Ferdig utfylt skjema, samt vedlegg, sendes til post@etikkom.no Husk å legge ved både prosjektbeskrivelse (13) og egenvurdering av etiske spørsmål (12).

Skjelettutvalget møtes fire ganger i året, og behandler da innsendte saker. Vi oppfordrer forskere til å ta kontakt med oss (lene.os.johannessen@etikkom.no) på et tidlig stadium i prosjektet for å høre hvordan de bør gå frem. Utvalget vil som regel be om å få tilsendt en henvendelse med skjema og vedlegg tre uker før neste møte. Noen saker kan imidlertid behandles på e-post utenom de ordinære møtene. Dette avhenger av prosjektet og henvendelsen.

Utvalget oppfordrer forskere til å søke institusjonen hvor materialet er magasinert samtidig som de sender en henvendelse til oss. Forskere som skal søke om ekstern finansiering, oppfordres å henvende seg til utvalget i særlig god tid, slik at de kan få en forskningsetisk vurdering før en søknad skal sendes inn.

Trenger du hjelp eller har spørsmål spørsmål i forbindelse med utfylling av skjemaet? Ta gjerne kontakt med Ingrid S. Torp (webredaktør), tlf: 23 31 83 07, ingrid.torp@etikkom.no

(1) Prosjekttittel:

Tittelen som benyttes henvendelsen til utvalget skal være identisk med den offisielle tittelen på prosjektet.
Tilbake til toppen

(3) Henvender:

Den som oppføres som henvender, skal ha det overordnede ansvaret for den praktiske gjennomføringen av forskningsprosjektet. Ved studentprosjekter skal veileder føres opp som prosjektleder. I slike tilfeller må det imidlertid fremgå hvem som skal gjennomføre prosjektet.

Tilbake til toppen

(7) Formål med prosjektet

Punktet skal gi utvalget en kortfattet beskrivelse av prosjektets hensikt og problemstillinger. Redegjørelsen bør gis i en slik språkform at den også kan forstås av personer som ikke har samme faglige bakgrunn som søkeren. Det er ikke tilstrekkelig å vise til vedlegg, som for eksempel prosjektbeskrivelse.
Maks 1500 tegn

Tilbake til toppen

(8) Metode

Gi en kort redegjørelse av metode. Oppgi litteraturhenvisninger.

Tilbake til toppen

(9) Beskrivelse av forskningsmaterialet

Det er av betydning hvorvidt materialet allerede er innsamlet eller om det skal samles inn. Søkere som ikke er tilknyttet et av universitetsmuseene, må være oppmerksom på at dersom prosjektet krever utgravning av skjelettmateriale, gjelder helt spesielle formelle regler for saksgang. Norske graver eldre enn 1537 og samiske graver eldre enn 100 år er automatisk fredet etter lov om kulturminner av 1978 (kulturminneloven). For å foreta utgravning av slikt materiale kreves det derfor søknad til de rette myndigheter om dispensasjon fra kulturminneloven. For graver som er yngre enn 40 år, gjelder gravferdsloven.

En søknad om dispensasjon må stiles til regional forvaltningsmyndighet, dvs. den aktuelle fylkeskommunen eller Sametinget, og også gå i kopi til det aktuelle arkeologiske forvaltningsmuseum (universitetsmuseum), avhengig av hvor i landet utgravningen skal foregå. Regional forvaltningsmyndighet vil oversende søknaden til Riksantikvaren med en tilråding om det skal gis dispensasjon eller ikke, mens universitetsmuseet vil gi Riksantikvaren en faglig tilråding. Selve dispensasjonsvedtaket må imidlertid fattes av Riksantikvaren. Utgravning kan ikke iverksettes uten slik dispensasjon.

I slike saker bør prosjektet normalt henvende seg til utvalget for en etisk vurdering og uttalelse før saken behandles av regional forvaltning, universitetsmuseum og Riksantikvaren. Forvaltningsmyndighetene ønsker å ha alle relevante opplysninger tilgjengelig når de avgir sine tilrådinger eller fatter vedtak. Hvis det ikke foreligger en uttalelse fra Skjelettutvalget, kan derfor saken bli forsinket fordi forvaltningsmyndigheten(e) normalt må oversende saken til Skjelettutvalget for uttalelse.

I prinsippet er det kun arkeologer som kan foreta utgravninger. Søkere bør være oppmerksom på at det kreves svært gode grunner for å få dispensasjon for utgravning av automatisk fredete graver, og at det derfor må godtgjøres hvorfor prosjektet evt. er avhengig av slik utgravning. 

