FEK har også i 2015 sterkt vektlagt sin rolle som kunnskapsformidler og pådriver for debatt innen forskningsetikk. Fora for dialog med aktuelle aktører og forskningsinstitusjoner, inklusiv Forskningsetisk forum, er oppretthold og videreutviklet. FEK har også i 2015 opprettholdt og videreutviklet dialogen med forskningsinstitusjoner og andre forvaltningsorganer nasjonalt og internasjonalt gjennom aktiv deltakelse på møter og seminarer.

Forskningsetisk forum

En viktig oppgave for FEK er å styrke samarbeidet med de forskningsutførende institusjonene. Et av de viktigste virkemidlene er Forskningsetisk forum, et felles nasjonalt forum i forskningsetikk. Forumet koordineres av De nasjonale forskningsetiske komiteene, og er et tilbud til medlemmer i forskningsetiske utvalg og undervisere i forskningsetikk. Forumet arrangeres årlig, første gang i 2012. Forskningsetisk forum ble videreført i 2015 og har i høy grad bidratt til å opprettholde og videreføre kontakten med forskningsetiske utvalg og undervisere i forskningsetikk ved institusjonene. I 2014 samlet forumet rundt 130 deltakere fra hele landet. Temaer for årets møte var forskningsetiske retningslinjer og forskningsetikkloven og institusjonenes ansvar for forskningsetikk. I tillegg presenterte FEK resultatene fra en kartlegging av arbeid med forskningsetikk på institusjonene.

Åpne møter

FEK skal, i henhold til sine faste oppgaver, være en sentral kunnskapsformidler overfor forskere, forskningsinstitusjoner, myndigheter og allmennheten om forskningsetiske spørsmål og en pådriver for debatt på området. Å arrangere åpne møter, der aktuelle forskningsetiske spørsmål reises for debatt, er et sentralt virkemiddel for å oppfylle dette. I 2014 var datadeling et tema komiteene arbeidet særskilt med. NESH og NENT arrangerte et heldagsmøte om datadeling i samarbeid med Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Her diskuterte man hvordan deling av vitenskapelige data er sentralt og viktig, og det er en måte å la forskningen fungere kumulativt, samtidig som det er både praktiske og etiske utfordringer.

Tittel Sted og dato
Boklansering: Internet Research Ethics

26.03.15: Universitetet i Oslo

Åpent møte: Klimamanipulering og etikk 11.06.15: Litteraturhuset, Oslo
Forskningsetisk forum 18.09.15: Litteraturhuset, Oslo
Frokostseminar med boklansering: Etisk skjønn i
forskning
2.11.15: Litteraturhuset, Oslo
Går vi på et etisk nederlag i patentpolitikken? Åpent møte i samarbeid med HiOA og Bioteknologirådet 03.12.15,
Litteraturhuset, Oslo
Deling av data: Policy, etikk og erfaringer. Samarbeid mellom
NENT, NESH og NSD
14.12.15: Scandic Ørnen, Bergen

Forskningsetiske retningslinjer

Publiseringen av fagspesifikke forskningsetiske retningslinjer i regi av NENT og NESH har blitt noe forsinket som følge av høringsprosessen, men foreligger tidlig i 2016. Arbeidet med utarbeidelsen av en lokal veileder for granskingssaker er satt i bero av Kunnskapsdepartementet i påvente av ny forskningsetikklov.

Publikasjoner

I 2015 utga FEK to nye antologier, en om internettforskning og etikk, og en om etisk skjønn i forskning. Begge bøkene ble gitt ut som open access-bøker, gratis tilgjengelig for nedlasting.

Etisk skjønn i forskning

Antologi, redigert av Hallvard Fossheim og Helene Ingierd (red.). Utgitt som open access-bok på Universitetsforlaget.

Forskningsetisk skjønn angår alle forskere og andre som er involvert i forskning. I Norge har vi lovverk og etiske retningslinjer som angir rammer for rett ferdsel i forskning. Slike rammer er imidlertid ikke tilstrekkelig for å sikre gode forskningsetiske vurderinger.

