Et kjennetegn ved metodeutviklingen innen de kvalitative forskningstradisjonene er en økende bruk av tekniske hjelpemidler. Språket, både det verbale og det nonverbale, er gjort til gjenstand for voksende forskningsmessig oppmerksomhet. Det språklige samspillet er komplekst, og dette har bidratt til at en mest mulig nøyaktig gjengivelse av dette samspillet anses som en nødvendig forutsetning for å sikre forskningens kvalitet. En konsekvens av dette er at både videoopptak og lydopptak er blitt etablerte metoder i den forskningen der samtaler og samspill mellom mennesker studeres. Dette er også tilfelle der hvor samtalene dreier seg om sensitive opplysninger, slik som folks personlige helse. Forutsetningen for bruk av opptaksutstyr i forskning er at det er innhentet et informert samtykke på forhånd der deltakeren gjøres kjent med sin rett til å stoppe opptaket eller få det slettet i etterkant.
 
Lydopptak og videoopptak inkluderer betydelige mengder personidentifiserbare data. Det er en grunnleggende forutsetning at disse dataene lagres, håndteres og destrueres i tråd med gjeldende lover og forskrifter om håndtering av personidentifiserbare opplysninger. For eksempel bør lydfiler krypteres ved lagring og oversendelse, og i tekstfiler som etableres ved transkribering, bør personnavn umiddelbart anonymiseres. Også tekstfilene bør krypteres ved lagring og oversendelse. Lagringsmedier må sikres forsvarlig, både for å forebygge spredning av sensitive data, og for å forhindre at verdifulle bidrag ikke går tapt. Forskeren må derfor etablere forsvarlige rutiner for datasikkerhet.

Utfordringene kan være forskjellige ved ulike prosjekter, og det er først og fremst en oppgave for forskningsansvarlige institusjoner å sørge for at det etableres gode rutiner for håndtering av data, enten de samles inn av studenter eller etablerte forskere. Om slike rutiner er på plass, vil være noe av det REK vurderer når forskningsansvarlige institusjoner skal godkjennes.