NESHs Retningslinjer slår fast at forskeren skal behandle all informasjon om personlige forhold konfidensielt. Materialet må vanligvis anonymiseres for å verne om privatlivets fred og for å unngå skade og urimelige belastninger for personene det forskes på (punkt 14). 

Forskning på Internett tar ofte utgangspunkt i samhandling i digitale fora (Twitter, Facebook, blogger etc.), som har en flyktig karakter. Dette bidrar til å skape forventninger om at informasjonen er beskyttet. Folk kan i slike sammenhenger være villige til å gi fra seg personlig og sensitiv informasjon i et Internettforum som i prinsippet er tilgjengelig for enhver, uten at de dermed har ment at ytringene skal kunne spres videre eller forskes på (punkt 17 og punkt 18). Personer som det fremkommer personlige eller sensitive opplysninger om i et åpent forum har krav på at informasjonen i forskningssammenheng brukes og formidles på en tilbørlig måte (punkt 13).

Anonymisering har til hensikt å beskytte den enkeltes personvern slik at opplysninger blir behandlet forsvarlig og at personidentifiserbare opplysninger blir behandlet av færrest mulig.

Pseudonymer («nicknames» eller kallenavn) er en viktig side ved enkelte former for samhandling på Internett. Ofte brukes slike pseudonymer på tvers av ulike fora og i ulike sammenhenger. Forskeren bør ta hensyn til at personlig informasjon ikke nødvendigvis er anonymisert ved at forskeren bruker deres pseudonymer.

Big Data reiser et helt sett av nye problemer og utfordringer. Alle og enhver etterlater seg store mengder digital informasjon – enten vi bruker sosiale medier, drar kortet, bruker mobilen, kjøper apper eller søker på nettet – som kan potensielt sett kan sammenkoples av forskere (eller andre) på måter den enkelte ikke har kunnskap om eller har gitt informert samtykke til. Mulighetene for å spore informantenes identitet er dessuten lettere ved bruk av digitale fora enn andre informasjonskanaler. Satt på spissen kan sammenkoplingen av Big Data og sporing av IP-adresser føre til at et begrep om «anonymisering» i praksis blir umulig. For en forsker kan det være vanskelig å garantere både at data faktisk er anonymisert og at personopplysninger vil bli slettet i etterkant av forskningsprosjektet. Samtidig er dette forskerens ansvar, og man bør så langt det er mulig informere potensielle informanter om disse utfordringene og eventuelle konsekvenser forskningen kan få. Særlig gjelder dette når for forskningen gjør at informasjon kobles sammen og genererer nye, sensitive opplysninger om identifiserbare enkeltpersoner.