Innledning

Kvantitative metoder omfatter formaliserte prinsipper som legger grunnlaget for en stringent forskningsprosess fra problemformuleringer, forskningsdesign, datavalg og dataanalyse til tolkninger og konklusjoner. Data vil være forankret til spesifikke variabler, og det anvendes standardiserte metoder for datainnsamling (for eksempel ved ekspertvurderinger, observasjon, intervju eller formell testing). Variablene kan dermed uttrykkes i tallverdier, og datamaterialet kan beskrives med tabeller, grafiske figurer eller statistiske mål som gjennomsnitt, variasjon og korrelasjon, og analyseres ved hjelp av f. eks varians-, faktor- eller regresjonsanalyse (Befring 2015:131-160).

Selv om kvantitative metoder kjennetegnes av stringente krav til struktur, gir også disse metodene rom for fleksibilitet og pragmatisk tilpassing. I økende grad benyttes således kombinerte design med «Mixed Methods», med både kvalitative og kvantitative data (Cresswell 2014: 215-240). Det kan innebære at en kvalitativ studie inngår som forundersøkelse (pilotstudium), eller ved at kvalitative data blir lagt til grunn for en oppfølgende kvantitativ analyse. Dessuten kan datainnsamlingen være kvalitativ (f.eks. ved essayoppgaver), mens analysen er kvan­titativ. Essaysvarene vil da bli kategorisert og kvantifisert og lagt til rette for statistisk bearbeiding.

Kvalitative metoder kan dessuten nyttes til å utdype funn fra en surveyundersøkelse. Mens surveystudier kan gi en generell faglig oversikt, vil kvalitative data ha potensial for å gi nyansert innsikt i informanters oppfatninger og opplevelser.

Et essensielt krav er at forskere har slike etiske grunnholdninger at de makter å gjennomføre alle ledd i forskningsprosessen på en redelig og troverdig måte.

Vitenskapelige verdier

Søking etter sannheten har tradisjonelt fremstått som det grunnleggende målet og som vitenskapens legitimering. Ifølge ”det galileiske imperativ” (etter Galileo Galileis formulering fra omkring 1600), skal forskingen undersøke alt, avdekke alle mysterier, gjennomtrenge det ukjente og gi objektive forklaringer på alt. Forskningen skal ikke dirigeres av herskende meninger, men søke sann kunnskap uten hensyn til andre interesser.

En annen sentral verdi, som står nær den første, understreker behovet for forskingens frihet. Frihetsverdien, som har hatt en sterk stilling, har basert seg på tiltro til forskningens nøytralitet i stridsspørsmål av politisk, moralsk og religiøs art. Et viktig premiss var at forskningen først kunne bli verdifull når forskerne og deres institusjoner var verdinøytrale og hadde en fristilt posisjon i samfunnet.I ettertiden har det skjedd perspektivendringer ved at det tas for gitt at ulike verdier, forhold og faktorer vil influere på forskingen, bl.a. formelle ordninger og finansielle prioriteringer.  Spørsmålet er derfor hvilke verdier og sosialt normgivende krefter som faktisk styrer forskningen, og hvilke verdier som begrunner og legitimerer forsking.

En faglig verdi handler om pålitelighet og troverdighet, og den setter fokus på både på kvaliteten av de forskningsmetoder som anvendes og på forskernes etiske standard.

En verdi av nyere dato klargjør at forskingen skal være tilgjengelig for innsyn og at den skal publiseres, noe som har sammenheng med behovet for kontroll og med mulige utilsiktede konsekvenser.

(Se Forskningens verdier.)

Redelighet

Forskere er aldri fristilt fra å utøve god etisk dømmekraft, og de må være metodisk kvalifisert til å gjennomføre forsking med validitet og kvalitet, og gjøre maksimalt for at saklige hensyn har forrang fremfor forutinntatte oppfatninger vurderinger.
Å være redelig betyr å være ærlig og troverdig - være til å stole på. Uredelighet kan blant annet vise seg ved plagiering, fabrikkering eller forfalskning av data, eller å tilegne seg selv kreditt for andres innsats. Plagiering kan dreie seg om avskrift, kopiering eller mange slags raffinerte former for bruk av andres teorier, tolkinger, design eller resultater uten å vise til kildene.

Tilsiktede feil reiser basale forskningsetiske problemer. Det vil her være tale om bevisste og planlagt handlinger for å komme frem til bestemte konklusjoner. Som eksemplifisert foran, kan det være grunnlag for å karakterisere dette som fusk og svindel. Dette er således vitenskapelig uredelighet i praksis.

