Norden

Utover USA har de nordiske landene vært tidlig ute med å etablere nasjonale ordninger for håndtering av vitenskapelig uredelighet - i første rekke innen medisin- og helseforskning.

Det gjaldt også i Norge hvor ”Det nasjonale utvalg for vurdering av uredelighet i helsefaglig forskning”  ble opprettet av Forskningsrådet i 1994. Utvalget sluttet med å behandle saker i 2001 i påvente av en ny nasjonal ordning som dekket all forskning. I 2007 ble Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning (Granskingsutvalget) opprettet. Utvalget er opprettet i henhold til lov om behandling av etikk og redelighet i forskning.

Danmark

Utvalgene vedrørende Videnskabelig Uredelighed (UVVU) behandler saker om uredelighet i forskning. En sak reises ved anmeldelse. Man kan også anmode om å få en sak behandlet for å bli renvasket for mistanke.

Det første utvalget ble, som forsøk, opprettet av det medisinske forskningsråd på begynnelsen av 90-tallet. I 1999 ble det innført en fast ordning med tre selvstendige fagoppdelte utvalg med en felles leder som er dommer. Ordningen er (som i Norge) lovfestet.

Vitenskapelig uredelighet er i den siste bekjentgjørelse om UVVU beskrevet som forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd på god vitenskabelig praksis, som er begått forsettlig eller grovt uaktsom ved planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskningsmessige resultater.

Det nevnes i det lovforberedende arbeidet at den reviderte definisjon legger seg opp mot den tilsvarende norske.

Bekjentgjørelsen nevner en rekke forhold som kan falle inn under definisjonen og inneholder i tillegg en rekke betingelser for at en sak kan behandles. Dette, og definisjonen av uredelighet, har endret seg over tid bl.a. som konsekvens av offentlig debatterte enkeltsaker som for eksempel den såkalte Lomborg-saken.

Hver av de tre utvalgene består av en leder og seks medlemmer. Medlemmene er anerkjente forskere som er utnevnt av vitenskapsministeren etter høring av Det Frie Forskningsråd. Overordnet leder, som er felles for utvalgene, er landsdommer og utpekt av vitenskapsministeren. Forskningsstyrelsen har sekretariatsansvar for UVVU.

UVVU behandler i gjennomsnitt omkring 10 saker i året. Langt de fleste ender med at det ikke konstateres vitenskapelig uredelighet, men i noen tilfeller dog brudd på god vitenskapelig praksis.

UVVU utgir en anonymisert årsberetning på dansk og engelsk.

Noen saker behandles direkte av universitetene etc. Lokale institusjoner har ingen plikt til å rapportere saker til UVVU.

UVVU er ikke tenkt som klageinstans i forhold til lokale organers avgjørelser.

Forebyggelses- og undervisningsforpliktelse i forhold til uredelighet ligger på de enkelte forsknings- og viteninstitusjoner. UVVU har dog i 2009 utgitt en revidert veiledning i god vitenskapelig praksis

Sverige

Behandlingen av uredelighetssaker i forskning er ikke lovhjemlet i Sverige. I 2002 ble det opprettet en etikkomité i Vetenskapsrådet (VR). Denne komiteen skal bistå Vetenskapsrådets styre og andre organer i forskningsetiske spørsmål. Komiteen skal følge med på utviklingen på etikkområdet nasjonalt og internasjonalt og skal utarbeide forskningsetiske retningslinjer. Den består av en leder og 13 medlemmer, hvorav fire er lekrepresentanter. Vetenskapsrådet er sekretariat.
Komiteen etablerte i 2003 en egen arbeidsgruppe for uredelighetssaker: «Expertgruppen för frågor om oredlighet i forskningen». Gruppen består av en leder (dommer) og tre faste medlemmer representerende forskjellige disipliner. Gruppen utpekes av Vetenskapsrådets generaldirektør. Det anvendes i tillegg sakkyndige som oppnevnes for den enkelte sak. Ekspertgruppen behandler på oppdrag av universiteter og høgskoler konkrete saker hvor det foreligger mistanke om uredelighet. Siden Vetenskapsrådet ikke har mandat til å behandle slike saker på eget initiativ, forutsettes det at en sak meldes inn av en forskningsinstitusjon. Vetenskapsrådet og ekspertgruppen kan da hjelpe til med å granske tilfeller av fusk eller annen uredelighet.

