Siri Thoresen, Helene Flood Aakvaag, Tore Wentzel-Larsen, Grete Dyb og Ole Kristian Hjemdal

Forfatterne arbeider ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP Øst og Sør) og medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo.

Sammendrag:

Bakgrunn: Terrorisme kan skape frykt og stressreaksjoner, ikke bare hos direkte ofre for terrorhandlingene, men også i den allmenne befolkningen.

Mål: Denne studien undersøker emosjonelle responser i den norske befolkningen etter terrorhandlingene 22. juli 2011. Våre hypoteser var at befolkningen i Oslo ville rapportere høyere nivå av fryktresponser sammenlignet med resten av landet, og at nærhet til terrorhandlingene ville være assosiert med tidlige emosjonelle responser og senere posttraumatiske stressreaksjoner.

Metode: Representative utvalg ble trukket fra Folkeregisteret. Telefonintervjuer ble gjennomført 4-5 måneder etter terrorangrepet. Responsraten for Oslo-utvalget (N = 465) var 24% av totalutvalget, and 43% av de man faktisk fikk tak i og fikk invitert til å delta. Tilsvarende tall for utvalget utenfor Oslo (N = 716) var 19% og 30%.

Resultater: Våre resultater viste sterke umiddelbare emosjonelle responser, spesielt tristhet og en følelse av uvirkelighet, både i og utenfor Oslo. Skvettenhet og andre fryktreaksjoner var signifikant høyere blant Osloboere. Opplevelsen av personlig risiko var lav 4—5 måneder etter terroren. Likevel var det en betydelig minoritet som rapporterte å følge seg mindre trygge enn før. Geografisk og psykologisk nærhet til terroren var assosiert med tidlige emosjonelle responser. Psykologisk nærhet var også signifikant assosiert med post- traumatiske stressreaksjoner. Umiddelbare emosjonelle responser, reaksjoner første uka, og skvettenhet første uka var unikt og signifikant assosiert med post-traumatiske stressreaksjoner. Post-traumatiske stressreaksjoner var forhøyet blant etniske minoriteter.

Konklusjoner: Terrorangrepene ser ut til å ha hatt en betydelig effekt på den norske befolkningen, ved å skape tristhet og utrygghet, i hvert fall på kort sikt. Nærhet til terrorhandlingene var sterkt assosiert med tidlige reaksjoner, og tidlige reaksjoner var igjen relatert til senere post-traumatiske stressreaksjoner. Våre resultater tyder på at psykologisk nærhet var sterkere assosiert med post-traumatiske reaksjoner enn geografisk nærhet. Resultatene understreker også at det er viktig for framtidig forskning å måle flere ulike aspekter av tidlige reaksjoner.

Artikkelen kan lastes ned fra tidsskriftets nettsider her

Omtale av studien på norsk her

Referanse: Thoresen, S. et al.: The day Norway cried: Proximity and distress in Norwegian citizens following the 22nd July 2011 terrorist attacks in Oslo and on Utøya Island, European Journal of Psychotraumatology 2012, 3: 19709