Direktørens innledning

Last ned hele årsrapporten som pdf. 

Se også årsrapporter fra våre enkeltkomiteer og -utvalg.

De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) gir med dette sin rapport om oppnådde mål og resultater for virksomheten i 2019. I henhold til tildelingsbrevet for 2019 blir det også redegjort for eventuelle avvik fra mål og resultatkrav.

Aktivitetene i 2019 har, som i 2018, vært preget at oppfølging av Lov om organisering av forskningsetisk arbeid. Det er en prioritert oppgave for FEK å støtte forskere og forskningsinstitusjoner. Dette har FEK gjort gjennom profesjonell veiledning, rådgivende uttalelser, klagevedtak, møtevirksomhet og ved å utarbeide faglig gode ressurser. Hovedinntrykket er at forskningsinstitusjonene har fulgt opp lovens eksplisitte krav om opplæring i forskningsetikk og redelighetsutvalg.

FEK er opptatt av å støtte institusjonene utover dette, slik at de også utvikler rutiner og legger til rette for forskningsetiske vurderinger i en bredere forstand. Et viktig oppdrag fra Kunnskapsdepartementet i 2019 var oversettelsen og tilretteleggingen av ALLEAs European Code of Conduct for Research Integrity som felles forskningsetiske retningslinjer. I 2019 ble de oversatt og tilrettelagt på norsk av FEK i dialog med ALLEA, samt relevante nasjonale samarbeidspartnere. De europeiske retningslinjene for forskningsintegritet supplerer den norske lovgivningen og de forskningsetiske retningslinjene på ulike områder. ALLEAs retningslinjer er spesielt relevante for prosjekter som er tverrfaglige og internasjonale.

For å kunne utforme mest mulig treffsikre tiltak, er det viktig å ha kunnskap om status for forskningsetikk og forskningsintegritet. FEK har utført en undersøkelse om forskningsintegritet i samarbeid med Universitetet i Bergen (UiB) og Høgskulen på Vestlandet (HVL). I 2019 ble Research Integrity in Norway (RINO) ferdigstilt, og hovedfunnene ble presentert nasjonalt og internasjonalt. Funnene viser at forskere og forskningsinstitusjoner i all hovedsak fremmer etisk god og ansvarlig forskning – både gjennom holdninger og handlinger. Studien avdekker også visse utfordringer. For enkelte såkalte diskutable praksiser fremkommer det et gap mellom holdninger og handlinger, som FEK vil ha oppmerksomhet om fremover. FEK ser at det er et behov for å oppgradere opplæringsressurser (spesielt Forskningsetisk bibliotek og engelske nettsider), og for å utvikle undervisningsmateriale for å støtte forskere og forskningsinstitusjoner. Foreløpig har ikke FEK hatt ressurser til dette arbeidet.

Stordata-basert forskning setter en del forskningsetiske normer under særlig press, og i 2019 var stordata et faglig prioritert tema for FEK. Vi nedsatte en tverrfaglig arbeidsgruppe som skal utarbeide en rapport om stordata, med representanter fra nær alle komiteer og utvalg. Formålet med denne rapporten er å peke på de mest sentrale forskningsetiske utfordringene som oppstår ved generering og bruk av stordata i forskning. Formålet er også å gi anbefalinger for etisk god og ansvarlig generering og bruk av stordata i forskning. Arbeidet bør ses i sammenheng med andre aktuelle initiativer fra FEK som omhandler digitalisering og forskningsetikk, som «Forskningsetisk veileder for internettforskning» (NESH 2019) og «Forskningsetisk betenkning om kunstig intelligens» (NENT 2019). Stordata var også et hovedtema på Storfellesmøtet for Den nasjonale forskningsetiske komite for medisin og helsefag (NEM) og Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).

Åpen forskning er et viktig tema på den forskningspolitiske dagsorden, og er et tema som også har klare forskningsetiske begrunnelser og slagsider. I 2019 bidro FEK med innspill i Forskningsrådets arbeid med ny strategi om åpen forskning, og Den nasjonale forskningsetiske komite for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) arrangerte et eget åpent møte om åpen forskning. Mens FEK har understreket betydningen av å legge til rette for åpenhet i forskning, har komiteer og utvalg også vært opptatt av å formidle at åpenhet i forskning kan bety en rekke ulike ting, og at åpenhet også må veies mot andre forskningsetiske hensyn og krav. For eksempel kan åpenhet i betydningen økt brukermedvirkning utfordre forskningens uavhengighet. Slike problemstillinger ble også belyst i antologien Interessekonflikter i forskning (NENT 2019), som ble lansert gjennom et åpent møte våren 2019.

I 2019 gjennomførte FEK en ny medarbeiderundersøkelse, som avdekket enkelte utfordringer. Det ble gjennomført risikovurderinger, og tiltakene som har blitt prioritert er særlig knyttet til klargjøring av leders rolle og ansvar for faglig koordinering. Dette anses som vesentlig for å oppfylle samtlige mål i tildelingsbrevet på en god måte. I 2019 har det vært flere utskiftninger i bemanningen i sekretariatet og f.o.m. 01.12.19. hadde vi to ubemannede stillinger. Dette har hatt noe negativ innvirkning på driften, men vil rettes opp i løpet av inneværende år, da ny jurist nå er ansatt og Kunnskapsdepartementets arbeid med å ansette en ny direktør snart er i mål. Når det gjelder resultatkrav, er det visse avvik knyttet til systematisk arbeid med inkluderingsdugnad og informasjonssikkerhet, som FEK vil følge opp i løpet av våren 2020.

FEK har i 2019 oppfylt målsetningen om etisk god og ansvarlig forskning. FEK har jobbet systematisk med å identifisere forskningsetiske normer under press, og å utvikle ressurser for å bistå forskere og forskningsinstitusjoner på disse områdene spesielt. FEK har i stor grad prioritert og benyttet sine ressurser i arbeidet med å oppnå ønskede samfunns- og brukereffekter. Resultatene har vært som forventet, og det er ingen vesentlige avvik med hensyn til mål. Samtidig ser FEK visse tendenser det er verdt å ha særlig oppmerksomhet om fremover, og som utdypes under Del V Vurdering av fremtidsutsikter. Dette gjelder forhold som kan oppmuntre til og styrke at andre aktører tar hensyn til forskningsetikk i sitt arbeid og at samfunnet har tillit til forskning.