Hvordan komme frem til den beste tilnærmingen når man skal sikre informert samtykke? Hvordan unngå skade på dem man forsker på når man intervjuer mennesker som er ofre for menneskehandel? Hvordan sikre god formidling av forskningsresultater?

Slike vurderinger krever skjønn. For å kunne gjøre dette på en god måte, må man reflektere rundt hva skjønnsutøvelsen består i og hva som skal til for å hjelpe den frem. Boken har som ambisjon å bidra til slik refleksjon. Bidragene i denne boken tar opp ulike etiske problemstillinger som oppstår i forskning og i forholdet mellom forskning, forskningsvurdering og samfunn.

  • Hva kan og bør tillegges skjønn?
  • Hva kreves av godt skjønn?
  • Hvordan kan man unngå vilkårlighet i skjønnsutøvelsen?

Les mer og last ned Etisk skjønn i forskning gratis

Internet Research Ethics

2015. Antologi. Hallvard Fossheim og Helene Ingierd (red.). Utgitt som open access-bok på Cappelen Damm Akademisk

Internettforskning utfordrer etablerte forskningsetiske normer og praksis. Antologien Internet Research Ethics adresserer etiske utfordringer som oppstår ved forskning på Internett og ved bruk av Big Data i forskning.

Når bør fritt og informert samtykke fra forskningsdeltakere innhentes? Hvordan kan forskere sikre forskningsdeltakernes personvern i et landskap der det tradisjonelle skillet mellom privat/offentlig er utflytende og re-identifikasjon er en stadig tilbakevendende trussel? Hva er de sentrale etiske og juridiske aspektene av Internettforskning for individer, grupper og samfunnet?

Les mer og last ned Internet Research Ethics gratis

www.etikkom.no

Webstatistikk fra Google Analytics 1.1.-31.12.2014 1.1.-31.12.2015
Unike brukere 94 721 113 013
Antall besøk 151 067 168 325
Mobil 23 702 38 410

Webstatistikk for perioden 1.1-31.12.2015 viser en økning på 19,5 % i antall unike brukere som besøkte nettstedet sammenliknet med samme periode i 2014. Antall abonnenter på elektronisk nyhetsbrev har økt med 12 % siden 31.12.2014. Økt aktivitet og forsøk med betalt annonsering av arrangementer og kampanje for flere likerklikk på Facebook har gitt gode resultater. Antall følgere har økt med 46 % siden 2014. Antall følgere på Twitter har økt med ca. 30 %.

 I 2015 ble de engelske nettsidene oppgradert, www.etikkom.no/en. Blant annet ble det jobbet med en engelskspråklig utgave av Forskningsetisk bibliotek (FBIB) www.etikkom.no/fbib, som har vært mye etterspurt. FBIB er en undervisningsressurs med artikler skrevet av fagpersoner, diskusjonseksempler, litteraturreferanser og andre ressurser innen temaet forskningsetikk. I forbindelse med dette blir også alle de norske artiklene i biblioteket oppdatert av forfatterne. Anbudskonkurranse for oversettertjenester er gjennomført. Oppdraget gikk til Akasie språktjenester. Den engelskspråklige versjonen av FBIB ble lansert i mars 2016.

Fagbladet Forskningsetikk

Fagbladet Forskningsetikk har kommet med fire utgaver i 2015.

  • Nummer 1 hadde fokus på vitenskapelig publisering og Open Access
  • Nummer 2 rettet søkelyset mot skjelettsamlinger, forvaltning og forskning
  • Nummer 3 hadde forskningens samfunnsansvar som hovedtema
  • Nummer 4 tok opp forskning knyttet til Ebola-vaksine og arbeidet med ny forskningsetikklov.

Antall abonnenter er stabilt, og antall lesere på nett stiger jevnt.