Tilbake til toppen

 

(10) Gjør rede for hva som skal skje med materialet ved prosjektslutt

 Ethvert materiale som tas ut av en samling, men som ikke destrueres i løpet av undersøkelsene, skal tilbakeføres til museet eller samlingen.

Tilbake til toppen

(11) Godkjenning fra andre instanser

 Generelt for prosjekter som anvender skjelettmateriale

Forhold som gjelder innsamling og bruk av humant skjelettmateriale er i hovedsak regulert gjennom lov- og regelverk, som for eksempel kuturminneloven og International Council of Museums (ICOMs) etiske regelverk (http://www.icom-norway.org/).

Kulturminneloven beskytter alle arkeologiske funn av graver og menneskelige levninger som er eldre enn reformasjonen i 1537 og samiske funn som er eldre enn 100 år. Gravferdsloven beskytter graver og levninger som er yngre enn 40 år. De arkeologiske forvaltningsmuseene og Avdeling for anatomi, UiO, har forvaltningsansvaret for utgravet humant skjelettmateriale. Det betyr at alle henvendelser om forskning på utgravet humant skjelettmateriale bør følges av en skriftlig tillatelse til bruk fra disse institusjonene.

Samisk skjelettmaterialeGammeNord-Sverige

For samiske kulturminner som oppbevares ved Avdeling for anatomi, UiO, gjelder en særskilt avtale mellom UiO og Sametinget som gir Sametinget råderett over det samiske skjelettmaterialet og all forskning som ønskes foretatt på dette (jf § 6 i Lønningsutvalgets ”Innstilling om bruk og forvaltning av skjelettmateriale ved Anatomisk institutt (De Schreinerske samlinger)”. Innstillingen ligger til grunn for midlertidige retningslinjer, vedtatt av Det akademiske kollegium ved Universitetet i Oslo, 7. september 1999). I saker som gjelder dette materialet skal henvender be om en etisk vurdering av Skjelettutvalget og få utvalgets uttalelse før saken går videre til Sametinget.

Medisinsk eller helsefaglig forskning

Dersom skjelettmaterialet skal brukes til forskning hvor formålet er av medisinsk eller helsemessig karakter, faller det innenfor biobanklovens bestemmelser. I slike tilfeller må det opprettes en forskningsbiobank, og prosjektet skal være godkjent av en regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK). Se helseforskning.etikkom.no for flere opplysninger. Det er opp til Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM) å avgjøre om prosjekter som faller inn under biobanklovens bestemmelser, og dermed under REKs mandat, også skal godkjennes av Skjelettutvalget. Andre forskningsprosjekter som skal anvende skjelettmateriale faller i utgangspunktet utenfor biobanklovens bestemmelser. Helsedirektoratet har fortolkningsansvar for biobankloven og bør kontaktes ved tvil.

Bruk av personopplysninger

Dersom forskningen også omfatter bruk av personopplysninger eller helseopplysninger må forskningsprosjektene også oppfylle relevante krav til godkjenning, konsesjon etc., som følger av annet regelverk, som for eksempel personopplysningsloven og helseregisterloven.

Tilbake til toppen

 (12) Gjør rede for etiske problemstillinger prosjektet reiser 

 (lastes opp som eget vedlegg til slutt)

Henvender må legger særlig vekt på dette punktet da en slik egenvurdering er en vesentlig del av grunnlaget for utvalgets vurderinger. Henvender skal selv drøfte de spesielle etiske problemstillinger prosjektet reiser.

Hensyn til levninger og etterkommere

Behandling av menneskelige levninger krever en etisk tilnærming gjennom hele forskningsprosessen. Menneskelige levninger skal behandles med respekt. Det kan være ulike syn på hva dette konkret betyr, avhengig av kulturell, religiøs eller etnisk tilhørighet. Forskeren har plikt til å gjøre seg kjent med, og ta rimelig hensyn til, slike forhold så langt det er naturlig i forskningsprosjektet. 

Det er en etisk relevant forskjell mellom eldre og yngre levninger og mellom levninger med ukjent identitet og levninger hvis identitet er kjent. Bruk av eldre levninger reiser som hovedregel færre etiske problemer enn bruk av yngre levninger.

Materiale fra nyere tid reiser særlige etiske problemstillinger fordi slikt materiale er eller kan være personidentifiserbart. Forskning på materiale fra nyere tid kan lettere krenke allmennhetens oppfatninger om behandling av døde mennesker, så vel som deres etterkommere. Levninger fra nyere tid bør behandles i henhold til krav om konfidensialitet. Konfidensialitetskravet tilsier at forskeren må hindre bruk og formidling av informasjon som kan skade ettermælet til enkeltpersonene det forskes på. Forskningsmaterialet må vanligvis anonymiseres, og det stilles strenge krav til hvordan lister med navn eller andre opplysninger som gjør det mulig å identifisere enkeltpersoner oppbevares og tilintetgjøres (jf. Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi, punkt 14).

