Oppsummering av møtet i koordineringsgruppa 28. september 2012

Sted: Litteraturhuset, Wergelandsveien 29, møterom Amalie Skram

Agenda, oppsummering som pdf.

Til stede:

  • Knut-Inge Klepp, divisjonsdirektør Folkehelse, Helsedirektoratet (møteleder, presenterte oppdraget og mandatet)
  • Nils Olav Refsdal, koordinator for 22. juli-forsking, Forskingsetiske komiteer (FEK) (presenterte pågående forskningsaktiviteter)
  • Øyvind Ødegård, leder publikumsavdelingen i Riksarkivet (presenterte Riksarkivets materiale)
  • Inger Elise Birkeland, direktør Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) (presenterte NKVTS’ forskningsprogram)
  • Iren Johnsen, Senter for krisepsykologi (for Kari Dyregrov)
  • Kjersti Alsaker, Høgskolen i Bergen
  • Gro Helgesen, Norges forskningsråd
  • Trond Hatling, Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid
  • John Hestnes, leder i Støttegruppa i Regjeringskvartalet
  • Beate Vatndal, Nasjonal støttegruppe
  • Jan Kåre Hummelvoll, Høgskolen i Hedmark
  • Anne Husebekk, Universitetet i Tromsø, representerer universitetene
  • Randi Reinertsen, SINTEF, representerer instituttsektoren
  • Annika Melinder, Universitetet i Oslo, representerer universitetene
  • Ragnhild Ørstavik, Folkehelseinstituttet
  • Øivind Ekeberg, Oslo Universitetssykehus (for Wenche Reed)
  • Jogeir Sognnæs, leder av PPT, Fjell kommune. Representerer KS
  • Anita Lyngstadaas, forskningskoordinator i Helsedirektoratet
  • Bjørn Rishovd Rund, Vestre Viken HF
  • Øystein Krüger, Helse Sør-øst RHF (fra 13:30)

Observatører:

  • Helene Ingierd, sekretariatsleder Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT)
  • Jacob Hølen, sekretariatsleder Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM)
  • Hallvard Fossheim, sekretariatsleder Den nasjonale forskningsetiske komité for humaniora og samfunnsfag (NESH)

Forfall:

  • Knut Hermstad, St. Olavs hospital, representerer helseforetakene

1. Presentasjon av oppdraget

Ved Knut-Inge Klepp, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet. (Presentasjon)

Knut-Inge Klepp presenterte mandatet til gruppa. Han understreka at hovedmålsetningen er å ivareta hensynet til de berørte, og arbeide for å fremme etisk forsvarlig forskning overfor målgruppa. Gruppa skal forhindre overlappende forskning, sikre god, etisk forskning og koordinering av tilgjengelige data. Gruppa skal også overvåke belastningen som informantgruppa utsettes for.

Det ble stilt spørsmål om forskjellen mellom koordineringen av forskningen som skal foregå i denne gruppa, og de prosjektene som skal forhåndsgodkjennes av Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) og NEM. Fra Helsedirektoratet og FEK ble det svart at gruppa skal skape en overordnet koordinering og oversikt over forskningsprosjekter. REK vurderer alle de medisinske og helsefaglige prosjektene, men ser ikke prosjektene som faller utenfor helseforskningsloven. Koordineringsgruppa vil kunne få en totaloversikt over alle forskningsprosjekter, som kan være en stor verdi både for REK, NSD og personvernombudene ved institusjonene.

Det ble også stilt spørsmål ved hva slags myndighet gruppa har. Dersom gruppa skal gi råd, hvem gir den råd til? Helsedirektoratet svarte at gruppa ikke har myndighet til å gå inn og stoppe prosjekter. Gruppas medlemmer skal formidle tilrådinger til sine institusjoner. Koordinatoren, som sitter i FEK, vil også ha dialog med sekretariatene i REK om prosjektene som behandles der, og vil kunne informere REK om belastninga på aktuelle grupper.

Klepp understreket at det er meningen at gruppa skal være en arena for diskusjon og for involvering av de berørte i forskningen. Når det gjelder hvilke saker som tas opp og hvordan de behandles bør vi derfor ha en åpen tilnærming.

2. Hvilke prosjekter er i gang? En oversikt over porteføljen

Ved Nils Olav Refsdal, koordinator for 22. juli-forskning, Forskningsetiske komiteer.

Refsdal ga en oversikt over hvordan tretti små og store forskningsprosjektene som er i gang fordeler seg når det gjelder faglig innretning og hvem som inngår som respondenter. Prosjekter innenfor medisin og psykologi/psykisk helse dominerer foreløpig bildet. Refsdal forventer flere prosjekter innenfor samfunnsvitenskap og rettsvitenskap i tiden framover. I ti pågående prosjekter brukes medisinske data fra de som ble skadet 22. juli, og i minst åtte innhentes det nye data fra de berørte, gjennom survey, intervju eller medisinske undersøkelser. Så langt er det de overlevende fra Utøya som deltar i flest prosjekter, samtidig som de er de mest sårbare, gitt deres alder og grusomheten i det de opplevde.

