Hva er visuelle uttrykk? 

Visuelle uttrykk dekker mange ulike metoder og materialer: fotografier, grafer, tabeller, tegninger, gjenstander, film, nettsider, og ulike digitaliserte bilder fra røntgen- eller ultralydapparater, scannere eller tomografer. I de fleste forskningsmiljøer arbeider man altså med visuelle uttrykk, enten det er i medisinske laboratorier, på antropologiske feltarbeid, i kunstmuseer eller i astronomiske observatorier. De etiske problemstillingene er også svært forskjellige; de kan være knyttet til nøyaktighet og etterrettelighet i framstillingen av de visuelle uttrykkene, til retoriske virkemidler i framstilling av dem, til problemstillinger knyttet til bruk av bilder i forskning på mennesker, til konservering og bevaring og til respekt for rettigheter og redelighet knyttet til publisering.

Bilder som forskningsdata

De siste årene har bildeproduksjonen i laboratorieforsøk økt kraftig. Bildene er både sentrale for å framskaffe data, i fortolkningen av dem, og for publisering. Eksperimentell forskning produserer altså visuelle data i stor skala, og disse dataene er i dag digitale. Det vil si at de også er svært mye lettere å manipulere enn det var tidligere med analoge fototeknikker. I hvilken grad er det akseptabelt å manipulere disse digitale bildene? Kan man bruke farger og filtre for å tydeliggjøre forsknings-resultatene? Ta bort forstyrrende elementer? Forstørre og forminske? Forskningstidsskriftet Nature har utarbeidet retningslinjer, hvor utgangspunktet er en målsetning om at bilder skal manipuleres så lite som mulig, og at alle endringer skal gjøres nøye rede for. De har utarbeidet en guide for digitale bilder og i kortform går deres politikk ut på at all manipulering som ikke foretas på hele bildet er mistenkelig og må forklares for leseren. ”Forskjønningens problem” kaller de forsøk på å få bilder til å bli tydeligere og mer perfekte, men dette er altså ikke bare et estetisk problem, men også et etisk problem som angår hva som er funnene i den aktuelle forskningen. Og spørsmålene dreier seg altså om hvor grensen går grensen mellom å konstruere et funn, å gjøre funnene lettere tilgjengelige og forståelige, og å drive bevisst manipulering med data.

Et av de siste tilskuddene til tidsskrift-floraen er Journal of Visualized Experiments, et forskningstidsskrift som siden 2006 har publisert videoer av eksperimenter. Dette øker muligheten for å repetere og etterprøve eksperimenter, men det gir også grunnlag for nye etiske problemstillinger knyttet til spørsmål om klipping, kameravinkling etc., som det i dag ikke finnes standarder for.

Respekt for opphavsrett og eierskap

I den typen forskning vi har snakket om over er det uklart hva som er det originale objektet: En substans som bare er synlig på et forstørret bilde, eller er det bildet selv som er det originale forskningsobjektet? I andre fag er problemet hvordan man skal forholde seg til originale verk som eies av kulturinstitusjoner eller private, og som man ønsker å forske på og gjengi i ulike publikasjoner. Noen bilder og verk er opphavsrettbeskyttet; dette gjelder blant annet for nyere fotografier og kunstverk. Andre er ikke lenger underlagt opphavsrett, men de eies av institusjoner som vil krediteres og/eller betales for bruken av dem. Og når du henter bildet fra nettet og siden bruker det i en powerpoint-presentasjon – vil du da betale? Vil du oppgi nettstedet du har hentet det fra? Vil du oppgi hvem som har tatt bildet og hvem som eier verket du viser fram?

Spørsmålene er etiske og politiske, og det å misbruke bilder ved å gjengi dem uten lov, er ikke bare ulovlig, men også etisk problematisk, fordi man ganske enkelt benytter seg av andres eiendom uten å kreditere dem. Det kan blant annet også føre til at eierne blir mer restriktive med å legge dem ut på nett eller til å dele bildene på andre måter. Samtidig er det et stort problem for forskning på kulturgjenstander at tilgangen til bilder av objektene er kostbar, selv om eiene altså ofte er institusjoner som har i oppgave å bevare en kulturarv.

Med tekst er det allment akseptert og en klar norm at man aldri siterer andre uten å kreditere dem for det. En slik standard er dårligere utviklet for fotografier. På den ene siden virker det som om noen tenker at bilder ikke er skapt, men bare viser virkeligheten slik den er, derfor er det det samme hvem som har tatt bildet av smykket fra British Museum eller Barack Obama på talerstolen. Samtidig har bilder en tendens til kun å bli sett som illustrasjoner, som annenhånds i forhold til tekst. Derfor finnes det mange bøker i dag hvor man kan finne forskningsresultater som er svært nøye kildebelagt med hensyn til referanser, mens bildene, som ofte gjør større inntrykk og kan være avgjørende for kunnskapen som formidles, er utilstrekkelig daterte, krediterte og kanskje til og med viser noe annet enn det teksten sier.

Forskning på mennesker og bruk av bilder

Helt sentralt i spørsmålet om etiske implikasjoner ved bruk av bilder, står hensynet til mennesker som blir avbildet. Har man tatt tilstrekkelig hensyn til deres krav på privatliv? Har de samtykket i å bli avbildet og eventuelt gjengitt i andre medier? Er samtykket deres informert, har de skjønt hva det innebærer å bli avbildet? Mange av spørsmålene gjelder all forskning på mennesker. Men det er også noen særegne problemstillinger knyttet til avbildningen av mennesker, som i første rekke dreier seg om avbildningers større nærhet til virkeligheten. Fotografier er tilsynelatende sannere enn det skrevne ord – det er nettopp derfor de brukes i så stor grad i mange typer forskning. Derfor kan det også være langt vanskeligere å bli fotografert og filmet enn å bli sitert. Bilder kan også avsløre ting man ikke selv er klar over, og være svært ubehagelige å bli konfrontert med, ikke minst hvis man vet at de vil bli spredd til andre. Bilder kan også tilsløre og fordreie på måter som oppleves som krenkende på grunn av estetikk og fototeknikk. Men de kan også forandre mening når de settes i nye sammenhenger, og selv om et forskningssubjekt har sagt ja takk til at bilder kan brukes, kan sammenhengen være direkte støtende for personen selv, enten det skyldes teksten som omgir bildet eller andre bilder det plasseres i nærheten av. Det samme gjelder selvsagt for klipping av filmer.

Bruken av bilder i forskning på mennesker har også andre sider enn konsekvensene for personenes privatliv. Det kan reises mange spørsmål rundt det å bruke kameraet til feltarbeid, og hvilke konsekvenser dette har for forholdet mellom den som forsker og de som blir forsket på, samtidig som kamera og film kan være eksepsjonelt gode for å få med detaljer og hendelser som ikke forskeren var klar over da filmen ble tatt. Andre spørsmål handler om fortolkningen av bildematerialet. Om det er i psykologiske eksperimenter eller sosiologiske studier, er bildefortolkningen en  måte å få grep om prosesser som ikke subjektene selv er seg bevisste. Dette kan være et ubetinget gode for forskningen, men ikke nødvendigvis for den som blir avbildet.

Relevante nettsteder

Nettbasert læringsportal ved University of Alabama for vitenskapelig bildeprosessering: http://ori.dhhs.gov/education/products/RIandImages/default.html

JoVe Journal of Visualized Experiments: http://www.jove.com/index.stt

Best Practices for Access to Images: Recommendations for Scholarly Use and Publishing fra Max Planck-Instituttet: http://www.mpiwg-berlin.mpg.de/PDF/MPIWGBestPracticesRecommendations.pdf