Internetts egenart og raske endringstakt gjør at det oppstår nye og særegne spørsmål hvor forskeren må reflektere over ulike og ofte motstridende forskningsetiske hensyn og normer. I 2014 har derfor Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) revidert sine «Etiske retningslinjer for forskning på Internett» fra 2003. Retningslinjene er veiledende og rådgivende for forskning på Internett, og de erstatter ikke det til enhver tid gjeldende lovverket på området.

Det overgripende rammeverket for de spesifikke retningslinjene er NESHs mer generelle Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi fra 2006 (i teksten henvises fortløpende til relevante retningslinjer). De gjeldende forskningsetiske retningslinjene gjelder all forskning innenfor samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi, og det er forskerens oppgave å ivareta dette ansvaret. Ved forskning på/via Internett kan det ofte være uklart om eller på hvilken måte disse retningslinjene er dekkende eller relevante fordi forskningen kan reise helt nye spørsmål av metodologisk, epistemologisk og ontologisk karakter. De etiske retningslinjene for forskning på Internett er derfor ment som ytterligere hjelp til forskere. I særlig grad gjelder dette når forskningen direkte eller indirekte involverer mennesker.

Internettforskning favner svært vidt og kan gå på tvers av (og falle mellom) ulike akademiske disipliner og forskningsfelt. Forskning på Internett kan også reise forskningsetiske spørsmål som ligger utenfor fagområdet og retningslinjene til NESH. I slike tilfeller kan det være nyttig å konsultere de Generelle forskningsetiske retningslinjer.