Forskning.no og blogg

Årets mål om 20 artikler på forskning.no ble nådd med god margin, med 28 publiserte artikler. I tillegg har vi opprettet bloggen Forskningsetikken på forskning.no, hvor vi i 2015 publiserte 15 innlegg. 

Kronikker, debattinnlegg og andre artikler

En av FEKs faste oppgaver er å være "en sentral kunnskapsformidler overfor forskere, forskningsinstitusjoner, myndigheter og allmennheten om forskningsetiske spørsmål og en pådriver for debatt på området".

TittelForfatter(e)TemaKanal
Hva er plagiat i forskning? Torkild Vinther, Vidar Enebakk, Helene Ingierd Debatt om plagiatbegreper i forskning. Morgenbladet
Fem råd for en god forskningetikklov Espen Engh, Helene Ingierd, Vidar Enebakk, Jacob Hølen, Torkild Vinther FEKs innspill til forskningsetikkloven Forskerforum
Forskerne ser deg Helene Ingierd, Hallvard J. Fossheim Internettforskning Forskning.no
Anonyme data og forskningsetikk Jacob Hølen Fremleggelsesplikt for studier med innsamling av anonyme data Leder i Tidsskrift for den norske legeforening
Å forutse atombomben Helene Ingierd Forskningens samfunnsansvar Aftenposten.no
Internettforskning – hva er rett på nett? Vidar Enebakk Internettforskning Forskning.no

 Foredrag og innlegg i 2015

  • Forskningsetikk og ny teknologi. Foredrag på seminaret Hvilken fremtid vil du ha? i regi av Polyteknisk forening.
  • Hva skal vi med forskningsetiske retningslinjer? Innlegg på Forskningsetisk seminar, UiS
  • Etisk skjønn i forskning:Innlegg på boklansering
  • Patentetikk og forskningsetikkInnlegg på seminaret: Går vi mot et etisk nederlag i patentpolitikken? I regi av FEK, Bioteknologirådet og HiOA.
  • Promoting the societal responsibility of research as an integral part of research integrity. Innlegg på verdenskonferansen I forskningsetikk I Rio de Janeiro.
  • Klimamanipulering: Fire områder for forskningsetisk refleksjon. Innlegg på åpent møte om klimamanipulering.
  • Partner Symposium (ENRIO): Transparency and independence in research. Innlegg på verdenskonferansen I forskningsetikk I Rio de Janeiro.
  • Shared Nordic values in research – a fundament for collaboration. Innlegg på Nordforsk, NTA Stakeholders Meeting
  • Forskningsetikk for forskningsråd. Innlegg for Forskningsrådets SAH-divisjon og FoU-divisjon
  • What do we talk about when we talk about research ethics? Innlegg på UiO/OuS strategiseminar
  • Forskningsråd og forskningskommunikasjon. Innlegg på Forskningsrådets konferanse om forskningskommunikasjon
  • Kreditering og sitering. Hvor går grensen. Hva kan akademia bidra med? Foredrag for Norsk redaktørforening

Internasjonale verv i 2015

  • Sekretariatsleder for NENT deltar i ekspertgruppen til FP7-prosjektet DRIVER.
  • Sekretariatsleder for Granskingsutvalget deltar aktivt i ENRIO (European Network of Research Integrity Officest)
  • Sekretariatsleder for NEM er medlem i EUREC (European Network of Research Ethics Committees)
  • Komiteleder i NEM er oppnevnt som medlem i referansegruppen for Nasjonal strategi for persontilpasset medisin. Sekretariatsleder i NEM er oppnevnt som medlem i to arbeidgrupper i denne prosessen: Arbeidsgruppe 4 for innsamling, håndtering og bruk av data og arbeidsgruppe 5: Klinisk forskning og innovasjon.