Før saken blir innmeldt til Vetenskapsrådet, skal institusjonen ha gjort en foreløpig undersøkelse og ut fra denne ha slått fast at det er grunn til mistanke. Videre er det arbeidsgiveren som skal sette i verk passende sanksjoner hvis granskingen viser at uredelighet har forekommet, fordi Vetenskapsrådet ikke har myndighet til å agere mot personer som er ansatt ved institusjonene.

Det er ikke lagt opp til noen klageadgang på gruppens uttalelser, men i forhold til sanksjoner iverksatt av institusjonene vil det i noen tilfeller være adgang til å klage. Forankringen i Vetenskapsrådet begrunnes med at Sverige ikke har noen lovhjemmel for gruppen eller for dens virksomhet. Gruppen hadde svært få saker de to første årene, men i de siste årene er det kommet inn flere, inklusiv saker som har ført til konstatering av alvorlig brudd på vitenskaplig redelighet.
I 2005 utga Vetenskapsrådet et rapport om god vitenskaplig praksis ”Vad är god forskningssed” (ny utgave 2011).

I 2007 la Vetenskapsrådet og Sveriges Universitets- og Høgskoleforbund (SUHF) fram et forslag til regjeringen om å opprette et uavhengig organ for utredning av mistanke om vitenskapelig uredelighet.
Les pressemeldingen her
Det foreslås bl.a. at regjeringen definerer begrepet uredelighet og sørger for at alle anmeldelser behandles etter samme kriterier ved landets universiteter og høgskoler. Det nevnes at Sverige av de større nordiske land dessverre er sist ute med å formulere et felles regelverk.

Den svenske regjeringen sendte i 2009  forslag om en ”Expertgrupp för oredlighet i forskning vid Centrala etikprövningsnämden” i høring. I Vetenskapsrådets høringssvar (august 2009) argumenterer rådet for at det i stedet opprettes et nytt og helt uavhengig organ med et tydelig mandat og henviser for øvrig til det tidligere forslag fra VR og SUHF.

Vetenskapsrådets expertgrupp för frågor om oredlighet i forskningen ble lagt ned ved årsskiftet 2009/2010. I stedet ble det, etter regjeringsbeslutning, opprettet en expertgrupp för oredlighet i forskning ved den Centrala etikprövningsnämnden (CEPN) som tar hånd om nye tilfeller.

Finland

Finland har et forskningsetisk system som er noe annerledes enn de andre nordiske landene. I 1991 ble det opprettet en komité med navnet Forskningsetiska delegationen (TENK), som er et rådgivende organ. Komiteen er et sakkyndig organ for informasjon og samordning av forskningsetiske spørsmål. Den oppnevnes av undervisningsministeriet for tre år av gangen. Komiteen består av leder, nestleder og åtte medlemmer, og ulike fagområder og sentrale myndigheter er representert. Komiteen har forskjellige oppgaver i forhold til forskningsetiske spørsmål.

Komiteen har vært opptatt av uredelighetsspørsmål og publiserte i 1994 for første gang retningslinjer for håndtering av mistanke om vitenskapelig uredelighet. Den seneste utgave fra 2002 inneholder generelle retningslinjer om god forskningsskikk. Mistanker om uredelighet skal først og fremst behandles ved den aktuelle forskningsinstitusjon. Universiteter og andre forskningsinstitusjoner oppfordres til å underskrive en erklæring der man bl.a. forplikter seg til å følge retningslinjene. Omkring 100 finske institusjoner har signert erklæringen.

