Kvalitative studier innebærer fordypning i data der den enkelte deltaker bidrar med betydelige mengder informasjon. Formålet kan være å bidra med kunnskap som kan ha overføringsverdi og være nyttig også i andre kontekster enn den som studien er utført i, men tradisjonell generaliserbarhet basert på representative utvalg er ikke en sakssvarende ambisjon eller strategi for en kvalitativ studie. Dette får betydning for vurderingen av hva som er et relevant utvalg for en spesifikk studie. Det er viktigere at deltakerne bidrar med betydningsrike data enn at de er mange.

Spørsmålet om hvor mange og hvem som skal inkluderes, besvares underveis i gjennomføringen av studien. Det avgjørende i vurderingen av prosjektet, er derfor ikke om det er oppgitt et nøyaktig antall informanter eller case, men om forskeren har lagt en godt begrunnet utvalgsstrategi til grunn. Gjennomførbarheten av studien skal imidlertid kunne bedømmes ut fra prosjektbeskrivelsen, som skal anslå omtrent hvor stort materiale det legges opp til. Et høyt antall informanter gir en større risiko for dårlig vitenskapelig kvalitet enn et lavt antall informanter.

Ofte etableres det et strategisk utvalg, som er vesensforskjellig fra et representativt utvalg som er det vanlige i biomedisinsk og epidemiologisk forskning. Basert på teori og erfaring skal forskeren angi noen kjennetegn som det i hvert fall er viktig at utvalget omfatter, for eksempel deltakere med ulik alder i en studie der det er grunn til å tro at erfaring kan ha betydning for det forskeren vil undersøke. Forskeren skal alltid angi og begrunne hvilke faktorer det har vært tatt hensyn til i etableringen av det strategiske utvalget. Siden utvalget vil påvirke funnene i studien, må forskeren i prosjektbeskrivelsen gjøre rede for svakheter og styrker ved den valgte utvalgsstrategien.

Selv om hensikten med kvalitative studier sjelden er generaliserbare funn, er målet likevel at de skal gi kunnskap som kan brukes av andre og således ha en overføringsverdi. I hvilken grad og på hvilke områder kunnskapen er overførbar, avhenger delvis av utvalgsstrategien. Dette forholdet bør kommenteres i prosjektbeskrivelsen.

Det finnes mange ulike måter å bestemme hvor stort utvalget skal være i kvalitative forskningsprosjekt, jfr. Patton (2002). I metodelitteraturen omtales ofte en utvalgsstrategi som innebærer å samle inn data til det oppnås metning, dvs. at datainnsamlingen pågår så lenge den gir forskeren ny informasjon. Selv om strategien er utbredt og populær, er det ikke gitt at den passer for et hvert kvalitativt forskningsprosjekt. Som ved andre strategier som kan velges må det forutsettes at det gis en adekvat begrunnelse i forhold til formålet med studien.