World Conference on Research Integrity

Hele sekretariatet og mange av medlemmene i Granskingsutvalget deltok på World Conference on Research Integrity (WCRI) i Rio de Janeiro, 31. mai-3. juni 2015. FEK presenterte tre papers, tre postere og ledet en av sesjonene. WCRI er en viktig arena for å knytte internasjonale kontakter, og gir en unik mulighet til å holde seg oppdatert på den globale utviklingen innen forskningsetikk og forskningsintegritet.

Samarbeid med de forskningsutførende institusjonene

Samarbeidet med både forskningsutførende institusjoner og andre etater er styrket i løpet av 2015. Henvendelser til komiteene er fortløpende betjent i form av rådgivning og henvisning. Sekretariatslederne og komitélederne for NESH, NENT og NEM har vært i løpende dialog med institusjoner, gjennom e-post, telefon, møter og forelesninger. Ferdigbehandlede saker har resultert i offentliggjøring av gjennomarbeidete uttalelser. Sekretariatet for
Granskingsutvalget har også i 2015 fungert som ressurs for institusjoner i aktuelle og mulige uredelighetssaker.

Komitémøter og saksbehandling

NEM og Granskingsutvalget gjør enkeltvedtak etter Forvaltningsloven, mens NENT, NESH og Skjelettutvalget gir rådgivende uttalelser. Oversikt over alle uttalelser og vedtak finner du her.

KomitéAntall møter
NEM* 6
Granskingsutvalget 6
NESH 4
NENT 5
Skjelettutvalget 4

* Klager har fått saksutfallet bekjentgjort innen ca. 6 uker etter at sekretariatet mottok klagen med unntak av tre saker som ble mottatt rett før sommerferien og derfor først ble ekspedert 25.09.

NENT i 2015

Året i NENT var særlig preget av tre større arbeider: (1) Revisjon av Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi; (2) høringsinnspill til ny forskningsetikklov; og (3) diskusjoner av saker der interessekonflikter er i spill.

Arbeidet med revisjonen av Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi fortsatte og komiteens forslag ble sendt på høring. Innad i komiteen var det særlig diskusjoner rundt forskningens samfunnsrolle- og ansvar. Forskningsetikk, slik feltet er definert av FEK, inkluderer også forskningens samfunnsansvar, men det er pågående diskusjoner om hvordan dette ansvaret skal forankres og defineres. Tilbakemeldingene tyder på at retningslinjene i stor grad er anerkjent i forskermiljøene.

Komiteen hadde også diskusjoner rundt vitenskapelig uredelighet og om såkalt mindre alvorlige brudd på god vitenskapelig praksis. Dette var også spørsmål som dukket opp med full tyngde i arbeidet med å lage innspill til ny forskningsetikklov fra FEK. Her handlet det dels om å formidle sentrale forskningsetiske prinsipper og normer, men også å diskutere beste praksis for å fremme redelig og ansvarlig forskning og håndtere ulike forskningsetiske saker.

NENT mottok også flere henvendelser på felt med interessekonflikter som gjaldt miljøeffekter av sjødeponi. Noen av henvendelsene reiste også spørsmål knyttet til vitenskapelig uredelighet. Påstander om vitenskapelig uredelighet oppstår gjerne når det er store interessekonflikter i forskningen, fordi det da vil stilles spørsmål ved om forskningen er til å stole på, eller om den er farget av eksterne, ikke-vitenskapelige interesser. Å granske påstander om vitenskapelig uredelighet faller klart utenfor NENTs ansvarsområde. Komiteen slo fast at prosjekter med høy grad av verdi- og interessekonflikt impliserer et særskilt ansvar for å sikre en stor grad av åpenhet og deltakelse fra lokalsamfunn. I slike prosjekter er det også særlig viktig å anerkjenne og formidle vitenskapelig usikkerhet og å inkludere alternative kunnskapspåstander. Sakene tyder på at det er noe ulik oppfatning i miljøene av hvordan forskningsetiske prinsipper som uavhengighet betyr i praksis.

