Virksomhetsleder vil legge til rette for en styrking av samarbeidet mellom komiteer og utvalg og sekretariat i de kommende årene, gjennom god faglig og administrativ koordinering. Dette vil styrke FEKs evne til å nå sine fastsatte mål. I den forbindelse er det vesentlig å opprettholde og utvikle god dialog med komité- og utvalgsledere. I 2020 vil FEK starte arbeidet med en ny strategi, som skal gjelde fra 2021. Her vil virksomhetsleder også legge til rette for god dialog med Kunnskapsdepartementet, for å sikre samsvar mellom strategien og departementets mål- og resultatstyring.

Forskningsetikkloven fra 2017 innebærer flere endringer for det norske forskningssystemet. Nær dialog med forskningsinstitusjonene og forskere tyder på at mye er på plass når det gjelder lovens eksplisitte krav om opplæring og rutiner for å behandle mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer. Samtidig er mye uklart. Hvordan håndteres spørsmål som ikke dreier seg om uredelighet? Hvilket ansvar har prosjektledere og veiledere? Hvordan gis opplæring til andre ansatte enn stipendiater? Finnes det rom for å drøfte forskningsetikk i forbindelse med søknader? Har institusjonene rutiner for å vurdere og godkjenne artikler før publisering? Hvordan sikrer institusjonene at forskningsetikk er ivaretatt i bredere forstand?

FEK ser et behov for en systematisk kartlegging av hvordan institusjonene følger opp forskningsetikkloven, og vil ta initiativ til en slik kartlegging, som ønskes gjennomført i 2022. Dette anses som viktig for å kunne støtte forskningsinstitusjonene videre og for å utforme passende tiltak og ressurser.

FEK opplever at det er et økende behov for veiledning i oppfølgingen av forskningsetikkloven. Når det gjelder veiledning i konkrete saker eller i forbindelse med opprettelse av redelighetsutvalg, opplever vi at FEK er til stor støtte for institusjonene. Men der er også et stort behov for å utvikle og oppdatere opplærings- og undervisningsressurser, som kan brukes av forskere og forskningsinstitusjoner. Foreløpig har FEK gjennomført en faglig gjennomgang av deler av materialet i Forskningsetisk bibliotek (eget seminar, vår 2019), men vi har ikke hatt ressurser til å følge opp oppdatering og videreutvikling av ressursene. Dette er arbeid virksomhetsleder vil prioritere fremover.

FEK ser videre et behov for å styrke forutsetningene for at også andre aktører som er involvert i forskning, men som ikke er underlagt forpliktelsene i forskningsetikkloven, opptrer i tråd med anerkjente forskningsetiske normer. Dette er igjen et premiss for at samfunnet har tillit til forskning. I løpet av 2019 har FEK erfart en økende pågang av saker fra ikke-forskere, der det reises bekymring for om forskningsetiske retningslinjer er ivaretatt og der tilliten til forskning settes på prøve. I mange av disse sakene råder det usikkerhet om prosjektet henvendelsen gjelder, er forskning eller ikke. FEK legger til grunn at samarbeid mellom offentlige myndigheter, private aktører og forskningsmiljøer er ønskelig og nødvendig. Samtidig er forskningens legitimitet avhengig av tillit fra samfunnet og fra forskningsdeltakerne. Derfor må slikt samarbeid skje på en måte som er forskningsetisk forsvarlig. Dette stiller nye krav til andre aktører. FEK mener det er vesentlig at institusjoner som mottar finansiering til FoU er tydelige på at prosjektet faktisk er FoU (jf. Prop. 158 L (2015–2016), pkt, 4.2.1). Institusjonene må ha rutiner for å sikre at forskningsetikk og personvern og blir ivaretatt. FEK vil ta initiativ til en dialog med KD om hvordan dette ansvaret best kan ivaretas. Viktige momenter i den sammenhengen er styrking av bestillerkompetansen og utstakt bruk av Kunnskapsdepartementets standardavtale for forsknings- og utredningsoppdrag.

FEKs evne til å nå fastsatte mål på kortere og lenger sikt vurderes samlet sett som god.