[Den følgende teksten er et eksempel eller "case", som kan tjene som utgangspunkt for refleksjon og diskusjon. Noen eksempler kan være basert på reelle hendelser, mens andre er fiksjonelle fremstillinger.]

Det er ikke bare vestlige bedrifter som flagger ut sin produksjon av varer og tjenester til andre verdensdeler. Også aktørene bak kliniske medisinforsøk nyter godt av det globale markedets muligheter. I en rapport publisert i februar 2009 i The New England Journal of Medicine har forskere fra Duke Clinical Research Institute påvist at forsøkene flyttes ut i rekordfart. Dette byr på både etiske og vitenskapelige utfordringer. Forskerne har blant annet undersøkt kliniske forsøk utført av USAs 20 største medisinske selskaper. En analyse av 300 rapporter i tiårsperioden 1995 til 2005 viste en dobling av forsøkssteder utenfor USAs grenser. Testingen foregår nå hovedsakelig i tidligere Øst-Europa, Russland, Afrika og Asia.

Etableringen av nye avdelinger av amerikanske US Food and Drug Administration (FDA), som følger opp etiske forsøk på mennesker, har dessuten vokst med 15 prosent utenfor USA. Antall FDAs i USA er redusert 5 prosent i samme periode, kan forskerne påvise. Ifølge forskerne er den tiltagende globaliseringen av medisinske forsøk et relativt nytt fenomen, som verdenssamfunnet bør vie større oppmerksomhet fremover.

Årsakene til at forsøkene utflagges, er mange. Ikke overraskende er det langt billigere å utføre forsøk i andre verdensdeler. Kostnadene per deltaker i India er kun en tidel av utgiftene i USA, sier Seth Glickmann, lederen for forskergruppen i en pressemelding. Lønnsutgiftene til det lokale helsepersonellet er langt lavere enn i Vesten. Videre har man større tilgang til forsøkspersoner i overbefolkede utviklingsland. En annen viktig faktor er et tidkrevende kontrollsystem av reguleringsvillige institusjoner og tilsyn i rike, vestlige land. I utviklingslandene er reguleringsbarrierene langt lavere, og forsøkene kan gjennomføres i et langt raskere tempo. Utflaggingen har også noen positive sider. Det er bra at dette kanskje er den eneste muligheten helsepersonellet i utviklingsland får til å utføre forskning.

Drøft denne situasjonen i lys av prinsippet om sårbarhet. Prøv også å identifisere hvilke mekanismer som burde installeres for å beskytte grupper av mennesker som har behov for særskilt beskyttelse.

Caset er hentet fra I. Haraldsen, "Tester medisiner i fattigere land", publisert på forskning.no februar 2009 (http://www.forskning.no/artikler/2009/februar/211916