Faktaboks 1: De ulike fasene ved utprøving av medikamenter på mennesker

  • FASE I:
    Human farmakologi. Som regel få og friske forsøkspersoner.
  • FASE II:
    Terapeutisk, eksplorativ fase (liten gruppe pasienter).
  • FASE III:
    Terapeutisk bekreftende fase (store grupper pasienter).
  • FASE IIIB:
    Studier som skjer etter at nødvendig vitenskapelig
    dokumentasjon for markedstillatelse foreligger, men før
    slik tillatelse er gitt (store grupper pasienter). Omfatter
    også pålagte tilleggstudier.
  • FASE IV:
  • Terapeutisk bruk. Sikkerhetsstudier. Studier som gjennomføres
    etter at salgstillatelse er gitt.

Kliniske medikamentutprøvinger som gjennomføres i Norge, omfatter også post-marketing studier. Dette er studier som gjøres etter at det er gitt markedsføringstillatelse for medikamentet. Slike studier kalles også «Fase IV» studier med henvisning til de ulike stadiene utprøving av medikamenter på mennesker gjennomgår (se faktaboks 1).

Fase IIIb studier gjelder medikamenter som fra produsentens side anses som ferdig utprøvet, men der beslutning om salgstillatelse ennå ikke foreligger, eller at legemiddelverket pålegger utprøver å gjennomføre tilleggsstudier.

Noen av fase IIIb og fase IV studiene har som primær hensikt å markedsføre medikamentet. Slike markedsføringsstudier har som regel liten vitenskapelig verdi. Imidlertid kan det være vanskelig å skille markedsføringsstudier fra studier med tilfredsstillende vitenskapelig og forskningsetisk forankring.

Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin har på denne bakgrunn utarbeidet veiledende retningslinjer for vurdering av slike prosjekter. Retningslinjene er ment å være et hjelpemiddel for de forskningsetiske komiteene i vurderingen av post-marketing studier. I tillegg vil de kunne ha interesse for andre instanser som vurderer denne type forskningsprosjekt og også være til nytte for forskere og forsøkspersoner som deltar i post-marketing studier.

I tillegg til vitenskapelige vurderinger, har retningslinjene også tatt med avsnitt om ikke-vitenskapelige og økonomiske forhold. At prosjektleder og medarbeidere skal redegjøre for det finansielle, skyldes i hovedsak to forhold:
1) Økonomiske forhold kan potensielt påvirke påliteligheten av det vitenskapelige arbeidet.
2) Økonomiske forhold kan virke negativt inn på forsøkspersoners velferd og rettigheter.

Det understrekes at det ikke stilles andre krav til vitenskapelighet og kvalitet ved vurderingen av post-marketing studier enn for andre medisinske forskningsprosjekt. De samme forskningsetiske retningslinjene gjelder på dette området som ellers.

Det kan være gode grunner til å gjennomføre post-marketing studier. Etter at det er gitt markedsføringstillatelse utvides ofte bruken av det aktuelle medikamentet til grupper som ikke var med under selve utprøvingen. Dette gjelder gjerne barn eller eldre og pasienter med tilleggslidelser, som bruker andre medikamenter. På denne bakgrunn kan post-marketing studier være viktige. I løpet av de siste tiår har også utprøvingstiden gått vesentlig ned. Dette kan i seg selv være et argument for at det bør gjennomføres studier der bivirkninger og sikkerhet studeres over lengre tidsrom. Nye kostnadnytte studier kan også være legitime.

Utprøving av legemidler er regulert av nasjonal og internasjonal lovgivning. Vi har i faktaboks 2 listet opp eksisterende lover og avtaler som har betyding for medikamentstudier. I arbeidet med retningslinjene og sjekklisten har vi lagt vekt på harmonisering med den aktuelle lovgivningen.

I retningslinjene har vi for enkelthets skyld benyttet post-marketing som betegnelse både for fase IIIb og fase IV studier. Til hjelp i vurderingen er det utarbeidet en sjekkliste på 17 punkter, som alle kan besvares med Ja eller Nei. Mange nei-kryss i sjekklisten tyder på at prosjektet har liten vitenskapelig verdi. For slike prosjekt er det grunn til å gjøre en særlig grundig vurdering for å avklare om det primært dreier seg om markedsføring eller forskning.