Refsdal understreket hvor viktig det er at gruppa klarer å legge til rette for at samarbeid om datainnsamling og deling av data skal gå så smidig som mulig. Slik deling må gjøres på en måte som ikke oppleves som undergravende, og som ikke forhindrer kvalitetssikring, analyse, bruk og publisering. Videre oppfordret Refsdal forskningsmiljøene til å bidra til formidling ut over sin egen fagkrets og til offentligheten.

FEK presenterte nettsidene, som inneholder en oversikt over de pågående prosjektene. Neste steg er å legge ut oversikter over publiserte artikler og bøker. Målsetningen er å gjøre nettsidene til en ressurs på alt som har med 22. juli-forskning å gjøre. FEK orienterte om mulighetene for presseklipp. Gruppa bes gi tilbakemelding om man ønsker dette tilsendt periodisk eller fortløpende, på e-post eller på nettsiden.

Ekeberg kommenterte at prosjektet om de som ble behandlet ved Legevakten kom til fordi man oppdaget at man hadde glemt en gruppe. Det har vært svært oppmerksomhet om de som gikk forbi på gaten, og de som oppholdt seg i området. Bør det også være en oppgave for gruppa spørre seg: har vi fått med oss alle? Hestnes støttet dette, basert på erfaringen om at mange som ble rammet i Regjeringskvartalet og som ikke er departementsansatte har falt utenfor oppfølgingstiltak og støtteordninger.

Det ble spurt om gruppa har kontakt med andre land hvor man har hatt lignende koordineringsfunksjoner. Refsdal svarte at han har vurdert å kontakte finske myndigheter om deres erfaringer med forskning i forbindelse med skolemassakrene i Finland. Birkeland opplyste at NKVTS har et bredt internasjonalt kontaktnett på forskersiden.

3. Hva er de forskningsetiske komiteene og hvordan kan de bruks av forskere og dem det forskes på?

Ved sekretariatslederne Hallvard Fossheim (NESH), Jacob Hølen (NEM) og Helene Ingierd (NENT), Forskningsetiske komiteer. (Presentasjon)

Ingierd ga en kort presentasjon av komitésystemet i Norge. Norge har vært et foregangsland for organisering av slike komiteer. Komiteene er selvstendige og uavhengige, og sekretariatslederne innehar både faglige og administrative stillinger.

Fossheim: Komiteenes arbeid er å være i dialog med forskere om konkrete prosjekter. Forskere som ønsker å diskutere forskningsetiske problemstillinger knyttet til sine prosjekter kan få råd, enten i direkte dialog med sekretariatsleder, eller gjennom behandling i komiteene. Rådene komiteene gir er ikke bindende. Komiteene er bredt sammensatte for å dekke over alle fagfelt og sekretariatslederne har en åpen kommunikasjon seg i mellom, og utveksler erfaringer og informasjon. Sekretariatsledernes rolle i denne sammenhengen er å bidra med råd og innspill til koordineringsgruppa.

Hølen: Sekretariatsledernes kan forhåpentlig være en ressurs, både når det gjelder forskningsetiske spørsmål og når det gjelder forvaltning og lovgivning. Som sekretariatsleder for NEM kan Hølen bidra med generelle og prinsipielle råd, men kan ikke gå inn i enkeltsaker, som kan gjøre han inhabil i NEM-saker.

Innføringen av helseforskningsloven innebar en ansvarliggjøring av institusjonene. Alle har nå en forskningsansvarlig. Denne har ansvar for å følge opp at de enkelte forskningsprosjektene følger vilkårene gitt av REK eller andre. Denne gruppa har en misjon ved å ha en total oversikt, fra planleggingsstadiet, til forskningsresultatene. Tanken er ikke å skape et nytt hinder for forskerne, men å legge til rette for best mulig forskning på forsvarlig vis.

4. Om datamaterialet hos Riksarkivet

Ved Øyvind Ødegård, avd.dir., Riksarkivets publikumsavdeling (Presentasjon)

Riksarkivet får daglig forespørsel fra forskere som ønsker tilgang til sitt materiale. Når det gjelder 22. juli-forskning, er det særlig minnematerialet som er etterspurt. (Materialet fra regjeringskvartalet er ikke tilgjengelig for innsyn). I noen sammenhenger kan det være aktuelt å hente inn samtykke fra berørte. Dette vil vi trenge bistand til. For eksempel vil vi trenge hjelp til å utarbeide formuleringer om hvordan forskere skal forholde seg til berørte i forbindelse med bruk av arkivmaterialet.

Refsdal kommenterte at en del av dette materialet vil kunne benyttes uten å innhente samtykke, og vil kunne erstatte surveys eller intervjuer med de berørte. 22. juli-kommisjonens surveyundersøkelse ble på grunn av tidspress ikke analysert så dyptgående, så dette kan være et godt datamateriale for videre forskning. Det samme gjelder en del materiale fra rettssaken. Får vi til noen gode regler for samtykke når det gjelder bruk, kan dette bidra til å hindre unødvendige henvendelser til de berørte.