Komiteen hadde ellers diskusjoner og aktiviteter rundt temaene klimamanipulering og autonome våpensystemer – temaer som særlig angår forskningens samfunnsansvar. Også dyr i forskning ble tematisert gjennom en høringsuttalelse, i tillegg til diskusjoner rundt retningslinjene som omhandler beskyttelse av dyr i forskning.

NEM i 2015

Året i NEM var særlig preget av fire større arbeider:

  1. Retningslinjer for genetisk forskning
  2. Høringsinnspill til ny forskningsetikklov
  3. Forberedelser for implementering av ny EU-forordning for legemiddelstudier
  4. Forskrift for at barn kan gi selvstendig samtykke til deltakelse i medisinsk og helsefaglig forskning.

Utviklingen av Retningslinjer for genetisk forskning har foregått gjennom hele 2015. Først ble det opprettet en arbeidsgruppe med medlemmer fra REK og NEM som lagde et saksnotat. Dette ble deretter bearbeidet i NEM. På tampen av året ble NEMs forslag oversendt Helsedirektoratet for gjennomgang. Retningslinjene ventes lansert i løpet av våren 2016.

EUs nye regelverk for godkjenning av legemiddelstudier stiller dagens komitesystem og Statens legemiddelverk overfor nye utfordringer ved saksbehandlingen. NEM har arbeidet mye nasjonalt og i Europa for å forberede implementeringen og finne gode løsninger for organiseringen av saksbehandlingen.

Helseforskningsloven åpner for at det kan gis forskrift slik at barn og unge anerkjennes selvstendig samtykkekompetanse til visse typer forskning. NEM har oppfordret departementet til å utarbeide slik forskrift. En arbeidsgruppe med medlemmer fra REK og NEM har utredet saksfeltet og skal i løpet av våren 2016 sende et forslag til departementet.

NEM har behandlet klagesaker fra REK som spenner over et stort felt. Flest klager er sentrert rundt samtykke. Det dreier seg om det skal innhentes samtykke eller gis fritak fra kravet om samtykke, om deltakernes samtykkekompetanse, om hvor mange ganger og hvordan det kan purres på forskningsdeltakerne, og om det skal gis informasjon og eventuell reservasjonsadgang til pårørende til avdøde deltakere. Det har også blitt klager på avgjørelser om at prosjektet ikke er helseforskning, og om det skal gis ettergodkjenning for gjennomførte prosjekter.

Det ble ansatt ny koordinator med ansvar for å koordinere virksomheten til REK og NEM i juni. Koordinator har gjennomført besøksrunder til de enkelte REKene, arrangert fellessamlinger og begynt å lage en søkbar oversikt over NEMs klagesaksbehandling. Koordinator har i tillegg brukt tid på å få en oversikt og danne seg et bilde av REKs behandling av saker etter helseforskningsloven.

NESH i 2015

Arbeidet i NESH i 2016 har vært dominert av fire ulike saker: (1) Revisjon av NESH' Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi, (2) Høringsinnspill til ny forskningsetikklov, (3) SIGMA-saken og (4) Forskning på internett.

Allerede i 1993 lanserte NESH sine forskningsetiske retningslinjer, og de har siden vært revidert og utgitt i nye utgaver i både 1999 og 2006. Etter grundig forarbeid i komiteen, ble de igjen sendt på nasjonalt høring i mai 2015, og en ny og revidert utgave vil foreligge i april 2016. NESH har i denne runden lagt spesiell vekt på å tydeliggjøre skillet mellom etikk og juss. Institusjonenes ansvar er også blitt tydeligere, samtidig som den institusjonelle arbeidsdelingen for forvaltningen av forskningsetikk i det norske forskningssystemet er presisert. Endelig er betydningen av «god henvisningsskikk» og «medforfatterdskap» løftet fram som sentralt i arbeidet med å forebygge plagiat og andre former for uredelighet.

