Det er et overordnet forskningspolitisk ansvar å opprettholde balansen mellom ulike typer forskning, både mellom ulike fagområder og mellom oppdragsforskning og forskerstyrt forskning (grunnleggende og anvendt). Ulike former for finansiering og organisering reiser ulike forskningsetiske spørsmål og dilemma i spennet mellom vitenskap og samfunn. Mange av de utfordringene som tidligere var avgrenset til oppdragsforskning, knyttet til normene om åpenhet, etterrettelighet og uavhengighet, kan i dag være like relevante også for andre typer forskning.

Forskningsmiljøene fungerer i et samspill med resten av samfunnet. Når samfunnet finan­sierer forskning, er det fordi det venter å få noe igjen. Samfunnets forventinger om nytte og relevans er ikke uforenelig med at forskningen skal være fri og uavhengig, men dette stiller tydelige krav til åpenhet omkring kontraktsvilkår, eierskap, hemmelighold og rett til publisering.

Kunnskap er et kollektivt gode, og hvis forskningen blir privatiserer i for stor grad, vil det hemme både kunnskapsutviklingen og forskningens samfunnsbidrag. Samtidig utgjør oppdragsforsk­ning, der eksterne oppdragsgivere bestemmer tema, en viktig del av den samlete kunnskapsutviklingen i samfunnet. Det må derfor være en balanse mellom oppdragsforskning og forskerstyrt forskning. Forskningsfinansierende aktører bør være kjent med etablerte standarder for organisering av forskning- og utredningsoppdrag.[33]


[33] Kunnskapsdepartementet (2012), «Standardavtale for forsknings- og utredningsoppdrag»