Representantene fra støttegruppa kommenterte at flere grupper har meldt at de er lei av spørreundersøkelser, så det er positivt at dette materialet kan gjenbrukes. Det er ikke lett å skille mellom hva som er en spørreundersøkelse og hva som er forskning. Både NKVTS, politiet, AUF, Arbeiderpartiet og kommunene har henvendt seg til de som var på Utøya, og ungdommene klarer ikke nødvendigvis å skille mellom hva som er hva.

5. NKVTS’ forskningsprogram og datamaterialet fra det

Ved Inger Elise Birkeland, NKVTS. (Presentasjon)

NKVTS har vært rådgivere om utforming av et forskningsprogram som baserer seg på programmet fra Tsunamikatastrofen. NKVTS leder selv tre prosjekter: Utøya, Regjeringskvartalet og befolkningen. I tillegg var NKVTS rådgivere for myndighetene rundt tiltak rettet mot de ulike gruppene av berørte, og var også tilstede under markeringene på ettårsdagen 22. juli i år.

For Utøya-prosjektet ble første runde med datainnsamling (personlige intervjuer) gjort av lokalt og regionalt helsepersonell høsten 2011. Andre runde gjøres i høst. Det er utarbeidet en metodebok for datainnsamlingene. Det store arbeidet med å samle inn datamateriale har vært krevende for NKVTS det siste året, og analysekapasiteten har vært begrenset. NKVTS innhenter samtykke til sine forskningsprosjekter, og andre forskere som vil bruke materialet, må hente inn tillatelser fra REK og nytt samtykke.

Et prosjekt om de etterlatte gjennomføres av Senter for krisepsykologi. Forslaget om en studie av den kommunale hjelpeinstansen er per i dag ikke gjennomført. NKVTS stilte spørsmål ved om de var rett instans til å forske på kommuneoppfølgingen av berørte fra Utøya, men de har informasjon om de berørte sine opplevelser av denne oppfølgingen i sitt datamaterialet.

Ekeberg supplerte med informasjon om prosjektet som er rettet inn mot innsatspersonellet.

Det ble stilt spørsmål om planer om å involvere andre forskningsmiljøer i arbeidet. Birkeland svarte at det har det ikke vært kapasitet hos NKVTS til å være offensive så langt. De har dialog med miljøer som henvender seg, og vil ha større kapasitet til samarbeid etter at datainnsamlingen er foretatt.

Flere aktører ønsket å vite hvordan NKVTS i praksis så for seg en deling av datamaterialet, og når det kunne skje. Birkeland svarte at per i dag var det ikke kapasitet til å legge noen detaljert plan for dette, siden man sto midt oppe i innsamlingsfasen, og ba om forståelse for det. Til dette tok flere til orde for å øke kapasiteten til NKVTS, slik at de kan arbeide med datamaterialet.

Jacob Hølen trakk en parallell mellom datamaterialet som ulike aktører samler inn knyttet til 22. juli og Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT). I HUNT samler flere institusjoner inn data til et felles prosjekt, en felles databank og biobank. Her har datainnsamler en eksklusiv rett til dataene i en begrenset periode. Man samler også inn informasjon om hvordan data er samlet inn, hvilke godkjenninger som er gitt med videre.

Det kan være lurt å få på plass godkjenninger som ligger ut over det enkelte forskningsprosjekt, slik at det er mulig å oppbevare dataene ut over normalt godkjent oppbevaringstid. Gruppa bør diskutere om det er hensiktsmessig å hente inn brede samtykker. Brede samtykker kan bidra til å minske antall henvendelser til deltakerne. En mer utvidet datafil vil kreve bred konsesjon til datamaterialet, men kan gi bedre forutsetninger for bruken av data på sikt.

Representanter for støttegruppa støttet tanken om bredere samtykker, slik at man slipper mange henvendelser fra forskere som ønsker å bruke dataene på nye måter.

Det kom forslag om at FEK utarbeider en passus i informasjonsskriv i prosjekter om 22. juli, hvor koordineringsfunksjonen presenteres, og det opplyses at man kan kontakte FEK.

6. Vegen videre:

Oppfølgingspunkter:

  • Medlemmene orienterer sine respektive institusjoner om møtet og diskusjonene.
  • FEK formidler fra møtet på sine nettsider.
  • FEK vurderer innspillet om passus i informasjonsskriv.
  • Gruppas medlemmer oppfordres til å komme med innspill til tema for neste møte.
  • Medlemmene oppfordres til å komme med forslag til et eventuelt åpent seminar formiddagen 19. desember.
  • Riksarkivet ber NESH om råd til innhenting av samtykke.

Neste møte:

Onsdag 19. desember 2012 1200-1530 (med mulig åpent fagseminar på formiddagen).

Forslag til møtetidspunkt 2013: medio mars (palmesøndag er 24. mars), primo juni, medio september, medio desember.