Bruk av kvalitative forskningsmetoder kan bringe forskeren både fysisk og psykisk nærmere de personene som gjøres til gjenstand for forskning, enn det som er vanlig i forskning basert på spørreskjemaer og statistikk. Ved kvalitative studier er nærhet til feltet en viktig forutsetning, samtidig som det er nødvendig med en refleksiv holdning hos forskeren for å kunne gi de empiriske dataene en analytisk fortolkning. Det ligger derfor i den kvalitative forskningstradisjonen klare forventninger om at forskeren er seg bevisst og kan gjøre rede for og kritisk vurdere de etiske og vitenskapelige utfordringene ved ulike forskerroller. Refleksivitet er en kompetanse og en forskerposisjon som innebærer at forskeren evner å se betydningen av sin egen rolle i samhandling med deltakerne, de empiriske dataene, de teoretiske perspektivene, og den forforståelsen som forskeren bringer med seg inn i prosjektet. En god prosjektbeskrivelse skal inneholde noen velvalgte og kortfattede refleksjoner over egen forskerrolle, samt en redegjørelse for hvordan forskeren vil møte aktuelle problemstillinger knyttet til denne rollen, både i planleggingen og i gjennomføringen av studien.

I kvalitative studier med medisinsk eller helsefaglig tema er det ganske vanlig at forskeren har kunnskap om forskningstemaet gjennom en annen rolle, for eksempel som lege, sykepleier eller pasient. I denne sammenhengen er det viktig at forskeren er i stand til å vurdere de fordelene og ulempene som egen bakgrunn gir innenfor det aktuelle forskningsprosjektet. Feltkunnskap og forforståelse er ikke negativt så lenge den gjøres eksplisitt og forskeren drøfter betydningen av denne.

En lege som ønsker å gjøre en intervjustudie for å få større innsikt i pasienters erfaringer og sykdomsforståelse, møter nettopp slike utfordringer. Posisjonen som lege kan bidra til å gi lettere tilgang til de potensielle informantene enn det en forsker som kommer til helsevesenet som en utenforstående, ville fått. Legens medisinske forståelse av pasientens sykdom kan på den annen side hindre legen i å åpne opp for andre og videre perspektiver. Tilsvarende vil pasientens forventninger om at legen møter vedkommende med en medisinskfaglig holdning, kunne hindre pasienten i å formidle andre erfaringer og forståelser enn dem hun eller han tror legen er åpen for.

Mange forskningstema er verdiladede. Ikke bare forskerens religiøse og moralske holdninger overfor det fenomenet som skal studeres, men også egen sosial bakgrunn og grad av fortrolighet med fenomenet (f.eks. prostitusjon, homofili, kvinnelig kjønnslemlestelse, abort) påvirker forskningen i positiv og negativ retning. Det er viktig at forskeren er seg sine egne holdninger bevisst og er i stand til å vurdere den betydningen de kan få, f.eks. for intervjusituasjonen eller i tolkning av data.

Formålet med medisinsk og helsefaglig forskning er gjerne å bidra til å bedre tilstanden for en gruppe mennesker som har problemer, og som sådan er forskningen ikke nøytral. Det er imidlertid viktig at forskeren unngår å fungere utelukkende som mikrofonstativ for utsatte gruppers interesser. Et velkjent fenomen fra kvalitative studier er at forskeren i for stor grad identifiserer seg med de personene som inngår i forskningen, noe som gjerne omtales som ”going native”. Manglende analytisk distanse til det som studeres, er prinsipielt sett en vitenskapsteoretisk problemstilling som gjelder all medisinsk forskning. På grunn av den nærheten som kan oppstå mellom forsker og forskningsdeltaker i kvalitative forskningsprosjekter, er imidlertid risikoen for en for sterk identifisering særlig viktig å overveie i slike prosjekter.