Ved forskning på levninger hvis identitet er kjent, vil respekt for individ og befolkningsgrupper tilsi at krav om samtykke får særlig vekt. En bør langt på vei forsøke å oppspore eventuelle etterkommere eller slektninger som kan bidra til beslutninger angående forskning på levningene og den videre disposisjon av materialet. Forskeren bør i størst mulig grad ta hensyn til krav fra etterkommere eller befolkningsgrupper som har tilhørighet til levningene (jf. punkt 7 i mandatet til Skjelettutvalget). Religiøs og etnisk tilhørighet bør vurderes og tas hensyn til. Det kan være store forskjeller mellom religiøse og etniske grupper når det gjelder synet på døde legemer.

Hensyn til grupperKatakomber i  Uzunjaburch, Tyrkia

Forskning på levninger fra andre kulturer krever kunnskap om og respekt for disse (jf.Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi, punkt 25). Kravet til samtykke må kombineres med kunnskap om og respekt for regionale og lokale tradisjoner og etablerte autoritetsforhold. Der forskning på menneskelige levinger er utgangspunktet, stilles det derfor store krav til problematisering, planlegging, dialog og gjennomføring av prosjekter. Medbestemmelse eller kontroll kan skape konflikter i forhold til forskningens krav om kvalitet og uavhengighet (jf. Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi, punkt 25). I slike tilfeller bør det åpnes opp for en avveining, der også andre hensyn må vurderes. 
 
Menneskelige levninger er ikke et verdinøytralt materiale. Forskere eller forskerfellesskapets egne ideer og verdisyn om respekt for menneskelige levninger er kontekstavhengige. Vitenskapelige begreper og begrepsbruk er dynamiske. Resultater fra forskning på menneskelige levninger kan derfor lett bli formidlet gjennom et språk som kan gi utsatte grupper (religiøse eller slektsbaserte), minoriteter og urfolk urimelige belastninger. Ved forskning på menneskelige levninger som kan relateres til utsatte befolkningsgrupper, minoriteter eller urfolk, bør man være særlig varsom med å operere med inndelinger eller betegnelser som gir grunnlag for urimelig generalisering. Forskeren skal unngå å bidra til nedvurdering av mennesker fra tidligere historiske epoker som gir grunnlag for urimelig generalisering og som i praksis stiller spørsmål ved utsatte folks, minoriteters og urfolks kulturelle verdighet.  

Materialets oppkomst

Forskning på menneskelige levninger kan oppleves særlig krenkende av etterkommere eller andre som kan relateres til levningene dersom innsamlingen av levningene har foregått på en uetisk måte. Dersom det er rimelig grunn til å anta at materialet er tilegnet på uetisk vis, skal forskningen derfor underlegges en skjerpet vurdering (jf. mandatet til Skjelettutvalget, punkt 7).” Forskere og forskningsinstitusjoner bør utvise aktsomhet og ikke i forskningsøyemed tilegne seg kulturminner som ikke har klarlagt, eller har omstridt, opprinnelses- og eierhistorie (proveniens)” (jf. Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi, punkt 24).

Destruksjon

Uavhengig av levningenes alder og identitet kan det være etisk betenkelig å bruke levninger i forskning hvis forskningsmetoden innebærer destruksjon av materialet. Forskning som ødelegger, eventuelt omformer skjelettmateriale, umuliggjør eller reduserer muligheten for fremtidig forskning på materialet. Dette reiser etiske problemstillinger. Ivaretakelse av menneskelige levninger må derfor skje med henblikk på fremtidig forskning (jf. Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi, punkt 24). Risiko for skade på materialet må avveies mot den potensielle kunnskapen forskningen vil gi.

Følgende spørsmål bør reises i en etisk vurdering av ødeleggelse av skjelettmateriale: (a) Er metoden som skal benyttes den som gir minst mulig skade på materialet? Dersom formålet med studien kan oppfylles med teknikker som ikke innebærer destruksjon av materialet, eller mindre skade, bør slike velges. (b) Er det en rimelig mulighet for at prosjektet skal lykkes? Det må sannsynliggjøres at studien vil gi verdifull kunnskap. (c) Hvor sjeldent er materialet? Dersom materialet er svært sjeldent, stilles det særlige krav til prosjektets verdi og til oppfyllelsen av a) og b).

Tilbake til toppen

(13) Prosjektbeskrivelse med fremdriftsplan

Dette skal lastes opp som eget vedlegg til slutt.

Tilbake til toppen

 

Gravhaug fra vikingtiden, Danmark