«Forskning» er her bredt definert og innbefatter forskningsbasert undervisning og formidling. Forskning omfatter også studentarbeider i form av avhandlinger på master- og ph.d.-nivå. 

«Internett» betegner i utgangspunktet et globalt datanettverk for kommunikasjon og spredning av informasjon. I utvidet betydning kan «Internett» referere til teknologisk systemer og enheter (ting), ulike former for bruk og anvendelse (redskap), eller et sted for aktivitet og samhandling (sosialt rom). De forskjellige tilnærmingene reiser ulike teoretiske og metodologiske spørsmål, som igjen åpner for et bredt spekter av forskningsetiske vurderinger og avveininger.

«Internettforskning» omfatter følgelig 1) Forskning Internett som fenomen, dets struktur og teknologi (produksjonssystemer, teknisk utforming, programmer, koder etc.), 2) Bruk av Internett som redskap i forskningen (innsamling av data og informasjon via informanter, survey, arkiver, logger, algoritmer etc.), samt 3) Forskning på produksjon, kommunikasjon og interaksjon via nettet (ved bruk av e-post, sosiale medier, blogger, diskusjonsfora, debattsider, kommentarfelt, eller ved bruk av dataspill, søkemotorer og nettsider etc.). Internettforskning defineres derfor ikke ved at det brukes nye metoder.

I det følgende vil vi gå igjennom sentrale forskningsetiske problemstillinger knyttet til Internettforskning. Disse er i særlig grad knyttet til forskerens plikt til å arbeide ut fra en grunnleggende respekt for menneskeverdet. Fra NESHs generelle retningslinjer er dette utdypet til bl.a. å innebære at forskeren har plikt og ansvar for å sikre integritet, frihet og medbestemmelse (punkt 6), å unngå skade og alvorlige belastninger (punkt 7), å ivareta hensyn til tredjepart (punkt 11), å sikre barns krav på beskyttelse (punkt 12), å respektere privatlivets fred (punkt 13), samt å ivareta hensynet til menneskers ettermæle (punkt 17) og hensynet til andres verdier og handlingsmotiver (punkt 18).