Misvisende resultater kan således oppstå når visse konklusjoner har større interesse for forskeren enn den faglige evidens som ¬følger av en objektiv forskningsinnsats. Dette er bakgrunnen for at det kan stilles spørsmål ved kommersielt basert forskning og visse former for oppdragsforskning. Når et forskningsarbeid blir benyttet til å underbygge visse standpunkt hos en oppdragsgiver, er det risiko for at det krysses en grense fra forskning til legitimerende og manipulatorisk virksomhet.

Utilsiktede feil kan være en direkte konsekvens av mangelfull forskningsmetodisk kompetanse. For å kunne holde fast på at forsking innebærer kvalitetsarbeid, er det således et sentralt vilkår at forskere har kompetanse til å benytte relevante og akseptable forskningsmetoder.

Beskyttelse av integritet

Det er tatt tydelige initiativ for å forhindre uverdige forhold i form av "scientific misconduct", "vitenskapelig uredelighet" osv. og det er gjennomført mange tiltak for å styrke forskningsetikken som holdepunkt for vitenskapelig praksis. For psykologi og utdaningsvitenskap har American Psychological Assosiation (APA) spilt en sentral rolle ved APAs Ethic Code, som fra tidlig i 1980-årene og frem til i dag har kommet i mer og mer komplette versjoner. De forskningsetiske normene omfatter blant annet redelighetskrav, krav om informert samtykke, anonymisering og oppbevaring av data, innsiktsrett for deltakere og taushetsplikt for alle som medvirker i forsking.

Integritetsvern av forsøkspersoner og informanter fremstår som en særlig viktig forskningsetisk norm, blant annet i spesialpedagogisk forskning. Dette er en etisk norm som setter fokus på beskyttelse mot ulike former for risiko ved å medvirke i forskning, og vernet av deltakeres identitet. Dette handler bl.a. om å hindre at det gis et stigmatiserende bilde av særlige populasjoner eller grupper. Denne risikoen vil være til stede når det for eksempel viser seg at en bestemt etnisk gruppe har flest familier og barn som er tilmeldt til barnevernet. I slike tilfeller vil det være viktig å klargjøre bakgrunnen, og samtidig få frem at barnevernet er en selvsagt del av velferdsstaten. Uansett medfører denne formen for forskingspublisering en etisk utfordring.
Beskyttelse av anonymiteten og dermed privatlivet er sentralt for integritetsvernet.

Praktiseringen av denne normen kan imidlertid komme i konflikt med ønsket å bruke et bestemt design. Dette kan handle om behovet for metodisk valide replikasjoner med etterprøvinger av forskingsfunn, og det kan være behov for kobling av data fra ulike kilder. Det siste kan for eksempel være spørreskjemadata fra skoleelever som forskeren ønsker å koble med lærervurderinger av de samme elevene.

Det kan også vises til at bruk av elektroniske metoder og bl.a. telefontintervju, ofte medføre skepsis til den reelle ivaretagelsen av anonymitet. Det vil ofte medføre at utvalgte informanter vegrer seg for å delta (Coen, m.fl. 2011: 94-95).

For øvrig vil det generelt være vanskeligere å sikre anonymiteten til informanter i kvalitative studier enn ved bruk av kollektive kvantitative metoder (ved ulike spørreskjemametoder). Enten det er tale om observasjon eller intervju vil enkeltpersoner fremstå på en direkte og synlig måte. Ved personlige samtaler vil informanten fortelle med egne ord om opplevde hendinger, noe som kan være gjenkjennelig for andre. Ved bruk av kollektive spørreopplegg vil derimot individuelle kjennetegn være vanskelig å identifisere, og enkeltpersoner som har fylt ut et skjema vil ikke være direkte synlige.

Kontroll og etisk kompetanse

Ofte blir det forutsatt at de standardiserte metodene og formaliserte kravspesifikasjonene i kvantitativ forskning bidrar til faglig og etisk troverdighet. Selv om det her vil være mindre innslag av subjektive feilfaktorer enn ved kvalitativ forskning, vil det finnes rikelig med muligheter for at uhederlighet kan gjøre forskningen misvisende også ved det bruk av kvantitative metoder. I verste fall kan forskere manipulere med data, bruke fiktive og konstruerte data eller kassere uønskede resultater. Når forskning skjer i ensomhet vil forskeren er alene om å ha innsikt idet som skjer, vil det også kunne være fritt fram for uhederlighet.

