Rekruttering av deltakere er et av de områdene som erfaringsmessig kan by på etiske utfordringene i kvalitative forskningsprosjekter. Det er også på dette området det er registrert størst uenighet mellom forskere og REK-systemet, endog slik at det er blitt gjenstand for publisering, jfr. Oeye, Bjelland & Skorpen (2007).

Ved rekruttering av enkeltindivider foreligger det liten uenighet knyttet til det generelle forskningsetiske prinsippet om frivillig deltakelse basert på et informert samtykke. Slik deltakelse er normalt basert på skriftlig informasjon, og mange kvalitative forskningsprosjekt bruker rekrutteringsprosedyrer som er vanlige i andre former for medisinske studier.

Ved forskning på ekstra utsatte eller sårbare grupper kan imidlertid kravet om skriftlige individuelle samtykker være problematisk. Det kan være snakk om grupper som er vanskelige å nå gjennom skriftlige henvendelser, eller som har vanskeligheter med å forholde seg til skriftlig informasjon. Det kan være viktig å utvikle ny kunnskap basert på erfaringer også hos marginaliserte grupper, og kvalitative studier kan her være særlig velegnet. Denne typen forskning må derfor ikke hindres av standardiserte krav om skriftlig informasjon. Det kan finnes ulike forsvarlige måter å innhente et frivillig og informert samtykke på. Et avvik fra kravet om skriftlig informasjon må imidlertid begrunnes godt, og REK må forsikre seg om at forskerens alternative tilnærming til informantene ivaretar deres interesser.

Ved gjennomføring av fokusgruppeintervjuer gis deltakerne tilgang til informasjon som gis av de øvrige deltakerne. Selv om det bare er forskerne som kan pålegges taushetsplikt i slike studier, er det viktig at deltakerne anmodes om å forholde seg til opplysninger som kommer fram i gruppesamtalene, som om også de var omfattet av taushetsplikten. Det er viktig at denne problemstillingen tas opp i forkant av intervjuet, slik at den enkelte deltaker også gis anledning til å vurdere hvor mye informasjon om seg selv vedkommende er villig til å dele med de øvrige gruppedeltakerne.  

Innhenting av skriftlige individuelle samtykker kan by på betydelige problemer for kvalitative studier som skal gjennomføres i større organisasjoner. Ved for eksempel observasjonsstudier i en sykehusavdeling vil et krav om innhenting av skriftlige individuelle samtykker kunne hindre gjennomføring av et potensielt viktig forskningsprosjekt. Det kan også tenkes at fyllestgjørende informasjon i inkluderingsfasen om studiens formål, vil kunne påvirke deltakernes atferd på en måte som svekker verdien av prosjektet. En god prosjektbeskrivelse må inneholde en vurdering av slike forhold og eventuelt angi alternative løsninger som kan ivareta informantenes velferd og integritet på en tilfredsstillende måte. (Se for eksempel Bosk (2001) og Hem, Heggen, Ruyter (2008) for en problematisering av informert samtykke).