En forskningsetisk utfordring er at fengselet ikke bare holder de innsatte inne, men også ofte holder offentligheten ute. Dessverre er det mange eksempler på at dette har blitt utnyttet av enkelte forskere. Spesielt innenfor medisinsk forskning er det eksempler på at fanger er blitt misbrukt i forskningsøyemed. Men også for samfunnsforskere byr forskning på innsatte i fengsel på spesielle forskningsetiske utfordringer.

En forskningsetisk utfordring er mulighetene for kunne innhente fritt og informert samtykke til deltakelse fra personer som befinner seg i en situasjon hvor deres frihet er begrenset. Forskning som foregår i et fengsel, og i andre institusjoner eller en i behandlingssituasjon, stilles overfor skjerpede krav til å sikre frivillighet fordi det kan være usikkerhet knyttet til hvorvidt deltakerne har følt seg presset til å delta. Det er derfor ønskelig at informasjon om prosjektet formidles direkte fra prosjektets ledelse for å skille forskingsprosjektet fra annen aktivitet som foregår i fengselet. Det er også viktig at det klart fremgår at fengselsledelsen ikke legger føringer på om innsatte skal delta eller ikke.

En tredje utfordring er faren for at forskere overbelaster institusjonen og trekker ressurser vekk fra annen virksomhet. Norske fengsler opplever en relativt stor pågang av forskere som ønsker å få tilgang til de innsatte. Fengselsledelsen og kriminalomsorgen fungerer i den forbindelse som viktige portvakter, som vurderer og eventuelt godkjenner slike henvendelser. En slik vurdering må alltid ta stilling til om verdien av forskningsprosjektet kan rettferdiggjøre den belastningen som prosjektet innebærer for de involverte parter (både ansatte og innsatte). Derfor er det viktig at forskningsprosjektet utformes slik at belastningen blir minst mulig for både innsatte og ansatte.

En ytterligere utfordring er det faktum at det er en høyere andel av personer med lesevansker og språkproblemer blant innsatte enn i befolkningen for øvrig. Psykiske problemer og rusproblemer er også mer utbredt. Det er viktig å ta hensyn til disse forholdene både når man rekrutterer deltakere til forskningsprosjektet og når man gjennomfører et forskningsprosjekt i fengsel. For eksempel er det viktig at informasjon formidles på en slik måte at man er sikker på at informasjonen blir forstått og at kravet om informert samtykke er innfridd.

På tross av disse utfordringene er det viktig at innsatte ikke ekskluderes fra forskning og fra gevinstene ved forskning. Generelt kan forskning på innsatte legitimeres dersom

  • forskningen ikke kan gjennomføres på andre grupper;
  • det er sannsynlig at innsatte vil ha nytte av forskningen;
  • risikoen for uheldige effekter av forskningen er lav.