Hopp til innhold

Meny

Sårbare grupper

  1. Det skjøre samtykket

    Det skjøre samtykket Et helt sentralt krav i forskning på mennesker er at deltakerne uttrykkelig tillater at forskning finner sted. Men et fritt og informert samtykke kan være svært komplisert å få til i praksis, mener

    /Aktuelt/Fagbladet Forskningsetikk/Arkiv/2013-3/Det skjøre samtykket/

  2. Sterkere vern for sårbare grupper i medisinsk forskning

    Sterkere vern for sårbare grupper i medisinsk forskning World Medical Association (WMA) har nå sendt utkast til revisjon av Helsinkideklarasjonen ut på høring til de nasjonale legeforeningene. Helsinkideklarasjonen er etiske

    /Aktuelt/Nyheter/Sterkere vern for sårbare grupper i medisinsk forskning/

  3. Etikk som linedans

    Etikk som linedans Balansen mellom å beskytte et barn i forskning, men allikevel spørre dem om vanskelige og såre ting, kan sammenlignes med å balansere på line. Det gjelder at man ikke «faller ned», ikke gjør

    /Aktuelt/Fagbladet Forskningsetikk/Arkiv/2013-4/Etikk som linedans/

  4. Temanummer: Barn i forskning

    Temanummer: Barn i forskning Barn utgjør også en meget mangfoldig gruppe. Kombina-sjonen gjør at det er stor bredde i etiske spørsmål og problemstillinger forskere innen dette feltet møter. Det er bakgrunnen for at

    /Aktuelt/Fagbladet Forskningsetikk/Arkiv/2013-4/Temanummer: Barn i forskning /

  5. Informert samtykke i asylmottak

    Informert samtykke i asylmottak [Den følgende teksten er et eksempel eller "case", som kan tjene som utgangspunkt for refleksjon og diskusjon. Noen eksempler kan være basert på reelle hendelser, mens andre er fiksjonelle

    /Forskningsetisk bibliotek - FBIB/Ressurser/Diskusjonseksempler/Informert samtykke i asylmottak /

  6. REK sitt ansvar

    REK sitt ansvar 19. REK må også selvstendig vurdere de anbefalte tiltakene i pkt 8 –18 over, eventuelt vurdere om disse er ivaretatt av prosjektleder på en tilfredsstillende måte. 20. Hvis et aktuelt forskningsprosjekt kan innebære

    /Forskningsetiske retningslinjer/Medisin og helse/Redusert samtykkekompetanse/REK sitt ansvar/

  7. Generelle prinsipper

    Generelle prinsipper 1. Det forutsettes at de kravene som gjelder generelt for forskning som inkluderer mennesker, også legges til grunn for forskning som inkluderer mennesker med redusert eller manglende samtykkekompetanse, i den utstrekning

    /Forskningsetiske retningslinjer/Medisin og helse/Redusert samtykkekompetanse/Generelle prinsipper/

  8. Forskning på barns nettvaner

    Forskning på barns nettvaner - etisk utfordrende Forskning på Internettadferd stiller forskeren overfor flere dilemma; spesielt når mange av informantene er barn mellom 9 og 16 år. Det kommer klart fram i det store prosjektet

    /Aktuelt/Fagbladet Forskningsetikk/Arkiv/2013-1/Forskning på barns nettvaner/

  9. Samtykker på barnas vegne – forstår ikke rekkevidden

    Samtykker på barnas vegne – forstår ikke rekkevidden Foreldre overvurderer de personlige fordelene og undervurderer risikoen knyttet til deres barns deltakelse i biobankstudier, viser fersk studie. Forskerne bak ønsker mer åpenhet

    /Aktuelt/Nyheter/Samtykker på barnas vegne – forstår ikke rekkevidden/

  10. Bok - etiske utfordringer

    Etiske utfordringer i praksisnær forskning ETISKE UTFORDRINGER I PRAKSISNÆR FORSKNING REDAKTØRER: Jan Kåre Hummelvoll; Ellen Andvig og Anne Lyberg FORLAG: Gyldendal Akademisk ANTALL SIDER: 166 ISBN: 978-82-05-39997-6 ET

    /Aktuelt/Fagbladet Forskningsetikk/Arkiv/2010-3/Bok - etiske utfordringer/

  11. Etniske grupper

    Etniske grupper Uttrykket ”etniske grupper” skal her omfatte nasjonale minoriteter, innvandrere og urfolk i en norsk sammenheng. Blant de spesielle utfordringer som kan være knyttet til forskning på etniske grupper, er en tidvis status

    /Forskningsetisk bibliotek - FBIB/Temaer/Forskning på bestemte grupper/Etniske grupper/

  12. Sårbare grupper

    Sårbare grupper [Den følgende teksten er et eksempel eller "case", som kan tjene som utgangspunkt for refleksjon og diskusjon. Noen eksempler kan være basert på reelle hendelser, mens andre er fiksjonelle fremstillinger.]

