Forord

De nasjonale forskningsetiske komiteer har lagt bak seg et år, 2011, med flere viktige tiltak gjennomført. Komiteene har sett på det som en viktig oppgave å møte behovet for undervisning og orientering om forskningsetiske problemstillinger. FEK har i 2011 tatt initiativ for å styrke undervisningen i forskningsetikk på PhD –nivå. Utdanningsinstitusjonene har fått et brev om dette og er bedt om å sende inn oversikt over undervisning, pensumlitteratur, veiledere og medlemmer i forskningsetiske utvalg. Hensikten er å etablere et forum for erfaringsutveksling og slik bidra til styrking av den forskningsetiske undervisningen.

Det er viktig at kunnskap om forskningsetiske retningslinjer innen samfunnsfag, humaniora og juss blir gjort kjent. Flere hundre av disse retningslinjene er delt ut gjennom året. Likeså gjelder dette området naturvitenskap og teknologi – mange etterspør retningslinjene som finnes både på norsk og engelsk.

Gjennom året har Skjelettutvalget nesten gjort ferdig retningslinjer for sitt område. De vil være klare tidlig inn i det nye året. Og det er nyttig; denne komiteen har økende antall saker.

Et større tiltak var vårmøtet: Cross-cultural child research/ ethical challenges, som ble gjennomført i samarbeid med Childwatch. Møtet hadde både utenlandske og norske forelesere og samlet mange deltakere på Litteraturhuset i Oslo. Et resultat av dette samarbeidet har ført til at NESH - gjennom sekretariatsleder – ble forespurt om medlemskap i den internasjonale organisasjonen Childwatch, som er viktig i det internasjonale arbeidet komiteene også skal gjøre.

Forskningsetikk og fagområdet medisin er lovhjemlet blant annet gjennom forskningsetikkloven og helseforskningsloven. Det viktigste løpende arbeidet i NEM har vært grensedragninger mellom helseforskningslovens saklige virkeområde og tilgrensende lover som helseregisterloven, personopplysningsloven og bioteknologiloven. NEM har involvert seg i arbeidet med å få etablert forsvarlige retningslinjer for helsefaglig genetisk forskning. NEM har også jobbet mye for harmonisert praksis mellom de regionale forskningsetiske komiteene. Det har ført til en mer samkjørt og mer velfungerende forvaltningspraksis enn noen gang. Blant klagesakene utpeker prinsipielle vedtak seg på grensen mellom kvalitetssikring/forskning og vurderinger av prosjektenes kvalitet/potensielle samfunnsnytte, ofte da relatert til søknader om fritak fra taushetsplikt, eller at prosjekter stoppes fordi de vurderes som for dårlige vitenskapelig.

FEK forsto raskt at 22. juli vil få en betydning for ForskningsNorge og dermed også forskningsetikken. Det førte til at sekretariatsleder i NESH skrev en kronikk i Aftenposten 21. oktober: Forskning etter 22/7. Tema var forskningsetiske utfordringer i forhold til både samfunn og enkeltpersoner. Første nummer av bladet Forskningsetikk etter hendelsen (nr. 3 – 2011) hadde også ett fokus på 22/7.

Klimatematikken har vært et satsningsområde for NENT. Det er bakgrunnen for at komiteen reiste til Svalbard i høstsemesteret. Både forskningsmiljøene og Sysselmannen ble besøkt. Mange etiske dilemma ble gjort synlige gjennom foredrag og diskusjoner. Dette førte til at Forskningsetikk nr. 4 ble et temanummer om Svalbard.

På forskning.no har FEK fått inn 6 artikler og 2 kronikker. De viktigste leserne der er forskere og akademikere. Nettstedet www.etikkom.no har et økende antall brukere og gjennomførte en brukerundersøkelse på slutten av året. Denne viste en generell tilfredshet med nettsidene slik de er lagt opp i dag.

Komiteene har i felleskap avgitt flere høringer gjennom året. Der det er naturlig og mulig etterstrebes felles høringssvar.

Granskingsutvalget ble i 2011 evaluert og rapporten ble presentert på et større møte. Blant annet kom det fram at flere av de innmeldte sakene til dels endte opp som personalsaker. For å gjøre saksbehandlingen bedre er det utviklet et særskilt meldeskjema. Ny leder og nytt utvalg er valgt for perioden 2011 – 2015.