Begrepet «forskningsetikk» viser til et mangfoldig sett av verdier, normer og institusjonelle ordninger som bidrar til å konstituere og regulere vitenskapelig virksomhet. Feltet forskningsetikk inneholder mange elementer. Det grunnleggende etos for forskningen er sannhetssøken. Samtidig understreker forskningsetikken at forskningen har et videre samfunnsansvar. Forskningsetikken dreier seg også om relasjonen forskere imellom, og relasjonen mellom forskere og andre mennesker. I tillegg kan forskningen ha konsekvenser for dyr og miljø. Disse retningslinjene søker å dekke alle disse elementene for alle som befatter seg med forskningsvirksomhet. Det innebærer også at de enkelte bestemmelsene i disse retningslinjene har ulik form. Noen uttrykker normer, som også er dekket i loven, mens andre beskriver ideelle målsetninger som forskningen bør søke å nå.

Retningslinjene bruker i de fleste tilfeller begrepet «forskningen». Dette viser til enkeltforskernes så vel som forskningsinstitusjonenes ansvar for å legge til rette for og utøve god forskningspraksis. Studentarbeider som omfatter forskning er også dekket av retningslinjene. Retningslinjene henvender seg ikke bare til personer og institusjoner som utøver forskning, men også til instanser som påvirker forskning.