I arbeidet med revisjonen av forskningsetikkloven var NESH kritisk til utkastet fra Kunnskapsdepartementet. NESH påpekte at kunnskapsgrunnlaget var svakt, at begrepsbruken var misvisende, og at det følgelig var vanskelig å ta stilling til de konkrete forslagene som ble skissert. Rådet fra NESH var å avgrense den foreliggende revisjonen til behandlingen av uredelighet, og at de bredere spørsmålene om forskningsetikk burde være gjenstand for en egen NOU.

Den mest omfattende saken for NESH i 2015 var den såkalte SIGMA-saken ved UiO. NESH var kritisk til behandlingen av saken i UiOs Forskningsetiske utvalg og påpekte behovet for at de ansvarlige institusjonene har tydelige regler, retningslinjer og rutiner for behandling av forskningsetiske enkeltsaker.

Ellers har NESH behandlet flere saker om forskning på internett, som på forskjellig vis berører spørsmål om samtykke, informasjonsplikt, anonymisering og tilbakeføring av resultater til dem som er gjenstand for forskning. Dette arbeidet vil, sammen med innspill fra den nasjonale høringsrunden i 2015, ligge til grunn for den pågående revisjonen av NESH' Forskningsetiske retningslinjer for internettforskning, som skal ferdigstilles i 2016.

Granskingsutvalget i 2015

Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning (Granskingsutvalget), har i 2015 gransket én sak. Saken handlet om hvorvidt to ansatte ved en høgskole hadde opptrådt vitenskapelig uredelig. Saken var opprinnelig behandlet lokalt i en ad hoc granskingskomite, satt sammen av eksterne medlemmer. Komiteen konkluderte med plagiat, brudd på god henvisningsskikk og ukollegial opptreden. De innklagede var uenige og henvendte seg til Granskingsutvalget. Selv om utvalget ikke er en klageinstans, gikk de inn i saken på eget initiativ, ikke minst for å vurdere prinsipielle spørsmål knyttet til vitenskapelige arbeiders status. Granskingsutvalget konkluderte med at et arbeid må anses som ferdigstilt og frivillig avgitt for at den kan kalles uredelig i forskningsetikklovens forstand. Utvlaget konkluderte også med at det ikke forekom alvorlige brudd på god vitenskapelig praksis, og dermed ikke uredelighet. Uttalelsen fra utvalget pekte imidlertid på enkelte systemfeil ved den lokale behandlingen. Uttalelsen ble ikke påklaget, og saken betraktes som avsluttet.

Andre saker:

  • Granskingsutvalget mottok to meldinger om mulig uredelighet, men avviste å gransking i begge tilfellene. Den ene saken vedrørte spørsmål om kreditering, og ble avvist fordi den allerede var behandlet lokalt. Den andre saken ble avvist fordi den ikke ble vurdert å falle inn under utvalgets virkeområde, da den handlet om et konsulentoppdrag. Avvisningen ble klaget inn til Kunnskapsdepartementet, som ikke ga klager medhold.
  • Granskingsutvalget mottok en melding om mulig plagiat, men sendte saken videre til behandling ved det aktuelle universitetet.
  • Granskingsutvalget behandlet en sak om (forsknings)grunnlaget for avfallsdeponering. Henvendelsen handlet ikke om uredelighet knyttet til personer og ble derfor avvist. Saken inneholder imidlertid en rekke bredere forskningsetiske problemstillinger. Derfor ble saken vurdert av NENT.
  • Granskingsutvalget er blitt informert om til sammen fire saker som er blitt behandlet lokalt på ulike forskningsinstiusjoner. I tre av sakene (to vedrørte plagiat) ble det ikke konkludert med vitenskapelig uredelighet. Den fjerde saken var ennå ikke avsluttet ved utgangen av 2015.
  • Granskingsutvalget har drøftet et par henvendelser som falt utenfor utvalgets virkeområde.
  • En klage på en av utvalgets avgjørelser (fra 2014) fikk ikke medhold i Kunnskapsdepartementet.
  • Sekretariatet har tillegg gitt råd og veiledning til enkeltpersoner og institusjoner om mulige uredelighetssaker mv.

