1. Det forutsettes at de kravene som gjelder generelt for forskning som inkluderer mennesker, også legges til grunn for forskning som inkluderer mennesker med redusert eller manglende samtykkekompetanse, i den utstrekning de er relevante.

2. Personer som ikke er i stand til å avgi et informert samtykke, skal som hovedregel bare inkluderes i forskning som:
a: ikke kan utføres på personer som er i stand til å samtykke, og
b: kan sannsynliggjøre at den aktuelle forskningen er til direkte og betydelig gagn for den enkelte eller gruppen som det forskes på.

3. Ved forskning der kunnskapen kan komme den aktuelle gruppen til gode, men den direkte nytten for den enkelte som inkluderes er fraværende, usikker eller ligger langt frem i tid, er det en forutsetning for å inkludere personer som ikke selv kan avgi et informert samtykke, at risikoen og belastningen ved studien er ubetydelig for den som inkluderes.

4. Når personer som formidler smerter, ubehag eller trivsel på en særegen måte, inkluderes i forskning, er det viktig at studien benytter metoder som tar hensyn til forsøkspersonens særskilte formidlingsmåte. Det er spesielt viktig at uttrykk for smerte og ubehag fanges opp. En person med god kjennskap til den aktuelle personens uttrykksmåter, bør konsulteres, slik at man best mulig kan fortolke personens ytringer og registrere effekter og bivirkninger.

5. Jo større risiko eller ubehag et prosjekt medfører, jo strengere bør kravene til forsøkspersonens forståelse av hva prosjektet innebærer, være.

6. En vurdering av samtykkekompetanse bør ikke baseres på gruppetilhørighet. Personer med samme sykdom eller samme utviklingshemming kan ha ulik samtykkekompetanse. Om en person er samtykkekompetent eller ikke, må vise seg gjennom en individuell vurdering av hver enkelt potensielle deltaker.

7. Dersom det benyttes tester for bedømming av samtykkekompetanse, er det viktig at disse ikke brukes mekanisk, men bare som et hjelpemiddel for å identifisere personer som er i en situasjon der samtykkekompetansen må vurderes særlig nøye. Da en persons kompetanse kan være situasjons- og prosjektavhengig, må vedkommendes forståelsesevne alltid vurderes i forhold til den aktuelle studien.