Hopp til innhold

Meny

Brudd på god vitenskapelig praksis

  1. Fusk og plagiering

    /Forskningsetisk bibliotek - FBIB/Temaer/Redelighet og kollegialitet/Fusk og plagiering/

  2. Plagiering eller ”bare” tvilsom praksis

    Plagiering eller ”bare” tvilsom praksis Plagiering av andres arbeid er galt og defineres som uredelighet. Men hvor går grensen mellom plagiat og tvilsom praksis? En som har arbeidet mye med temaet, er Nicholas H. Steneck. Han besøkte

    /Aktuelt/Nyheter/Plagiering eller ”bare” tvilsom praksis/

  3. Generelle forskningsetiske retningslinjer

    Generelle forskningsetiske retningslinjer Utarbeidet av De nasjonale forskningsetiske komiteene, 2014. Forskning er av stor betydning – for enkeltmennesker, for samfunnet, og for global utvikling. Forskning er også en betydelig maktfaktor

    /Forskningsetiske retningslinjer/Generelle forskningsetiske retningslinjer/

  4. Konfidensialitet

    Konfidensialitet Konfidensialitet består i at informasjon begrenses til dem som er autorisert til å ha tilgang til den. Det er ikke bare spørsmålet om begrenset tilgang som er viktig for konfidensialitet. Av betydning er også

    /Forskningsetisk bibliotek - FBIB/Temaer/Personvern og ansvar for den enkelte/Konfidensialitet/

  5. Varsling og etisk ansvar

    Noen ganger kan det oppstå konflikter mellom den enkelte forskeren og overordnete instanser eller personer. Dette er spesielt problematisk når konflikten oppstår fordi forskeren anser det som sin etiske plikt å fungere som varsler,

    /Forskningsetiske retningslinjer/Naturvitenskap og teknologi/Varsling og etisk ansvar/

  6. Forskningsplagiat – hvorfor så kritikkverdig?

    Forskningsplagiat – hvorfor så kritikkverdig? Plagiat er å kopiere tanker og tekst fra andre og utgi det som sitt eget. Det er bred enighet blant forskere og forskningsetikere, nasjonalt og internasjonalt, om en slik generell forståelse,

    /Aktuelt/Fagbladet Forskningsetikk/Arkiv/2013-2/Forskningsplagiat – hvorfor så kritikkverdig?/

  7. Forskningens verdier

    Forskningens verdier Moderne vitenskap oppstod under den vitenskapelige revolusjon (ca 1550 - 1750). Det er ikke helt entydig hvordan man vil karakterisere dens idé- og normgrunnlag, men mye tyder på at etableringen av vitenskapsakademier,

    /Forskningsetisk bibliotek - FBIB/Introduksjon/Systematiske og historiske perspektiver/Forskningens verdier/