Gå til innhold Gå til søk

Vår nettside bruker cookies (informasjonskapsler) hovedsaklig for trafikkmåling og optimalisering av innhold. Fortsett å bruke siden som normalt om du godtar dette. Les mer om vår bruk av cookies.

Oppdragsforskning

Kontrakt med penn

Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Offentlige og private oppdragsgivere har rett til å fastsette rammer og temaer for forskningsoppdrag, men det er forskeren som er ansvarlig for den vitenskapelige kvaliteten i forskningen.

 Noen forskningsoppdrag kan være av en slik art at det ikke er forskningsetisk forsvarlig å uføre dem, for eksempel fordi de er så snevre at resultatene blir misvisende uansett, eller at det er rene bestillingsoppdrag for å legitimere politiske vedtak som allerede ligger fast.

Alle oppdragsforskere må være seg bevisst at det kan oppstå avhengighets- eller påvirkningsforhold til oppdragsgiver, spesielt hvis oppdragsgiver er dominerende på feltet. Slike avhengighetsforhold kan være ubevisste. Derfor er det viktig med offentlighet og faglig kritisk diskusjon av forskningsresultatene.

Kunnskapsdepartementet har utarbeidet en Standardavtale for forsknings- og utredningsoppdrag (2012).

Forskeren har ansvar for å sikre åpenhet og vitenskapelig kvalitet i oppdragsforskning.
Punkt 19 i Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi, gitt av Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT), 2007
Se også Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi -et eget kapittel om oppdragsforskning

Forskningsetiske komiteer har publisert en utredning om temaet: Oppdragsforskning: åpenhet, kvalitet og etterrettelighet i 2003 (PDF).

Mer om oppdragforskning i Forskningsetisk bibliotek(FBIB).

Sitér denne siden slik:

De nasjonale forskningsetiske komiteene: "Oppdragsforskning" (Sist oppdatert: 30. april 2013). De nasjonale forskningsetiske komiteene. [Online]. Tilgjengelig på http://www.etikkom.no/Forskningsetikk/God-forskningspraksis/Oppdragsforskning/. [Lastet 12.juli 2014].