    /Forskningsetisk bibliotek - FBIB/Ressurser/Diskusjonseksempler/Sårbare grupper/

  13. 6. Risiko og gevinster for informantene

    6. Risiko og gevinster for informantene Mennesker som observeres eller intervjues, blottstiller alltid noe av seg selv. Menneskers tale- og handlemåte er så tett knyttet til deres identitet at det ikke er mulig å skille fullstendig

    /Forskningsetiske retningslinjer/Medisin og helse/Veiledning for forskningsetisk og vitenskapelig vurdering av kvalitative forskningsprosjekt innen medisin og helsefag/6. Risiko og gevinster for informantene/

  14. Illegal innvandring - hvordan balansere etikk og forskning

    Illegal innvandring - hvordan balansere etikk og forskning En illegal innvandrer er et menneske uten rettigheter som skjuler seg for myndighetene. Hvordan skal man kunne forske på denne gruppen og er det riktig å gjøre det? Anette

    /Aktuelt/Fagbladet Forskningsetikk/Arkiv/Illegal innvandring - hvordan balansere etikk og forskning/

  15. Verdier i minnematerialet fra 22. juli

    Verdier i minnematerialet fra 22. juli 22. juli var en viktig hendelse i Norge. Dagen vil trolig bli en viktig del av norsk kollektivt minne. Sidsel Lied er en av forskerne som har arbeidet med minnematerialet. Torsdag 3. april presenterte hun

    /Aktuelt/Fagbladet Forskningsetikk/Arkiv/2014-1/Verdier i minnematerialet fra 22. juli/

  16. Uklare roller - HUSK

    Uklare roller: om HUSK-prosjektet For fem år siden ble det satt i gang et femårigprosjekt HUSK ( Høgskole – og universitetssosialkontor) som hadde som mål å videreutvikle samarbeidsformer mellom sosialtjenesten, forskning,

    /Aktuelt/Fagbladet Forskningsetikk/Arkiv/2011-3/Uklare roller - HUSK/

  17. Plikter til besvær

    Plikter til besvær For å bekjempe kriminalitet må man vite noe om hvordan kriminalitet utvikles. Mange prosjekt på Politihøgskolen handler om akkurat dette; vanskelig forskning som utfordres både av lovverk og etikk.

    /Aktuelt/Fagbladet Forskningsetikk/Arkiv/2013-3/Plikter til besvær/

  18. Vi skal forske på sårbare grupper

    Vi skal forske på sårbare grupper Trenden har snudd i forskningsetikken. Tidligere var man restriktiv i forhold til å forske på sårbare grupper. Nå er regelen at det både er etisk riktig og viktig å forske

    /Aktuelt/Fagbladet Forskningsetikk/Arkiv/Vi skal forske på sårbare grupper/

  19. En kamp mellom sympati og distanse

    En kamp mellom sympati og distanse Når forskere skal ut og få kunnskap om enslige, mindreårige asylsøkere, står de forskningsetiske utfordringene i kø. – Men vi kan ikke la det få stoppe forskningen, sier Hilde

    /Aktuelt/Fagbladet Forskningsetikk/Arkiv/2013-4/En kamp mellom sympati og distanse/

  20. Genetisk forskning på barn

    Genetisk forskning på barn Temaet er presentert i boken «Barn i forskning» med en artikkel skrevet av Arvid Heiberg og Dag Erik Undlien, avdeling for medisinsk genetikk, Oslo universitetssykehus. Forskningsetikk presenterer her konklusjonen

    /Aktuelt/Fagbladet Forskningsetikk/Arkiv/2013-4/Genetisk forskning på barn/

  21. 4. Rekruttering av deltakere / samtykkeproblematikk

    4. Rekruttering av deltakere / samtykkeproblematikk Rekruttering av deltakere er et av de områdene som erfaringsmessig kan by på etiske utfordringene i kvalitative forskningsprosjekter. Det er også på dette området det

    /Forskningsetiske retningslinjer/Medisin og helse/Veiledning for forskningsetisk og vitenskapelig vurdering av kvalitative forskningsprosjekt innen medisin og helsefag/4. Rekruttering av deltakere / samtykkeproblematikk /

  22. Pediatriforordningen – trygge og dokumenterte legemidler til barn

    Pediatriforordningen – trygge og dokumenterte legemidler til barn Vi må definere hvilken rolle Norge skal ta, hvilken posisjon vi har tenkt å ha i kampen mot sykdommer. Det handler rett og slett om å være med og ta ansvar for

    /Aktuelt/Fagbladet Forskningsetikk/Arkiv/2014-1/Pediatriforordningen – trygge og dokumenterte legemidler til barn/

  23. De berørte etter 22. juli. Forskningsetiske perspektiver

    De berørte etter 22. juli. Forskningsetiske perspektiver Antologi, 2016. Vidar Enebakk, Helene Ingierd og Nils Olav Refsdal (red.) Open Access-antologien De berørte etter 22. juli. Forskningsetiske perspektiver presenterer forskning på

    /Aktuelt/Publikasjoner/De berørte etter 22. juli. Forskningsetiske perspektiver/

  24. Prosjektleders ansvar

    Prosjektleders ansvar 8. Prosjektleder skal alltid vurdere på et individuelt nivå om potensielle forsøkspersoner/informanter er samtykkekompetente i forhold til det aktuelle forskningsprosjektet. Hvis det er tvil om samtykkekompetansen

    /Forskningsetiske retningslinjer/Medisin og helse/Redusert samtykkekompetanse/Prosjektleders ansvar/

  25. Små deltakere – store spørsmål

    Små deltakere – store spørsmål Flere studier viser at mange foreldre ikke forstår hva det innebærer å si ja til at deres barn deltar i forskningsprosjekter, skriver Jacob Hølen i en kronikk i Vårt Land 16.9. Tekst:

    /Aktuelt/Nyheter/Små deltakere – store spørsmål/