Noen utvalgte uttalelser i 2012:

Høring: Utkast til ny forskrift om bruk av forsøksdyr

Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi bemerket følgende til utkastet til ny forskrift om bruk av dyr til vitenskapelige formål:

De tre R’ene: Replacement, Reduction og Refinement har en fremtredende plass i det forslaget og flere av de foreslåtte bestemmelsene innebærer en skjerping av gjeldende krav til dyrevelferd, noe NENT anser som gledelig.

Komiteen påpekte at når forskning har stor betydning og det ikke finnes gode alternativer til dyreforsøk, vil det ikke bare være akseptabelt å bruke dyr; det vil ofte være uforsvarlig å ikke gjøre det. Samtidig understreket komiteen at det er svært viktig at det arbeides internasjonalt for å utvikle, dele kunnskap om, og ta i bruk alternativer til dyreforsøk.

Vedrørende spørsmål om oppdragsforskning

Saken gjaldt oppsigelsen av en fisker, som var ansatt for å skaffe fisk og skalldyr til miljøovervåkningsprogrammet NIVA utførte på oppdrag fra AF Decom offshore. Saken ble omtalt i en rekke artikler i Dagbladet. I oppslagene ble det reist spørsmål knyttet til oppdragsforskning, herunder spørsmål om NIVAS uavhengighet, og oppdragsgiverens styring av forskningsoppdraget. Kjente problemer i oppdragsforskning er at det kan skapes avhengighet mellom oppdragsgiver og oppdragstaker, og at oppdragstaker legger føringer på forskningsresultatene. Oppdragsgiver har imidlertid en rett til å bestemme innhold og tematisk avgrensing for forskningsoppdrag. NENT mente at det grunnleggende spørsmålet i denne saken var om den tidligere ansatte faktisk hadde mulighet til å påvirke datagrunnlaget, og dermed resultatene i forskningen. Dette ville vært tilfellet om han selv hadde definert fangstområdet for fisk og skalldyr som skulle analyseres. Da ville det også vært grunnlag for komiteen for å vurdere om NIVA ved sin opptreden har begått brudd på anerkjente forskningsetiske krav om uavhengighet og upartiskhet. Så langt komiteen kunne bedømme hadde imidlertid ikke fiskerens engasjement hatt noen innvirkning på selve forskningsoppdraget. Komiteen kunne derfor ikke se at saken aktualiserte de forskningsetiske problemstillingene knyttet til oppdragsforskning.

Vedrørende henvendelse om stråleskader

Henvendelsen til komiteen gjaldt forskningsresultater som viser helserisiko og helseskader av svake radiofrekvente felt, og uredelige metoder som brukes for å så tvil om eller ignorere disse resultatene. Det ble bedt om at komiteen vurderte spørsmålene som reises ved praksisen henvender viste til. Komiteen ville ikke ta stilling til påstandene om uredelige metoder for å ignorere eller bortforklare forskningsfunn, da dette krever en grundig og systematisk litteraturgjennomgang av alle forskningsbidrag på feltet. Komiteen viste til den kommende rapporten fra Ekspertutvalget for helseskader av ståling fra mobiltelefoner, basestasjoner og trådløse nett i så henseende. Komiteen påpekte imidlertid at det ikke er tvil om at dette er et forskningsfelt med særskilte forskningsetiske utfordringer. For det første er dette et område der det er betydelig debatt om forskningens kvalitet, sikkerhet og relevans. Dette stiller særskilte krav til forskere ved formidlingen av resultatene. For det andre er det indikasjoner på at utbredelsen av den gjeldende teknologien kan få store og alvorlige konsekvenser for folks helse. Føre var-prinsippet er relevant i en slik kontekst. For det tredje er det spørsmål knyttet til finansieringen av forskningen og bånd mellom næringslivet og forskere, som krever en kritisk diskusjon av forskerens rolle og uavhengighet. Komiteen fulgte opp henvendelsen ved å arrangere et seminar om stråling i samarbeid med NESH og Teknologirådet.

Angående ulovlig dyreforsøk

Saken gjaldt en klage fra Dyrevernalliansen på dyreforsøk som manglet nødvendig godkjenning. Dyreforsøkene ble lagt til grunn for en vitenskapelig artikkel som ble publisert i Molecular Ecology, der det ble hevdet hevdes at forsøkene var i overensstemmelse med norsk lovgivning. Det ble spesielt bedt om at NENT vurderte forskernes fremgangsmåte i forhold til god forskningsetikk og god forskningspraksis. Komiteen påpekte at saken langt på vei ble løst ved at forskerne erkjent at det ble gjort en feil da det ikke ble søkt om tillatelse, og at det var grunn til å anta at de handlet i god tro. Forsøksdyrforskriften sier at det skal søkes om tillatelse dersom ansvarshavende er i tvil om det er nødvendig (jf. § 11). Komiteen mente videre at det var grunn til å understreke institusjonenes ansvar for at gjeldende regelverk og krav til dyrevelferd blir fulgt, i tillegg til forskeren har et selvstendig ansvar for dette. Institusjonenes ansvar innebærer blant annet om at de mer aktivt bør informere om søknadsplikten og de regler som gjelder.