Både historisk og i en aktuell kontekst, finnes det mange eksempler på fusk i forskingen. Eksemplene forteller bl a.om fagfolk en trodde var forskere av stort format, i realiteten ikke var til å stole på. I pedagogisk psykologi er Cyril Burt (1883–1971) et graverende tilfelle. Med oppdiktningen og manipuleringen av forskningsdata i sine tvillingstudier fikk han «bekreftet» sin arvedominante intelligensteori. I internasjonal faglitteratur finnes det utallige beskrivelser av «The Cyril Burt Affair». Essensen av Burts uverdige handlinger besto i at mange av tvillingene i hans materiale rett og slett ikke fantes, og flere av forskerne Burt «samarbeidet med» eksisterte heller ikke.

Samtidig synliggjør denne skandalen at forskersamfunnet tradisjonelt har vært lukket og lite innstilt på åpenhet, også om åpenbare etiske risikofaktorer, og understreker dermed behovet for både for et tydelig verdifokus og for økt innsyn og tilsyn.
I lys av det vi vet om uhederlighet pekes det gjerne på to selvsagte mottiltak: for det første å styrke kontrollen, og for det andre å styrke den etiske standarden. Spørsmålet er hva som kan gjøres for en videreutvikling på disse områdene. Det er neppe tvil om at kontrollen ofte er overfladisk. De som har finansiert forskningen begrenser seg gjerne til å motta noen forskningsrapporter, og det gjennomføres sjelden uanmeldte observasjoner av forskningsprosessen. Kontroll betyr i de fleste tilfeller kritisk lesning av en rapport/artikkel. Men replikasjon med empirisk undersøkelse av sentrale konkusjoner, burde ideelt sett være et standardkrav til all publisering. Men kontroll kan ha begrenset verdi, og vil også kunne ha utilsiktede negative følger. Det siste peker bl.a. på at en ønskelig kreativitet forutsetter både frihet og tillit.

En viktig oppgave er derfor å legge til rette for utvidet etisk kompetanse både hos forskere og i forskningsmiljø. Det innbefatter etisk bevissthet og oppfølging av forskningsfinansierende instanser. Dette handler også om etikk i en videre kontekst, ved behovet for å sette fokus på maktforhold og hegemonibeskyttende prosesser der særlig omsorgs- og læringsfag blir systematisk diskriminert ved ressurstildelinger. Samtidig handler dette om gjengangerne for tildeling av forskningsressurser, selvrekrutteringen til slike oppdrag og i verste fall "garantistene" for ønskede konklusjoner. Dette temaet har foreløpig i liten grad blitt fokusert på her i landet, og sprenger rammene for denne presentasjonen.

I det foregående er det satt fokus på at forskningskompetanse innbefatter både etisk, faglig og forskningsmetodisk troverdighet. Når for eksempel skoleforskeren har begrenset læringsinnsikt og i barns læringsprosess, vil vedkommende ha svært begrensede forutsetninger for å utforme valide problemstillinger og gjennomføre adekvat empirisk forskning. Dermed blir det lagt til rette for en lite relevante og misvisende konklusjoner. Dette er et skjult forskningsetisk problem.
Det kan også gjelde realisering av kvantitative undersøkelser, ofte med store datamengder, som krever metodisk kompetanse for å kunne gjennomføre analyser på en stringent og faglig forsvarlig måte.

Avslutning

Et lite påaktet etisk problem er knyttet til spørsmålet om valg av design i forskning som bl.a. gjelder barn som er i en vanskelig livssituasjon, funksjonshemmede eller andre hjelpetrengende. For eksempel kan det være spørsmål om det etisk forsvarlige i å benytte et eksperimentelt design med kontrollgrupper. De som har et krevende liv sliter ofte med mange brutte håp, og medvirkning i en kontrollgruppe kan derfor være etisk problematisk. Forskjellige en- gruppedesign (tidsseriedesign) kan være å foretrekke, ikke minst i en spesialpedagogisk kontekst (Befring 2015:33). Dette handler om etisk omtanke og god forskningsskikk, som både kan ivareta forskningskvalitet og hensynet til de mennesker som forskningen skal tjene.

Et forskningsetisk problem er også knyttet til publisering uten tilstrekkelig kvalitetssikring og uten replikasjon. En særlig uverdig og problematisk side ved dette er presseoppslag med spissformulerende konklusjoner, uten at det foreligger en tilgjengelig forskningsrapport. Slike pressemeldinger vekker ofte oppsikt, og bidrar ikke sjelden til debatt på et lite forskningsbasert og ofte feilinformert grunnlag. Dette er en praksis som medvirker til å undergrave tilliten til forskning, og dermed være til skade for forskning som bygger på et serøst faglig og etisk grunnlag.