Retningslinjene inneholder prosedyrer for behandling av mistanke om vitenskapelig uredelighet. Med utgangspunkt i en 12-trinns prosedyre oppfordres forskningsinstitusjonene til å iverksette passende mekanismer for håndtering av mistanke om uredelighet. Ansvaret er lokalt, men det forventes at Forskningsetiska delegationen orienteres om igangsettelse av undersøkelse om mistanke. Det samme gjelder overveielser om eventuelle sanksjoner. Etter lokal behandling via en ekspertgruppe kan mistenkte eller påklager reise saken over for den Forskningsetisk delegasjonen. Komiteen kan komme med en ”veiledende” uttalelse eller be rektor iverksette en ny undersøkelse. Komiteen gransker ikke selv og dens mening er alene basert på skriftlig materiale.
Retningslinjer og publikasjoner utgitt av Forskningsetiska deleagtionen
Nærmere om Forskningsetiske delegasjonen
Årsberetning 2012

Europa

ENRIO står for the European Network of Research Integrity Offices, og har per 2014 medlemmer fra 21 europeiske land. Nettverket ble startet opp I 2008, etter initiativ fra UK Research Integrity Office (UKRIO). Nettverket skal fremme god vitenskapelig praksis (research integrity) i Europa i en verden med økende internasjonalt samarbeid.

Målsetninger:

1. Legge til rette for diskusjon, erfaringsutveksling og mulige løsninger knyttet til:

a. Gransking av påstander om vitenskapelig uredelighet i forskning

b. Opplæring og utdanning i god vitenskapelig praksis.

2. Rapportere fra diskusjoner og formulere uttalelser der det er hensiktsmessig, og der det er enighet mellom medlemmene i nettverket, og formidle disse til relevante nasjonale og internasjonale organisasjoner omkring saker dekket i punkt 1.

3. Knytte kontaker og samarbeidet med andre organisasjoner med europeiske eller globale interesser innen god vitenskapelig praksis.

På ENRIOs nettsider finnes også mer informasjon og lenker til ordninger i 19 europeiske land.

Les mer på ENRIOs nettsider

For øvrig henvises til engelsk rapport fra 2008: Stewards of Integrity, European Research Foundation. Denne inneholder beskrivelse av ordninger i 18 europeiske land

USA

 I USA har man mange års erfaring med nasjonale ordninger for håndtering eller overvåkning av mistanke om vitenskapelig uredelighet med to institusjoner som de mest betydningsfulle Office of Research Integrity – ORI under Helsedepartementet og National Science Foundation  (NSF) Office of Inspector General

Begge hjemmesider inneholder nyttig informasjon om vitenskapelig uredelighet. I tillegg utgir ORI et nyhetsbrev man kan abonnere på.

Canada

Canada har en nasjonal ordning Canadian Research Integrity Committee. Man har nettopp gjennomført en studie med intervju av personer i og utenfor Canada (inklusiv Norge) med henblikk på å etablere en ny nasjonal ordning.
http://www.universityaffairs.ca/canadian-research-misconduct-to-be-studied-by-health-canada-led-committee.aspx
http://www.cmaj.ca/cgi/content/full/176/7/905

Øvrige verden

Australia

Australian Code for the Responsible Conduct of Research

Kina

Research integrity in china: problems and prospects (Dev World Bioeth. 2010 December ; 10(3): 164–171. doi:10.1111/j.1471-8847.2009.00263.x.)

India

The Society for Scientific Values dannet i 1986 har undersøkt forskjellige uredelighetssaker i India.

Japan

In 2003 publiserte the Council of Japan en omfattende rapport om vitenskapelig uredelighet i Japan og anbefalte at mistanke om uredelighet granskes av et uavhengig nasjonalt organ snarere enn av universiteter eller andre forskningsinstitusjoner.

Science Council of Japan: Code of Conduct for Scientists (2006)
Science Council of Japan: Scientific Misconduct and its Prevention (2005)

Sør-Korea

I Sør-Korea har man fra regjeringens side utformet en politikk vedrørende forskningsetikk og vitenskapelig uredelighet. Dette skal ses i lyset av den alvorlige sak hvor den verdenskjente sørkoreanske kloningsforsker Woo Suk Hwang ble avslørt i å ha fusket seg til enestående resultater

Etter denne saken etablerte man et nasjonalt Office of Research Integrity i tillegg til lokale Review Boards.

Achievements of Establishment of Research Ethics of Universities and Academic Associations in South Korea and its Forward Planning (Paper, 2009)