Ethvert forskningsprosjekt skal inneholde en tilfredsstillende begrunnelse for valg av design og metode som er konsistent med og kan belyse prosjektets problemstilling. Problemstillingen skal i kvalitative som i kvantitative forskningsprosjekter, representere en mulighet for ny kunnskap og være basert på god kjennskap til foreliggende forskning på området.

Dersom formålet med en studie er å studere personers handlinger, er det viktig å velge design som kan gi tilgang til nettopp denne typen kunnskap. Forskeren bør i dette tilfellet heller benytte seg av observasjonsdata enn av intervjudata som representerer deltakernes beskrivelse av det de gjør. Det folk gjør, og det de sier de gjør, kan være to forskjellige ting. Tilsvarende kan intervjudata si noe om erfaringer, motiver og holdninger som det ikke er mulig å få fram i en observasjonsstudie.

Marshall og Rossmann (2006) foretar følgende inndeling av forholdet mellom forskningstema og metodevalg:

Dersom hensikten med forskningen er å få innsikt i individers livserfaringer og deres egne fortolkninger av disse, er dette data som samles inn ved hjelp av intervjuer. Kvalitative intervjustudier kan bygge på data fra individualintervju – ofte kalt semistrukturerte intervjuer, eller gruppeintervjuer, som ofte kalles fokusgrupper. Forskningsintervjuet støtter seg til en forhåndsformulert intervjuguide som bidrar til å gi intervjuet struktur, men en viktig forutsetning er å legge til rette for ikke forberedte oppfølgingsspørsmål som gir muligheter for å følge opp kunnskap som i utgangspunktet var ukjent for forskeren. Det kvalitative forskningsintervjuet skal være åpent, ikke standardisert.

Når hensikten med forskningen er studier av handlingsmønstre og samhandling – hva som foregår i en gitt kontekst - er det gjerne observasjoner som benyttes. I den klassiske antropologiske tradisjonen innebærer dette at forskeren er med som deltakende observatør i den settingen der handlingene utføres. Dette er en type studier som er ganske utbredt når livet på helseinstitusjoner skal studeres.

Innenfor den helsefaglige forskningen har vi i de senere år også sett fremveksten av ulike analyser basert på samtaler, dokumenter eller kasusfortellinger. I disse analysene står tolkning av språk og kommunikasjon sentralt. Vår anvendelse av språket har grunnleggende betydning for utvikling av den enkeltes identitet og forhold til andre mennesker, for vår selvforståelse og for vår forståelse av verden omkring oss. Studier av språklig samspill er derfor blitt et voksende forskningsfelt som studeres gjennom metoder som samtaleanalyse og diskursanalyse. Innenfor den helsefaglige forskningen er det særlig studier av samtaler mellom helsepersonell og pasient som er blitt gjort til gjenstand for denne typen forskning.

I tillegg til studier som involverer interaksjon mellom mennesker, er det også mulig å gjøre studier av ulike kulturers forståelse og fortolkning av sykdom og helse ved hjelp av analyser av dokumenter. Skriftlig materiale, som journaldokumenter og annet arkivmateriale, kan danne grunnlaget for denne typen studier.

En kombinasjon av flere av disse metodene kan komme til anvendelse i såkalte kasusanalyser, der formålet gjerne er å analysere en eller flere enkeltfortellinger i en bestemt kontekst, jfr. Ashcroft et al. (2005).