter publiseringsdato. http://www.etikkom.no/Vart-arbeid/Hva-gjor-vi/Vedtak-i-klagesaker/

Disse vedtakene gir presedens for REKs vurderinger og er sentrale for forvaltingspraksisen av helseforskningsloven. De er derfor av stor nytte for bl.a. REK, forskere og forvaltning. Måten vedtakene presenteres på, kan imidlertid gjøres mer brukervennlig.

Mulige grep for å oppnå dette kan være å kategorisere vedtakene ved hjelp av emneord, og gi brukeren mulighet til å sortere vedtakene etter for eksempel fagområde, forskningstype, om søknaden har fått avslag eller medhold, osv. Slik kan brukerne for eksempel sammenlikne vedtak i klagesaker innenfor samme tema.

Dette krever utvikling av nye og tilpasning av eksisterende web-funksjoner, samt utvikling av sidemaler.

Komiteen viser til tidligere henvendelser vedrørende behovet for tilgjengeliggjøring av klagesaksvedtakene. I 2011 strandet tilsvarende initiativ pga. manglende ressurser. Ansettelsen av en koordinator for NEM og REKs arbeid har nå muliggjort det faglige arbeidet som kreves for å etablere en indeksering og for oppdatering og vedlikehold av en klagesaksdatabase. NEM anser at en slik tilgjengeliggjøring er viktig, og direkte knyttet til NEMs kjernefunksjon og mandat. Komiteen vedtar at arbeidet skal prosjekteres og igangsettes når ressurser for IKT-arbeidet foreligger. Oppgaven blir satt som egen post i budsjettsøknaden for 2014.

BS12 All Trials Registered | All Results Reported

Nettsiden representerer et opprop for å bidra mot selektiv publisering/publikasjons bias. Det er svært alvorlig at prosjekter med manglende resultater, eller resultater som oppfattes som uønskede av forsker eller redaktør, i langt mindre grad blir publisert enn forskning som genererer ”ønskede” funn. Komiteen vedtar at den vil støtte oppropet.

Klagesaker

Prosjektgruppen bak søknaden om Food4me-studien har henvendt seg til UiO med kritikk av flere forhold vedrørende saksbehandling og vedtak fra REK. Komiteen tar informasjonen til etterretning.

Orienteringssaker

OS2 Innspill fra NEM og REK vedrørende bioteknologiloven

Komiteen har tidligere fått brevet til godkjenning.

OS3 Innspill fra NESH og NENT vedrørende bioteknologiloven

Komiteen tar brevet til etterretning.

OS4 Årsmelding fra REK

Komiteen tar årsmelding til orientering

OS5 Brev fra Bioteknologinemnda til HOD

Komiteen tar brevet til etterretning.

OS6 Utkast til brev vedrørende ettergodkjenning av prosjekter

Saksposten ble diskutert under referat fra forrige møte. Det sentrale budskapet er at REK skal behandle alle henvendelser om ettergodkjenning av forskningsprosjekter. REK skal da vurdere om årsaken til at det ikke er søkt om forhåndsgodkjenning (ihht hfl § 9) er forenlig med en ettervurdering, eller om søknaden skal avvises.

Presseklipp

Komiteen går igjennom forskningsetiske presseklipp fra tiden etter forrige møte og har en lengre diskusjon om forskningsprosjektet fra Rikshospitalet om normaltrykkshydrocephalus som nå granskes av Helsetilsynet.

Eventuelt

Ingen saker