Granskingsutvalget har i 2015 brukt mye tid på å drøfte forslag til endring av forskningsetikkloven, spesielt hvorfor de mener utvalget ikke bør være egentlig klageinstans for lokale avgjørelser. Utvalget har også drøftet utkast til reviderte forskningsetiske retningslinjer for NENT og NESH.

Flere av utvalgets medlemmer med stort utbytte på den fjerde verdenskonferansen om Research Integrity, som blant annet handlet om behandling av uredelighetssaker.

Som følge av arbeidet med revisjon av forskningsetikkloven ble mandatperioden for utvalgets medlemmer forlenget med et ett år fra sommeren 2015.

Skjelettutvalget i 2015

Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning på menneskelige levninger (Skjelettutvalget) har i løpet av 2015 behandlet en rekke enkeltsaker knyttet til forskning på og forvaltning av humant skjelettmateriale blant annet fra Christiania Tugthus, Mariakirken i Bergen, Nidarosdomen, Storbåthellaren og Varanger.

Utviklingen av nye vitenskapelig metoder for C14-datering, DNA-testing og isotopanalyser reiser stadig nye problemstillinger og forskningsetiske dilemma, ofte i grenseflaten mellom ulike fag. Det er derfor stort behov for råd og retningslinjer på dette feltet, hvor det rettslige grunnlaget ofte er uklart.

Skjelettutvalget nedsatte derfor to arbeidsgrupper i 2015, som skulle utrede det bredere kunnskapsgrunnlaget for forskning på og forvaltning av menneskelige levninger i Norge.

Den ene arbeidsgruppen skal utarbeide en «Veileder for håndtering og forvaltning av menneskelige levninger som ikke har lovbeskyttelse». Formålet er å lage en oversikt over ulike typer skjelettmateriale, som har ulikt rettslig vern, og som faller inn under ulike former for forvaltning. Målgruppen her er institusjoner som på en eller annen måte kommer i befatning med slikt materiale, enten det gjelder forskere, museer, politi eller kirken. Veilederen er tenkt ferdigstilt i 2016.

Den andre arbeidsgruppen ser på forskning og forvaltning i andre nordiske land med tanke på bedre koordinering og harmonisering av store prosjekter på tvers av landegrensene. Utvalget tok initiativ til en nettverksmøte med svenske kolleger, som ble avviklet i Uppsala og i Stockholm i oktober 2015. Erfaringene med denne utvekslingen var positiv, og Skjelettutvalget vil følge opp samarbeidet med en nordisk workshop i Oslo i november 2016. I den forbindelse vil utvalget også involvere andre norske institusjoner som Kulturhistorisk museum (UiO), De Schreinerske samlinger (UiO) og Teknisk museum (NTM).

Arbeidsdeling og samarbeid mellom komiteene

FEK har i 2015 videreutviklet samarbeidet og arbeidsdelingen mellom komiteene og mellom komiteene og sekretariatet. Samarbeidet mellom fagkomiteene har fungert meget tilfredsstillende i 2015. Samarbeidet omfatter også Granskingsutvalget og dets sekretariat. Dette gjelder ikke minst forebygging av vitenskapelig uredelighet.

Samarbeidsprosjekter har inkludert fellesmøter, felles høringssvar der flere komiteer har forenelige synspunkter, deltakelse på eksterne møter som er relevante for flere parter, samt samarbeid om Forskningsetisk forum.

Årskonferansen

Årskonferansen er FEKs årlige møte der samtlige komiteer og utvalg deltar. På møtet er komiteenes felles prioriterte temaer gjenstand for diskusjon og gjensidig erfaringsutveksling. I 2015 var temaene forskningsetisk skjønn og EUs kommende personverndirektiv.

Direktørens innledning

Kort om De nasjonale forskningsetiske komiteene

Hva gjør vi fremover?

Årsregnskap, styring og kontroll av virksomheten